1 569
redigeringer
Postgangen Stavanger-Trondheim (Kystpostruten) (vis kilde)
Sideversjonen fra 9. mar. 2013 kl. 19:22
, 9. mar. 2013ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 52: | Linje 52: | ||
Jens Schanche ble i 1758 utnevnt i en ny stilling som kontrollør av postvirksomheten. Han gjorde mye for å få driften mer effektiv, og han samarbeidet med generalveimesteren. De gjorde opptakten til en større modernisering av veiene. Dette skjedde også i Hordaland, spesielt i årene mellom 1780 og 1804. Detaljene i veibyggingen blir behandlet i de enkelte kapitlene. I boken ''Det norske veivæsens historie i tidsrommet 1820-1896'' finnes kart over hovedveiene i 1830. Noen av hovedveiene kan ha vært rideveier uten at det er angitt på kartet. Mellom Stavanger og Bergen fantes få veistrekninger, og mellom Bergen og Trondhjem var veistrekningene mange steder brutt av sjø, fjord og elv. Større fart i veibygging på Vestlandet kom ikke før i siste halvdel av 1700-tallet. | Jens Schanche ble i 1758 utnevnt i en ny stilling som kontrollør av postvirksomheten. Han gjorde mye for å få driften mer effektiv, og han samarbeidet med generalveimesteren. De gjorde opptakten til en større modernisering av veiene. Dette skjedde også i Hordaland, spesielt i årene mellom 1780 og 1804. Detaljene i veibyggingen blir behandlet i de enkelte kapitlene. I boken ''Det norske veivæsens historie i tidsrommet 1820-1896'' finnes kart over hovedveiene i 1830. Noen av hovedveiene kan ha vært rideveier uten at det er angitt på kartet. Mellom Stavanger og Bergen fantes få veistrekninger, og mellom Bergen og Trondhjem var veistrekningene mange steder brutt av sjø, fjord og elv. Større fart i veibygging på Vestlandet kom ikke før i siste halvdel av 1700-tallet. | ||
== Byene Stavanger, Bergen og | == Byene Stavanger, Bergen og Trondhjem == | ||
I 1801 var [[Bergen]] Norges største by med vel 18 000 innbyggere, dobbelt så mange innbyggere som [[Christiania]], som kom på andreplassen. [[Trondhjem]] med vel 8 800 innbyggere kom på tredjeplassen med bare 100 innbyggere færre enn Christiania. [[Stavanger]] var bare en mellomstor norsk by med 2 500 innbyggere. De tre byene er også omtalt i andre postartikler, se [[Postgangen 1647-1814 i Norge|samkult1]] for en oversikt over alle artiklene.<br /> | I 1801 var [[Bergen]] Norges største by med vel 18 000 innbyggere, dobbelt så mange innbyggere som [[Christiania]], som kom på andreplassen. [[Trondhjem]] med vel 8 800 innbyggere kom på tredjeplassen med bare 100 innbyggere færre enn Christiania. [[Stavanger]] var bare en mellomstor norsk by med 2 500 innbyggere. De tre byene er også omtalt i andre postartikler, se [[Postgangen 1647-1814 i Norge|samkult1]] for en oversikt over alle artiklene.<br /> | ||
| Linje 101: | Linje 101: | ||
== Strekningen Stavanger-Sandeid-Husa == | == Strekningen Stavanger-Sandeid-Husa == | ||
Den gjennomgående postruten som ble vedtatt opprettet fra 1785, gikk fra Stavanger over Rennesøy og Finnøy til Knutsvik, deretter over Jelsa til Sandeid. Samkultgruppen kjenner ikke i detalj traseen, men denne strekningen kan ha vært på omtrent 80 km med 7 postgårder når Sandeid regnes med. Det kan være at postføreren transporterte postsekken over land både på Rennesøy og på Finnøy. Det er slik | Den gjennomgående postruten som ble vedtatt opprettet fra 1785, gikk fra Stavanger over Rennesøy og Finnøy til Knutsvik, deretter over Jelsa til Sandeid. Samkultgruppen kjenner ikke i detalj traseen, men denne strekningen kan ha vært på omtrent 80 km med 7 postgårder når Sandeid regnes med. Det kan være at postføreren transporterte postsekken over land både på Rennesøy og på Finnøy. Det er slik samkultgruppen har markert ruten på kartkopien.<br /> | ||
