Postverkets historie belyst med frimerker: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Skjaak-frimerke Skj Ola.jpg|Treskurd fra Skjåk.|Ukjent/Skjåk bygdebok}}

{{thumb|ToftePost.jpg|Frimerke som viser Tofte på Dovre - Kulturminne både som skysstasjon, poståpneri og gjestgiveri.|Ukjent fotograf og kilde}}

== Postvesenets virksomhet frem til 1960-tallet ==

I 1925 ønsket Norge å markere at Svalbard var kommet under norsk jurisdiksjon. Dette ble markert ved at man utga en egen frimerkeserie med påskrift Svalbard og Norge.

<gallery widths=250 heights=250>

</gallery>

<gallery widths=250 heights=250>

</gallery>

Frimerker R. Amundsens polferd 1925.jpg|Frimerker Roald Amundsens polferd 1925. Oversikt.

Frimerker turistpromotering 1930-1957.jpg|Frimerker turistpromotering 1930-1957. Oversikt.

Frimerker OL 1952 mm.jpg|Frimerker OL Oslo 1952 og idrett 1961. Oversikt.

Frimerker samferdsel 1950-årene2.jpg|Frimerker samferdsel 1950-årene. Oversikt.

[[Karl III Johan|Kong Karl Johan]] døde i [[1844]] og ble etterfulgt av sin sønn [[Oscar 1]] som styrte til sin død i [[1859]]. Han ble avbildet på fire frimerker som ble utgitt i 1856-1857 med valører 2-3-4 og 8 skilling. Nå var frimerkene takkete, men 4-skilling frimerket var fortsatt blått. På neste bruksserie (5 frimerker) fra 1863-1866 dukker løvesymbolet opp. Endelig i 1872-1876 blir posthornet som symbol introdusert på en bruksserie på 6 frimerker. Med tiden skulle frimerker med posthornsymbolet bli verdens lengstlevende serie med frimerker.  

Utover i århundret ble det utgitt stadig flere frimerker i posthornserien, men ingen andre motiver ble benyttet. Norge var for så vidt i godt selskap, for verken Danmark eller Sverige skiller seg ut med hensyn på kreativitet i utgivelser av frimerker i denne perioden. De kunstneriske mulighetene som ligger i frimerkeproduksjon var ennå ikke oppdaget i de skandinaviske land. Stemplene var derimot blitt mer raffinerte fra blekkannullering på gamle brev, stempler med nummer for hvert postkontor, deretter stempler med poststedets navn og dato for stemplingen. Med tiden ble stemplene stadig mer raffinerte med mange slags symboler.  

Hobby med å samle på frimerker ble tidlig synlig både hos unge og gamle. En slik hobby er kjent som filateli, og frimerkesamleren kalles filatelist. Norske trykkerier utviklet etter hvert kompetanse til å trykke både frimerker og postkort, men det tok tid før kompetansen var god nok. Flere valører ble trykt med fargenyanser, og bildehøyde, skrifttype og antall tagger kunne variere. Hver variant kom til å bli priset forskjellig blant filatelister.

== Frimerker fra 1905-1940 ==

== Veldedige saker ==

For at det skulle gå penger til fondet, kostet frimerkene mer enn pålydende verdi. Dermed ble de ikke så mye brukt da de ble utgitt i 1939. Da Norge i april 1940 ble invadert av Tyskland, ble en rekke symboler på Norge og kongefamilien erklært ulovlige. Dette inkluderte Maud-frimerkene, som ble inndratt fra 1. oktober 1940. Dermed var stemplede frimerker fra 24. juli 1939 til 30. september 1940 erklært ugyldige. Dette gjør at stemplede Maud-merker er svært sjeldne norske frimerker. Dessverre var det enkelte utro tjenere i Posten som tilbakestilte datoen da krigen var over. En mener å kunne spore enkelte poststeder som går igjen på de frimerkene man mener er forfalskede.

Allerede da [[Tyskland]] angrep [[Polen]] i september [[1939]] begynte Postverket å forberede seg på organisering som følge av krigshandlinger i Norge. Norske styrker skulle mobiliseres postalt, og Postverket skulle opprette feltpostkontor ved store avdelinger, samt sørge for at feltposten kom til å drives effektivt. Tyskernes angrep på Norge i aprildagene 1940 kom imidlertid så overraskende på nasjonen at det planlagte postsystemet for krigstid bare ble gjennomført i mindre grad før krigen var over. Postgangen møtte nye problemer ved at posthus ble bombet og postførende ruteskip senket.

De som hadde mulighet for det, begynte med hjemmeproduksjon av mange slags varer. En bytteøkonomi kom i gang, og postvesenet ble viktig som distributør blant annet av matvarer. Postvesenet fikk derfor en blomstringstid under verdenskrigen. Antall brevpostsendinger økte med vel 40 % fra 1938 til 1946 og samlegruppen blad, tidsskrifter, pakker og postanvisninger økte med 60 %. Gruppen pakker økte med hele 350 %. Postvesenet hadde derfor god inntjening i krigsårene, også fordi medlemmer av partiet til Vidkun Quisling – Nasjonal samling ([[NS]]) som han ledet, ble satt inn i styring av Postverket og dets organisasjoner. Lønninger ble derfor kontrollert, fastlagt sentralt og holdt nede. Den gamle postdirektøren ble avsatt i 1941 og en nazist ble satt til å lede etaten.  

<gallery widths=250 heights=250>

</gallery>

Etter mønster for frimerkeutgivelser i Tyskland ble det i Norge utgitt to serier som ble betegnet landshjelp. Frimerkene hadde vakre nasjonale symboler. Det ble også utgitt tre frimerker med tilleggsverdi til inntekt for skadede etter krigsforlis og for de omkomnes etterlatte. De tre frimerkene viser henholdsvis D/S Barøys forlis i Vestfjorden i 1941, D/S Sanct Svithun i brann etter flyangrep på Stad i 1943 og torpedering og senkning av D/S Irma på [[Hustadvika]] i 1944. Illustrasjonen av flymaskinen etterlater ingen tvil om hvem fienden var. Alle de tre seriene ble utgitt med tilleggsverdier.  

== V-merkene ==

Frimerkene er viktige bidrag til at andre verdenskrig ikke skal bli glemt, de har derfor en meget interessant historie å fortelle.