Posthistorie i Skedsmo: Forskjell mellom sideversjoner

Posthistorie i Skedsmo

 

For noen steder som lå langs denne ruten, ble det organisert såkalte [[poståpnerier]], som hadde nøkkel til postsekken og kunne formidle brev lokalt.</onlyinclude>

 

I [[1701]] omtales både gårdene [[Slogum]] og [[Løchen]] som postgårder, og i [[1717]] er [[Lahaug gård]] med bruker [[Børger Lahaug]] nevnte som postgård. [[Nordvollen gård]] var postgård frem til 1837 da åpneriet ble flyttet til [[Kragerud gård]]. Senere var det poståpneri på [[skysstasjon]]en på [[Skrimstad gård]]. I postfortegnelsen av 1848 er Skedsmo Poståbneri nevnt under Christiania Postkontor.

Den første postbonden vi hører om i [[Skedsmo]], er [[Poffvel Kius]]. Han fikk bevilgning i [[1662]] etter at postbonde [[Peder Stensøen]] i [[Akers Herred]] hadde anmodet om det.  Stensøen syntes nok at hans etappe var for lang. Kius skulle bære posten fra sin gård til Mo gård i [[Sørum]]. Dermed ble Stensøens etappe halvert.   

Det ble stilt strenge krav til postbonden. Når [[posthorn]]et lød, og postsekken kom, pliktet han uten opphold å bringe posten videre. Mann og hest skulle stå klar, og de som var betrodd å ta ut og legge i brev, [[poståpner]]ne, skulle gjøre dette umiddelbart. Det var forbudt for postbonden å benytte barn eller kvinner som postbærere. Ekspresspost måtte ikke bæres til fots. Dog sto det i instruksen at ”Bipost føres ved gaaende bud af de bedste husmænd”. Postbonden fikk ingen lønn, men hadde visse privilegier som fritak for utskrivning til militærtjeneste og til å stille [[skysshester]] m.v. Alfred Høgslund har nedtegnet følgende om Skrimstad poståpneri: ''Fra Skrimstad skydsstation og Poståbneri modtages Post til Thien i Fedt, og Christoffer Olsen Berger uttjente sin verneplikt som postbærer, han var bevæpnet med stor lad Pistol og Bajonet. Men det var en uhyggelig tjeneste, da det ofte var om natten han måtte gå den stille uhyggelige vei over Asakmoen i Skedsmo til Thien i Fedt og tilbake igjen''. Posten ble i lang tid fraktet til fots eller på hesteryggen, men så ble postsekken for tung, og man måtte benytte en kjøredoning. Spesielle [[postvogn]]er ble etter hvert laget.

Da [[Hovedbanen]] mellom Christiania og [[Eidsvoll]] ble etablert i [[1854]], ble posten sendt med jernbanen.  Dette førte til en ny struktur for postombæringen. Poståpnerier ble etablert i forbindelse med jernbanestasjonene på Romerike.   

==Skedsmo poståpneri i Leirsund==

[[Skedsmo poståpneri]] ble lagt til [[Leirsund gård]] [[1. april]] [[1869]]. I [[1881]] ble åpneriet flyttet til den såkalte Heisvillaen. Her var [[Elise Theodora Heiss]] poståpner fram til [[1905]] da poståpneriet ble flyttet til [[Leirsund stasjon]]. Årlig lønn var kr. 340,-.  Heisvillaen står fortsatt på stedet. I forbindelse med at villaen ble solgt i 2007, ble det funnet flere gamle postprotokoller fra 1880-tallet på loftet. I den første tiden kan det synes som om folk måtte hente posten selv på postkontoret idet lokale budruter først ble etablert tidlig på 1900-tallet.  I 1906 ble det etablert to [[landpostbudruter]], nemlig Leirsund - Kjellerholen og Leirsund - Skedsmokorset – Branderud. I [[1902]] ble navnet endret til [[Leirsund poståpneri]].   

I [[1908]] ble det sendt om lag 18000 brev fra dette poståpneri. Leirsund poståpneri har senere vært lokalisert på forskjellige plasser nær stasjonen. Det siste åpneriet var i [[Sundveien]] fra [[1968]] til nedleggelsen [[30. juni]] [[1997]].

Historien om Strømmen postkontor starter i [[Rælingen]]. Her ble det etablert poståpneri i [[1851]].  Dette åpneriet betjente også [[Strømmen]] og hadde bipostrute både til Skedsmo poståpneri, Fedt og Enebakk. Hvor åpneriet i Rælingen var lokalisert, er uvisst. I 1855 ble åpneriet flyttet til Strømmen stasjon. Stasjonsmesteren var postmester. Her ble det etablert landpostbudrute i [[1907]] på strekningen Strømmen - Lahaug. Med de tidligere nevnte landpostbudruter fra Leirsund var således hele Skedsmo bygd dekket. Etter hvert ble poståpneriene flyttet ut fra jernbanestasjonene, og private ble ansatt som postmestere.  

I Strømmen ble fru [[Marie Hoberg]] ansatt som postmester i [[1921]], og postkontoret ble flyttet til [[Strømsveien 52]] hvor åpneriet var frem til [[1950]]. I 1922 ble navnet endret til Strømmen poståpneri, og i [[1948]] fikk åpneriet status som postkontor.  

Ved Strømmen postkontor ble det i 1908 ekspedert 58 200 brev, og i 1948 var dette steget til nær 200 000 brev. Dette gjenspeiler på en tydelig måte utviklingen i vårt distrikt i første halvdel av 1900-tallet.

[[Lille Strøm Poståbneri]] ble opprettet i [[1870]] med virksomhet på jernbanestasjonen som da var flyttet til Lillestrøm-siden av [[Nitelva]]. I [[1881]] ble navnet skrevet Lillestrøm Poståbneri. Poståpneriet ble i [[1890]] flyttet til [[Foseidgården]] i [[Storgaten 5.]] Status for åpneriet ble endret til postkontor i [[1892]]. Fra [[1895]] ble det etablert postombæring på stedet.  

Lillestrøm postkontor har hatt en omflakkende tilværelse. I [[1927]] flyttet kontoret til [[Post- og telegrafbygningen]] i [[Storgaten 7]], i 30-årene holdt det til i gamle [[Kirkegatens skole]], i [[1944]] i [[Lillestrøm bilcentral]], [[Nittedalsgt. 4]], og i [[1951]] var det tilbake i Kirkegatens skole i [[Kirkegaten 4]]. I [[1955]] flyttet postkontoret til nytt posthus i [[Voldgaten]]. I [[1998]] ble kontoret oppgradert til [[postsenter]]. I [[2010]] er Lillestrøm postsenter lokalisert i [[A.Thidemansgate]].

Skedsmokorset fikk poståpneri så sent som [[1. juli]] [[1949]] med lokale i [[Skedsmo meieri]]. I motsetning til Leirsund har Skedsmokorset fått beholde sitt postkontor, så i dag, snart 150 år etter at Skedsmo poståpneri ble etablert på Leirsund, må folk på Leirsund ta turen til Skedsmokorset for å få utført sine posttjenester.  

[[Kategori: Skedsmo kommune]]

[[Kategori: Postkontor i Akershus]]

[[Kategori: Posthistorie]]

[[Kategori: Postvesen]]