Povel Juel: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen endring i størrelse ,  25. jul. 2011
m
(utvalg og {{f2}})
Linje 14: Linje 14:


== Diverse brev til kongen ==
== Diverse brev til kongen ==
{{thumb høyre|Frederik IV.jpg|Kong Fredrik IV av Danmark/Norge fikk mange brev fra Povel Juel med forslag til forbedringer av statsfinansene.|}}
{{thumb høyre|Frederik IV.jpg|Kong Fredrik IV av Danmark-Norge fikk mange brev fra Povel Juel med forslag til forbedringer av statsfinansene.|}}
Tross sin lettsindige adferd fikk Juel kong Fredrik IV`s gunst. Dette kan ha hatt sin årsak i kongens krig mot kong [[Karl XII]] og Sverige. Den snedige Juel hadde sendt kongen flere brev med gode forslag til å øke statens inntekter. Dette var såpass interessant at kongen fikk visestattholder baron [[Waldemar Løvenda]]l til å gå gjennom forslagene, hvoretter Juel ble kalt til København til konferanse. Og i januar [[1711]] reiste han med tjener og installerte seg som en statsmann i København. På dette tidspunkt hadde han også mottatt arv etter faren og var blitt enda rikere. I København hadde kongen nedsatt en kommisjon bestående av en professor, en assessor i høyesterett, en statsråd samt to handelsmenn for å vurdere Juels forslag. Det viste seg imidlertid at kommisjonen hadde lite til overs for forslagene og ga skriftlig uttrykk for det. Nok en gang gikk Juel av skaftet i sinne og svarte skriftlig med en instruks på hvordan d’herrer kommisjonen hadde å forholde seg til en mann som på kongens vilje og befaling var kommet til hovedstaden for å forklare og bevise sine forslag – ikke for å stå til rette overfor kommisjonen. Han møtt personlig opp i kommisjonens møte [[12. mars]] [[1711]] og la frem sitt første forslag om en omlegging av fisketiendene i «Nordland» slik at kongen skulle få tredoblet sin del av inntekten. Dette stred mot en av kommisjonens medlemmers personlige interesser og ble imøtegått. Juel fremholdt så skriftlig overfor kongen at vedkommende satte sine egne interesser foran kongens. Samtidig la han frem en rapport om kongens tjenestemenn i Norge - formet som en anklage om udyktighet og korrupsjon. Han hadde også sitt å si om kommisjonens medlemmer, som han mente kun var ute etter å sikre sin egen fete månedsgasje. Han må ha følt seg trygg på sitt forhold til kongen, for han anmodet ubeskjedent om en plass i den norske regjering, som på den tiden bestod av en visestattholder og en del høyere embetsmenn. Kommisjonen ble imidlertid oppløst på grunn av en pest som tvang folk ut av byen i hopetall. Juel hadde imidlertid flere forslag til kongen som han mente ville bety store inntekter. Blant annet mente han at kongen kunne låne gull av folk i Danmark og Norge og gi 5% i rente.
Tross sin lettsindige adferd fikk Juel kong Fredrik IV`s gunst. Dette kan ha hatt sin årsak i kongens krig mot kong [[Karl XII]] og Sverige. Den snedige Juel hadde sendt kongen flere brev med gode forslag til å øke statens inntekter. Dette var såpass interessant at kongen fikk visestattholder baron [[Waldemar Løvenda]]l til å gå gjennom forslagene, hvoretter Juel ble kalt til København til konferanse. Og i januar [[1711]] reiste han med tjener og installerte seg som en statsmann i København. På dette tidspunkt hadde han også mottatt arv etter faren og var blitt enda rikere. I København hadde kongen nedsatt en kommisjon bestående av en professor, en assessor i høyesterett, en statsråd samt to handelsmenn for å vurdere Juels forslag. Det viste seg imidlertid at kommisjonen hadde lite til overs for forslagene og ga skriftlig uttrykk for det. Nok en gang gikk Juel av skaftet i sinne og svarte skriftlig med en instruks på hvordan d’herrer kommisjonen hadde å forholde seg til en mann som på kongens vilje og befaling var kommet til hovedstaden for å forklare og bevise sine forslag – ikke for å stå til rette overfor kommisjonen. Han møtt personlig opp i kommisjonens møte [[12. mars]] [[1711]] og la frem sitt første forslag om en omlegging av fisketiendene i «Nordland» slik at kongen skulle få tredoblet sin del av inntekten. Dette stred mot en av kommisjonens medlemmers personlige interesser og ble imøtegått. Juel fremholdt så skriftlig overfor kongen at vedkommende satte sine egne interesser foran kongens. Samtidig la han frem en rapport om kongens tjenestemenn i Norge - formet som en anklage om udyktighet og korrupsjon. Han hadde også sitt å si om kommisjonens medlemmer, som han mente kun var ute etter å sikre sin egen fete månedsgasje. Han må ha følt seg trygg på sitt forhold til kongen, for han anmodet ubeskjedent om en plass i den norske regjering, som på den tiden bestod av en visestattholder og en del høyere embetsmenn. Kommisjonen ble imidlertid oppløst på grunn av en pest som tvang folk ut av byen i hopetall. Juel hadde imidlertid flere forslag til kongen som han mente ville bety store inntekter. Blant annet mente han at kongen kunne låne gull av folk i Danmark og Norge og gi 5% i rente.


Skribenter
278

redigeringer