Povel Juel: Forskjell mellom sideversjoner

== Povel Juels far ==

I [[1688]] fikk han oppgaven med å være bispens ombudsmann i [[Senja fogderi|Senja]] prosti og bygslet da gården Nedre Harstad i årene 1688-[[1696]]. Oppgaven var å innkreve bispens betydelige landskyldsinntekter i Nord-Norge. Den siste delen av denne perioden var det sønnene nils og deretter Povel Juel som ivaretok oppgavene i Harstad. Nils hadde fått teologisk utdannelse og ble i 1693 kalt til Nidarosdomen som kapellan, mens Povel kun hadde lært å regne og skrive, da faren hadde utsett ham til å ta over forretningene hans. Det er grunn til å tro at han utførte oppdraget etter samme oppskrift som faren.

== Mange fiender ==

Det Povel ikke hadde fått med seg av lærdom fra skolen, skulle han imidlertid på egen hånd tilegne seg – og som regel i den hensikt å skaffe seg personlige fordeler. Hans dyktighet må ha imponert Hans Egedes far, sorenskriver [[Povel Hansen Egede]] ([[1648]]-[[1706]]), som bodde på nabogården i Harstad. I tjeneste for sorenskriveren lærte Juel seg fort å håndtere juridiske prosedyrer. Med denne kunnskapen drev han for egen regning som prokurator og tjente gode penger på det. Det er også trolig at han tjente mer enn normalt på gårdsdriften, for det er hevet over tvil at han forsto seg på gårdsbruk og hadde ideer om hvordan driften kunne gjøres mest mulig lønnsom. Denne kunnskapen skulle han senere komme til å bli landskjent for. Han ble med andre ord en «holden mann» i ung alder. Men han skaffet seg fiender i hele Trondenes, noe han senere skulle få mange av gjennom sin hensynsløse opptreden.

== Diverse brev til kongen ==

Tross sin lettsindige adferd fikk Juel kong Fredrik IV`s gunst. Dette kan ha hatt sin årsak i kongens krig mot kong [[Karl XII]] og Sverige. Den snedige Juel hadde sendt kongen flere brev med gode forslag til å øke statens inntekter. Dette var såpass interessant at kongen fikk visestattholder baron [[Waldemar Løvenda]]l til å gå gjennom forslagene, hvoretter Juel ble kalt til København til konferanse. Og i januar [[1711]] reiste han med tjener og installerte seg som en statsmann i København. På dette tidspunkt hadde han også mottatt arv etter faren og var blitt enda rikere. I København hadde kongen nedsatt en kommisjon bestående av en professor, en assessor i høyesterett, en statsråd samt to handelsmenn for å vurdere Juels forslag. Det viste seg imidlertid at kommisjonen hadde lite til overs for forslagene og ga skriftlig uttrykk for det. Nok en gang gikk Juel av skaftet i sinne og svarte skriftlig med en instruks på hvordan d’herrer kommisjonen hadde å forholde seg til en mann som på kongens vilje og befaling var kommet til hovedstaden for å forklare og bevise sine forslag – ikke for å stå til rette overfor kommisjonen. Han møtt personlig opp i kommisjonens møte [[12. mars]] [[1711]] og la frem sitt første forslag om en omlegging av fisketiendene i «Nordland» slik at kongen skulle få tredoblet sin del av inntekten. Dette stred mot en av kommisjonens medlemmers personlige interesser og ble imøtegått. Juel fremholdt så skriftlig overfor kongen at vedkommende satte sine egne interesser foran kongens. Samtidig la han frem en rapport om kongens tjenestemenn i Norge - formet som en anklage om udyktighet og korrupsjon. Han hadde også sitt å si om kommisjonens medlemmer, som han mente kun var ute etter å sikre sin egen fete månedsgasje. Han må ha følt seg trygg på sitt forhold til kongen, for han anmodet ubeskjedent om en plass i den norske regjering, som på den tiden bestod av en visestattholder og en del høyere embetsmenn. Kommisjonen ble imidlertid oppløst på grunn av en pest som tvang folk ut av byen i hopetall. Juel hadde imidlertid flere forslag til kongen som han mente ville bety store inntekter. Blant annet mente han at kongen kunne låne gull av folk i Danmark og Norge og gi 5% i rente.

Det ble rettssak angående skipsarresten, og  skipperen vant, men Juel ville ikke slippe ham før han hadde betalt 300 riksdaler i kontanter til seg. Saken drøyde derfor ut i tid. Juel skrev til kongen om saken. Et følelsesladet og innsmigrende brev i beste Juel-stil. Han skrev at han som amtmann ikke hadde tatt ut lønn de siste 3,5 år, men hadde levd på egne penger. Nå fortalte han kongen at han hadde planer om et godt giftemål (med en rik dame) og at han i den anledning minte kongen om at han tidligere var forespeilet en ministertittel.

Imidlertid rotet Juel seg inn i nye konflikter med regjeringen. En av sakene gjaldt hummerfiskere som mente seg underbetalt av nederlandske oppkjøpere. Juel ga påbud om at det skulle betales fast pris pr. hummer, levende eller død, stor eller liten. Fiskekjøperne klaget dette inn for regjeringen, og Juel skrev en rapport hvor han grunnga sin handlemåte. Men regjeringen likte ikke at Juel hadde forandret en gammel vedtekt og skikk. Dessuten skaffet han seg forbitrede uvenner i regjeringen med sine mange hensynsløse skriv. Det er usikkert om det er evnen eller viljen det skortet på hos regjeringen, men Juels gasje ble ikke utbetalt. Dette ledet til et kongebrev av [[25. april]] [[1718]] hvor Juel ble avsatt som amtmann fordi han hadde gått ut over sine fullmakter. Da skrev han svarbrev til kongen – i vanlig innsmigrende stil og med store ord om seg selv. Nå sier han at han har fått tilbud fra utlandet, men vil helst tjene sin «allernådigste Konge». Han erklærer seg blakk og ber på nytt om et embete. I det minste ber han om å bli sendt til [[Finnmarken]] hvor han skal føre kornsæd inn i landet og «gjøre Landet lykkeligt». Men selv om brevet var aldri så sentimentalt, hjalp det ikke. Han fikk heller ikke utbetalt sin tilgodehavende amtmannsgasje.

== Suksess som poet og forfatter ==

I skuffelse og forbitrelse bestemt han seg for å tilby sin vitale arbeidskraft til svenskene. På denne tiden døde hans kone, og han tok sin tre å gamle sønn med og reiste til Sverige med den uttalte plan å bosette seg der og hevne seg på den danske regjering. Til tross for at han var blakk, reiste han standsmessig med tjener, noe som den gang var en motesak for storfolk i København.

*Juel, Povel: ''Et lyksaligt liv''. Kongl. Mayest. privilegerede Bogtrykkerie, København 1720

*[[Reppen, Gunnar]]: «Povel Juel – sambygdingen vi helst ikke vil vedkjenne oss» i ''[[Årbok for Harstad]]'' 2010.

{{DEFAULTSORT:Juel, Povel}}

[[Kategori:Kriminalhistorie]]

{{f2}}