Postgangen Stavanger-Trondheim (Kystpostruten): Forskjell mellom sideversjoner

Postgangen Stavanger-Trondheim (Kystpostruten) (vis kilde)

Sideversjonen fra 26. feb. 2012 kl. 07:46

2 982 byte lagt til , 26. feb. 2012

ingen redigeringsforklaring

Dag Bjørnland

1 569

redigeringer

@@ Linje 211: / Linje 211: @@
 Kristiansund fikk fastlandsforbindelse først på 1990-tallet. I 1992 ble fastlandsforbindelsen kjent som Krifast åpnet. Øya Frei ble knyttet til Bergsøy med en lengre undersjøisk tunnel. Vestover mot Molde ble det bygd hengebro, og østover mot Tingvoll ble det bygd flytebro. Fra Kristiansund og Molde ble det da bare Halsafjorden som stengte for fast veiforbindelse med Trondheim.
 Mot slutten av 2009 ble en lengre undersjøisk tunnel åpnet mellom Kristiansund og Averøya. Derfra fører den spektakulære Atlanterhavsveien over til fastlandet, og Kristiansund og Molde er forbundet med vei også over Averøya.
+Strekningen var på 186 km. Det var en kort ridetur for postrytteren fra Tingvoll over til Bølset, før det bar med båt gjennom Nesøyeidet til Kvanne. Derfra var det kjørevei til Trondheim, men tre elver måtte passeres med ferge. Det var fem poståpnerier på ruten, og det kan ha vært femten postgårder.
+Etter Kvanne gikk postveien til Skei gjennom Surnadalen. Veien tok seg frem i slakt og fint terreng langs Surna, men ved Røv hvor det var gjesgiveri, se bilde 1, måtte den veifarende ta ferge over Surna og derfra reise på nordsiden inn i Rindal. Fra Rindal kom postveien inn i Meldal ved Garberg, det høyeste punktet på postveien mellom Molde og Trondheim.
+Etter Garberg fortsatte veien nordover langs Orkla til Årlivoll i Orkdal hvor det var ferge til Svorkmo. Da fergeleiet ble ødelagt av en flom i 1807, ble postveien lagt om og passerte Orkla lengre syd ved Meldal (ferge) før postveien fortsatte nordover til Svorkmo. I 1813 ble det bygd bro over Orkla ved Meldal.
+Etter Fannrem hvor det var gjestgiveri, gikk postveien opp de bratte Sundlibakkene, over til Buvika i Skaun og frem til Sundet fergested, hvor den reisende krysset Gaula med ferge. Derfra var det bare et kort veistykke før postveien møtte kongeveien mellom Kristiania og Trondheim ved Kastberga. Derfra gikk veien over Byåsen og inn i Trondheim over Ilevollen. Trondheim hadde på den tiden et godt beskyttet beliggenhet mellom Nidelven på den ene siden og kysten på den andre. Landtungen var befestet ved Ilevollen, og den reisende som skulle til Trondheim passerte derfor gjennom befestet vollport. Innenfor fortsatte veien som Kongens gate, se tredje bildet. For en mer detaljert gjennomgang viser vi til løype 6.
+Kartet over Norges hovedveier i 1830 viser god overensstemmelse med beskrivelsen vi har gitt ovenfor.
+Under kongeferdene i Norge benyttet de danske kongene i forskjellig grad landforbindelsen mellom Trondheim og Møre. Kong Kristian V (regjeringstid 1670-1699) reiste i Norge 1685. Fra Trondheim red han til Sundet fergested, men tok deretter båt til Orkanger. Etter å ha blitt satt over Orkla fortsatte kongen ferden til hest frem til Surnadalsøra. Derfra ble han transportert over fjorden til Tingvoll-halvøya og tok seg frem til hest over halvøya, før han ble satt over Tingvollfjorden. Dermed var det stort sett slutt med ridning, og kongen fortsatte ferden langs kysten til Bergen med båt.
+Kong Fredrik IV, som reiste i 1704 og regjerte mellom 1699 og 1730, kom nordover fra Bergen, og ser ut til å ha benyttet samme vei som kong Kristian V benyttet mellom Trondheim og Surnadalsøra. Veien hadde i mellomtiden blitt noe utbedret, og kongen benyttet hest og vogn. Han hadde imidlertid ikke mye til overs for standarden på veien.
+Kong Kristian VI som reiste i 1733 og regjerte mellom 1730 og 1746, foretrakk sjøreise mellom Trondheim og Stavanger. Kanskje var han blitt betenkt over standarden på veien etter å ha lest referater fra sine forgjengere.