Boken som Finn Erhard Johannessen skrev om Postverkets historie gjennom 350 år, omtaler Vikedal som poststed, mens den kulturhistoriske veiboken om Hordaland benytter Sandeid som poststed. Sandeid ligger litt lenger inne i Sandeidfjorden enn Vikedal. Siden posten kom med båt, benytter | Boken som Finn Erhard Johannessen skrev om Postverkets historie gjennom 350 år, omtaler Vikedal som poststed, mens den kulturhistoriske veiboken om Hordaland benytter Sandeid som poststed. Sandeid ligger litt lenger inne i Sandeidfjorden enn Vikedal. Siden posten kom med båt, benytter samkultgruppen Sandeid.<br /> | ||
Postruten gjennom Boknafjorden går forbi nasjonalt betydningsfulle fortidsminner. En av øyene i Rennesøy kommune er Mosterøy. Der ligger Utstein kloster, i sin tid et meget rikt kloster. Sannsynligvis ble klosteret bygd opp av deler av Harald Hårfagres kongsgård, som han benyttet etter slaget ved Hafrsfjord i 872. Klosteret var ferdig bygd omkring 1260. Bygningene har blitt holdt ved like og er nå en turistattraksjon. | Postruten gjennom Boknafjorden går forbi nasjonalt betydningsfulle fortidsminner. En av øyene i Rennesøy kommune er Mosterøy. Der ligger Utstein kloster, i sin tid et meget rikt kloster. Sannsynligvis ble klosteret bygd opp av deler av Harald Hårfagres kongsgård, som han benyttet etter slaget ved Hafrsfjord i 872. Klosteret var ferdig bygd omkring 1260. Bygningene har blitt holdt ved like og er nå en turistattraksjon. Finnøy har også en rik samling fortidsminner. Av ni middelalderkirker i Rogaland, finnes to i Finnøy kommune. Kommunen har også en renessansekirke fra 1600-tallet.<br /> | ||
Finnøy har | Rennesøy og Finnøy kommuner har rikt jordsmonn og er kjente jordbrukskommuner. Rennesøy og Finnøy var like til nylig skilt fra veinettet i Rogaland. Rennesøy fikk for noen år siden fast veiforbindelse med Stavanger. Forbindelsen er kjent som Rennfast. Alle bebodde øyer i kommunen, bortsett fra én, er nå knyttet sammen med broer og undersjøiske tunneler. I 2009 ble så Finnøy knyttet sammen med Rennesøy gjennom en undersjøisk tunnel. Dette anlegget er kjent som Finnfast. Det er trolig bare et tidsspørsmål før det blir fast veiforbindelse helt over til Ryfylke. [[Bilde:Skånevik.jpg|thumb|Utsyn mot Skånevik. (Kopi av maleri av Lars Hertervik, 1855)]]<br /> | ||
Etter Finnøy fulgte en båtetappe til Knutsvik som ligger idyllisk til på Jøsneset i Hjelmeland kommune. Der lå på 1700-tallet sorenskrivergården. Deretter fulgte nok en båtetappe over til Jelsa. Jelsa var et lite strandsted i Jelsafjorden i Suldal kommune med røtter helt tilbake til vikingtiden. I unionstiden hadde stedet en viktig rolle som naturlig stoppested for skuter som skulle innover i fjordene og tilbake. Fra Jelsa fulgte så en lengre båtetappe til Sandeid innerst i Sandeidfjorden. Sandeid er i dag et tettsted i Vindafjord kommune, som er en sammenslutning av flere områder.<br /> | |||
