Postgangen Stavanger-Trondheim (Kystpostruten): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 208: Linje 208:
Næringsinteresser hadde utover på 1700-tallet begynt å bli viktigere ved myndighetenes vurdering av postruter, og i 1759 ble det opprettet en ukentlig postrute mellom Trondheim, Christiansund og Molde. Ved Tingvoll med poståpneri delte ruten seg i en gren til Christiansund og en gren til Molde. Neste skritt var videreføring av postruten frem til Bergen og Stavanger, det skjedde i 1785. I 1792 ble det opprettet direkte postrute mellom Molde og Christiansund med ridende post mellom Heggem og Torvik og båtferd videre til Christiansund. Fra da av ble Heggem det nye knutepunktet for Postverket. I Heggem var det også skysstasjon. Nordover fra Tingvoll var det et kort stykke med vei frem til Bergem og lang båtferd til Christiansund.
Næringsinteresser hadde utover på 1700-tallet begynt å bli viktigere ved myndighetenes vurdering av postruter, og i 1759 ble det opprettet en ukentlig postrute mellom Trondheim, Christiansund og Molde. Ved Tingvoll med poståpneri delte ruten seg i en gren til Christiansund og en gren til Molde. Neste skritt var videreføring av postruten frem til Bergen og Stavanger, det skjedde i 1785. I 1792 ble det opprettet direkte postrute mellom Molde og Christiansund med ridende post mellom Heggem og Torvik og båtferd videre til Christiansund. Fra da av ble Heggem det nye knutepunktet for Postverket. I Heggem var det også skysstasjon. Nordover fra Tingvoll var det et kort stykke med vei frem til Bergem og lang båtferd til Christiansund.


Christiansunde var den største byen i amtet med 1 624 innbyggere i 1801, omtrent dobbelt så mange som i Molde. Det ble i 1806 sendt 6 528 brev fra byen eller 4,1 brev per innbygger, noe mindre enn fra Molde. Christiansund fikk kjøpstadsrettigheter (bystatus) i 1742 og er oppkalt etter kong Christian VI (regjeringstid 1730-1746). Byen ble sentrum for tilvirkning og eksport av sild og annen fisk. Spesielt ble Christiansun kjent for tilvirkning og eksport av klippfisk. Dette stimulerte sjøfarten, og byen ble sjøfartsby med egen flåte.
Christiansund var den største byen i amtet med 1 624 innbyggere i 1801, omtrent dobbelt så mange som i Molde. Det ble i 1806 sendt 6 528 brev fra byen eller 4,1 brev per innbygger, noe mindre enn fra Molde. Christiansund fikk kjøpstadsrettigheter (bystatus) i 1742 og er oppkalt etter kong Christian VI (regjeringstid 1730-1746). Byen ble sentrum for tilvirkning og eksport av sild og annen fisk. Spesielt ble Christiansun kjent for tilvirkning og eksport av klippfisk. Dette stimulerte sjøfarten, og byen ble sjøfartsby med egen flåte.


Det kan være belysende å nevne hvordan nye byer normalt måtte kjempe for å få rettigheter som kjøpstad i den merkantilistiske tidsperioden. Da Christiansun på 1600-tallet ble et stadig viktigere tettsted i handel med fisk og andre varer, ble folk i Trondheim misunnelige. De mente å ha monopol på slik handel. I 1682 fikk de kongemakten til blant annet å bestemme at borgerne som drev handel i Christiansund og Molde, enten fysisk måtte flytte til Trondheim eller måtte bygge et like godt hus i Trondheim som de allerede hadde på hjemstedet. Disse og andre konkurranseinnskrenkende bestemmelser ble i praksis ikke overholdt, og siden utviklingen var i ferd med å løpe fra merkantilismen, fikk både Christiansund og Molde rettigheter som kjøpstad i 1742. Flere kjøpsteder enn Molde og Christiansund måtte kjempe seg til anerkjennelse på samme måte. Stavanger er som vist i denne postruten, et eksempel på den samme politikken.[[Bilde:Gjestgiverstedet Røv i Surendalen.jpg|thumb|Gjestgiverstedet Røv i Surendalen(fotograf)]]
Det kan være belysende å nevne hvordan nye byer normalt måtte kjempe for å få rettigheter som kjøpstad i den merkantilistiske tidsperioden. Da Christiansund på 1600-tallet ble et stadig viktigere tettsted i handel med fisk og andre varer, ble folk i Trondheim misunnelige. De mente å ha monopol på slik handel. I 1682 fikk de kongemakten til blant annet å bestemme at borgerne som drev handel i Christiansund og Molde, enten fysisk måtte flytte til Trondheim eller måtte bygge et like godt hus i Trondheim som de allerede hadde på hjemstedet. Disse og andre konkurranseinnskrenkende bestemmelser ble i praksis ikke overholdt, og siden utviklingen var i ferd med å løpe fra merkantilismen, fikk både Christiansund og Molde rettigheter som kjøpstad i 1742. Flere kjøpsteder enn Molde og Christiansund måtte kjempe seg til anerkjennelse på samme måte. Stavanger er som vist i denne postruten, et eksempel på den samme politikken.[[Bilde:Gjestgiverstedet Røv i Surendalen.jpg|thumb|Gjestgiverstedet Røv i Surendalen(fotograf)]]
   
   
Antall brev sendt fra Borgund, Christiansund og Molde i 1806 utgjorde til sammen 17 667, som er litt mindre enn antall brev sendt fra for eksempel Halden. Sannsynligvis var postomfanget i postruten beskjedent frem til unionen med Danmark ble oppløst i 1814.
Antall brev sendt fra Borgund, Christiansund og Molde i 1806 utgjorde til sammen 17 667, som er litt mindre enn antall brev sendt fra for eksempel Halden. Sannsynligvis var postomfanget i postruten beskjedent frem til unionen med Danmark ble oppløst i 1814.
1 569

redigeringer