Postverkets historie belyst med frimerker: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 75: Linje 75:


</gallery>
</gallery>
[[Karl III Johan|Kong Karl Johan]] døde i [[1844]] og ble etterfulgt av sin sønn [[Oscar 1]] som styrte til sin død i [[1859]]. Han ble avbildet på fire frimerker som ble utgitt i 1856-1857 med valører 2-3-4 og 8 skilling. Nå var frimerkene takkete, men 4-skilling frimerket var fortsatt blått. På neste bruksserie (5 frimerker) fra 1863-1866 dukker løvesymbolet opp. Endelig i 1872-1876 blir posthornet som symbol introdusert på en bruksserie på 6 frimerker. Med tiden skulle frimerker med posthornsymbolet blir verdens lengstlevende serie med frimerker. Portoreformen førte til at posthornserien med øre-verdier kom i 1877-1878. Nå var det frimerket med valøren 5 øre som var blitt blå. På den tiden var det broren [[Oscar II]] som var konge og han fortsatte frem til unionsoppløsningen i 1905. Oscar II var i 1878 blitt avbildet på tre frimerker med høye valører (1 - 1,5 og 2 kroner). De høye verdiene kan stå som et symbol på næringslivets vekst, kapitaloppsamling i samfunnet og krav som verdipost og rekommanderte brev satte.
[[Karl III Johan|Kong Karl Johan]] døde i [[1844]] og ble etterfulgt av sin sønn [[Oscar 1]] som styrte til sin død i [[1859]]. Han ble avbildet på fire frimerker som ble utgitt i 1856-1857 med valører 2-3-4 og 8 skilling. Nå var frimerkene takkete, men 4-skilling frimerket var fortsatt blått. På neste bruksserie (5 frimerker) fra 1863-1866 dukker løvesymbolet opp. Endelig i 1872-1876 blir posthornet som symbol introdusert på en bruksserie på 6 frimerker. Med tiden skulle frimerker med posthornsymbolet bli verdens lengstlevende serie med frimerker.
 
Ved lov i 1875 ble spesidaleren avløst av kronen inndelt i 100 øre. Portoreformen førte til at posthornserien med øre-verdier kom i 1877-1878. Nå var det frimerket med valøren 5 øre som var blitt blå. På den tiden var det broren [[Oscar II]] som var konge og han fortsatte frem til [[unionsoppløsningen]] i 1905. Oscar II var i 1878 blitt avbildet på tre frimerker med høye valører (1 - 1,5 og 2 kroner). De høye verdiene kan stå som et symbol på næringslivets vekst, kapitaloppsamling i samfunnet og krav som verdipost og rekommanderte brev satte.


Utover i århundret ble det utgitt stadig flere frimerker i posthornserien, men ingen andre motiver ble benyttet. Norge var for så vidt i godt selskap, for verken Danmark eller Sverige skiller seg ut med hensyn på kreativitet i utgivelser av frimerker i denne perioden. De kunstneriske mulighetene som ligger i frimerkeproduksjon var ennå ikke oppdaget i de skandinaviske land. Stemplene var derimot blitt mer raffinerte fra blekk annullering på gamle brev, nummerstempler til stempler med geografiske navn som markerte hvor stemplingen var foretatt. Med tiden ble stemplene stadig mer raffinerte med mange slags symboler.  
Utover i århundret ble det utgitt stadig flere frimerker i posthornserien, men ingen andre motiver ble benyttet. Norge var for så vidt i godt selskap, for verken Danmark eller Sverige skiller seg ut med hensyn på kreativitet i utgivelser av frimerker i denne perioden. De kunstneriske mulighetene som ligger i frimerkeproduksjon var ennå ikke oppdaget i de skandinaviske land. Stemplene var derimot blitt mer raffinerte fra blekk annullering på gamle brev, nummerstempler til stempler med geografiske navn som markerte hvor stemplingen var foretatt. Med tiden ble stemplene stadig mer raffinerte med mange slags symboler.  


Hobby med å samle på frimerker ble tidlig synlig både hos unge og gamle. En slik hobby er kjent som filateli og samleren på frimerker er kjent som filatelist. Norske trykkerier utviklet etter hvert kompetanse til å trykke både frimerker og postkort, men det tok tid før kompetansen var god nok. Flere valører ble trykt med fargenyanser, og bildehøyde, skrifttype og antall tagger kunne variere. Hver variant kom til å bli priset forskjellig blant filatelister.
Hobby med å samle på frimerker ble tidlig synlig både hos unge og gamle. En slik hobby er kjent som filateli og samleren på frimerker er kjent som filatelist. Norske trykkerier utviklet etter hvert kompetanse til å trykke både frimerker og postkort, men det tok tid før kompetansen var god nok. Flere valører ble trykt med fargenyanser, og bildehøyde, skrifttype og antall tagger kunne variere. Hver variant kom til å bli priset forskjellig blant filatelister.
Det vanligste frimerket i daglig bruk var 10 øre med rosa grunnfarge. Det svarte til en trikkebillett i Kristiania. Det var naturligvis ingen tilfeldighet at disse to priser (billetter) fulgte hverandre.
Det vanligste frimerket i daglig bruk var 10 øre med rosa grunnfarge. Det svarte til en trikkebillett i Kristiania. Det var naturligvis ingen tilfeldighet at disse to priser (billetter) fulgte hverandre.


Skribenter
11 425

redigeringer