Postgangen Stavanger-Trondheim (Kystpostruten): Forskjell mellom sideversjoner

Postgangen Stavanger-Trondheim (Kystpostruten) (vis kilde)

Sideversjonen fra 27. feb. 2012 kl. 20:15

8 byte lagt til , 27. feb. 2012

ingen redigeringsforklaring

Dag Bjørnland

1 569

redigeringer

@@ Linje 86: / Linje 86: @@
 [[Bilde:Kong Kristian VI i Mannseidet.jpg|thumb|Kong Christian VI med følge forserer Mannseidet (Kopi av bilde fra reisebeskrivelsen fra turen i 1733. Motivet er tegnet av ukjent kunstner i kongens følge)]]
-Når en konge tok over kongemakten, hendte det at han foretok en lengre reise i Norge, for å la seg hylle av sine undersåtter og for å lære litt om det landet han var satt til å styre over. Det kunne også hende at kongen var interessert i å studere for eksempel hvordan post-og skyssvesenet virket. Den som spesielt er interessert i skyssordning kan finne materiale i lokalhistoriewiki skyssplikt og Skrimstad skysstasjon og gjestgivergård. Lengre nord enn til Trondheim gikk ikke kongeturene.
+Når en konge tok over kongemakten, hendte det at han foretok en lengre reise i Norge, for å la seg hylle av sine undersåtter og for å lære litt om det landet han var satt til å styre over. Det kunne også hende at kongen var interessert i å studere for eksempel hvordan post-og skyssvesenet virket. Den som spesielt er interessert i skyssordning kan finne materiale i lokalhistoriewiki [[skyssplikt]] og [[Skrimstad skysstasjon og gjestgivergård]]. Lengre nord enn til Trondheim gikk ikke kongeturene.
 Under de kongeferdene i Norge som er  omtalt i artiklene om postgangen, gjorde de dansk-norske kongene bare én unntagelse fra regelen om å seile sammenhengende langs Vestlandet. Seilasen på Stadhavet kunne være farefull, og kongene foretrakk å gå i land på Stadlandet og benytte en ridevei som fantes over Mannseidet.