I veikartet som Statens vegvesen har laget over hovedveier i 1830, finnes ikke noen veier avmerket i omegnen av postruten. I Ryfylke er det i dag et omfattende veinett, men det er fortsatt skåret over av flere fjorder.<br /> | |||
Fra Sandeid gikk posten over land forbi Ølen til Silde i Etne, deretter over fjellet til Leknes i Skånevik for så å passere Skånevikfjorden over til Ølfarnes i Kvinnherad. I boken om Sunnhordland av Finn Nitter d.e. skriver forfatteren at veien over Skånevikfjellet ikke var farbar med hjulredskap, vanskelig nok med kløv.Etter Ølfarnes fulgte en landetappe rundt kysten til Helvik, også i Kvinnherad. Hardangerfjorden sto for tur, og posten ble transportert over til Husa på vestsiden av Kvinnheradsfjorden, men fortsatt i Kvinnherad. Der ble det i 1859 etablert poståpneri på Roaldtveit. Hele strekningen mellom Sandeid og Husa kan ha vært omtrent 60 km, med 7 postgårder når Husa medregnes.<br /> | |||
Strekningen mellom Sandeid og Husa er interessant av flere grunner. Den viser hvordan Postverket valgte landetapper der det var mulig, var påpasselig med å velge gunstige sjøetapper for overfart og må samtidig ha prøvd å minimere total transportdistanse. Ifølge hovedveikartet til Statens vegvesen for 1830 har ruten posten tok, de eneste hovedveiene som er avmerket fra denne delen av landet.[[Bilde:Baroniet Rosendal 1705.jpg|thumb|Utsyn mot baroniet Rosendal (Kopi av maleri utført av Hans Sager, 1705)]]<br /> | |||
Av boken ''Kongeferder i Norge gjennom 300 år'' skrevet av Anne-Mette Nielsen fremgår det at kong Christian V (regjeringstid 1670-1699) under sin Norgesreise i 1685 på strekningen Bergen-Stavanger bare reiste landverts (red) mellom Ølen og Sandeid. Senere kongeferder foregikk sjøverts mellom Bergen og Stavanger. Dette sier mye om de manglende landverts forbindelsene på strekningen. Om veien mellom Sandeid og Ølen ikke hadde eksistert, måtte forbindelsen mellom Stavanger og Bergen ha foregått sjøverts langs en værhard og farefull kyst og ikke skjermet bak øyer lengre inne i landet.<br /> | |||
Fra Sandeid var det som nevnt foran, landpost frem til Skånevik. Et sted på denne ruten kom man over fra Agdesiden stift til Bergenhus stift, og området for myndighet skiftet følgelig mellom to stiftamtmenn. En stiftamtmann var øverste statlige, sivile tjenestemann i sitt hovedamt.<br /> | |||
Posten passerte på strekningen storgårder og flere steder som i dag gir den reisende historisk opplevelse. Under seilasen over Skånevikfjorden passerte postføreren restene av Halsnøy kloster, som var et av landets største og viktigste klostre i middelalderen. I dag er det bare ruiner tilbake. Innenfor Hellvik ligger baroniet Rosendal, en gang et adelig sete, nå en stiftelse. Den vakre hovedbygningen er trolig fra 1660-1665.<br /> | |||
Posten passerte på strekningen storgårder og flere steder som i dag gir den reisende historisk opplevelse. Under seilasen over Skånevikfjorden passerte postføreren restene av Halsnøy kloster, som var et av landets største og viktigste klostre i middelalderen. I dag er det bare ruiner tilbake. Innenfor Hellvik ligger baroniet Rosendal, en gang et adelig sete, nå en stiftelse. Den vakre hovedbygningen er trolig fra 1660-1665. | |||
Hele strekningen mellom Stavanger og Husa kan ha vært på 140 km med 14 postgårder. | Hele strekningen mellom Stavanger og Husa kan ha vært på 140 km med 14 postgårder. | ||