1 569
redigeringer
Postgangen Stavanger-Trondheim (Kystpostruten) (vis kilde)
Sideversjonen fra 29. feb. 2012 kl. 13:17
, 29. feb. 2012ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 127: | Linje 127: | ||
Etter Ølfarnes fulgte en landetappe rundt kysten til Helvik, også i Kvinnherad. Hardangerfjorden sto for tur, og posten ble transportert over til Husa på vestsiden av Kvinnheradsfjorden, men fortsatt i Kvinnherad. Der ble det i 1859 etablert poståpneri på Roaldtveit. Hele strekningen mellom Sandeid og Husa kan ha vært omtrent 60 km, med 7 postgårder når Husa medregnes. | Etter Ølfarnes fulgte en landetappe rundt kysten til Helvik, også i Kvinnherad. Hardangerfjorden sto for tur, og posten ble transportert over til Husa på vestsiden av Kvinnheradsfjorden, men fortsatt i Kvinnherad. Der ble det i 1859 etablert poståpneri på Roaldtveit. Hele strekningen mellom Sandeid og Husa kan ha vært omtrent 60 km, med 7 postgårder når Husa medregnes. | ||
Strekningen mellom Sandeid og Husa er interessant av flere grunner. Den viser hvordan Postverket valgte landetapper der det var mulig, var påpasselig med å velge gunstige sjøetapper for overfart og må samtidig ha prøvd å minimere total transportdistanse. Ifølge hovedveikartet til Statens vegvesen for 1830 har ruten posten tok, de eneste hovedveiene som er avmerket fra denne delen av landet.[[Bilde:Baroniet Rosendal 1705.jpg|thumb| | Strekningen mellom Sandeid og Husa er interessant av flere grunner. Den viser hvordan Postverket valgte landetapper der det var mulig, var påpasselig med å velge gunstige sjøetapper for overfart og må samtidig ha prøvd å minimere total transportdistanse. Ifølge hovedveikartet til Statens vegvesen for 1830 har ruten posten tok, de eneste hovedveiene som er avmerket fra denne delen av landet.[[Bilde:Baroniet Rosendal 1705.jpg|thumb|Utsyn mot baroniet Rosendal (Kopi av maleri utført av Hans Sager, 1705)]] | ||
Av boken ''Kongeferder i Norge gjennom 300 år'' skrevet av Anne-Mette Nielsen fremgår det at kong Christian V (regjeringstid 1670-1699) under sin Norgesreise i 1685 på strekningen Bergen-Stavanger bare reiste landverts (red) mellom Ølen og Sandeid. Senere kongeferder foregikk sjøverts mellom Bergen og Stavanger. Dette sier mye om de manglende landverts forbindelsene på strekningen. Om veien mellom Sandeid og Ølen ikke hadde eksistert, måtte forbindelsen mellom Stavanger og Bergen ha foregått sjøverts langs en værhard og farefull kyst og ikke skjermet bak øyer lengre inne i landet. | Av boken ''Kongeferder i Norge gjennom 300 år'' skrevet av Anne-Mette Nielsen fremgår det at kong Christian V (regjeringstid 1670-1699) under sin Norgesreise i 1685 på strekningen Bergen-Stavanger bare reiste landverts (red) mellom Ølen og Sandeid. Senere kongeferder foregikk sjøverts mellom Bergen og Stavanger. Dette sier mye om de manglende landverts forbindelsene på strekningen. Om veien mellom Sandeid og Ølen ikke hadde eksistert, måtte forbindelsen mellom Stavanger og Bergen ha foregått sjøverts langs en værhard og farefull kyst og ikke skjermet bak øyer lengre inne i landet. | ||