Skribenter
15 705
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Thomas Jenssøn Juel, Povel Juels far, var tredje generasjon nordlandsfarer og familien ble regnet som eliten i [[Nordlandenes amt|Nordland]]. Han slo seg opp som væreier og jordeier nordpå med egen gård på Svinvær i [[Rødøy kommune|Rødøy]]. Han drev jektefart, utredning og fiske med egne leilendinger og fungerte samtidig som prokurator for andre trønderske nordlandsfarere ved å innkreve gjeld på deres vegne. Hans strategi var å sette allmuen i gjeld med pant i eiendom, husdyr og løsøre, som han inndro når gjelden ikke kunne betales. Juel var beryktet som nådeløs «torpedo» når han innkrevde gjeld fra fattige fiskerbønder og var en skrekk for dem med sin tyranniske, voldelige og grådige fremferd. | Thomas Jenssøn Juel, Povel Juels far, var tredje generasjon nordlandsfarer og familien ble regnet som eliten i [[Nordlandenes amt|Nordland]]. Han slo seg opp som væreier og jordeier nordpå med egen gård på Svinvær i [[Rødøy kommune|Rødøy]]. Han drev jektefart, utredning og fiske med egne leilendinger og fungerte samtidig som prokurator for andre trønderske nordlandsfarere ved å innkreve gjeld på deres vegne. Hans strategi var å sette allmuen i gjeld med pant i eiendom, husdyr og løsøre, som han inndro når gjelden ikke kunne betales. Juel var beryktet som nådeløs «torpedo» når han innkrevde gjeld fra fattige fiskerbønder og var en skrekk for dem med sin tyranniske, voldelige og grådige fremferd. | ||
I | I [[1700]] var Thomas Juel innblandet i 30 av 50 rettssaker i Rødøy. De fleste saker fikk ikke konsekvenser for ham fordi han visste å sno seg rundt regelverket ved uthaling og ved å påberope seg både den ene og den annen rett. Samtidig nøt han tillit hos biskopen. | ||
I [[1688]] fikk han oppgaven med å være bispens ombudsmann i [[Senja fogderi|Senja]] prosti og bygslet da gården Nedre Harstad i årene 1688-[[1696]]. Oppgaven var å innkreve bispens betydelige landskyldsinntekter i Nord-Norge. Den siste delen av denne perioden var det sønnene nils og deretter Povel Juel som ivaretok oppgavene i Harstad. Nils hadde fått teologisk utdannelse og ble i 1693 kalt til Nidarosdomen som kapellan, mens Povel kun hadde lært å regne og skrive, da faren hadde utsett ham til å ta over forretningene hans. Det er grunn til å tro at han utførte oppdraget etter samme oppskrift som faren. | I [[1688]] fikk han oppgaven med å være bispens ombudsmann i [[Senja fogderi|Senja]] prosti og bygslet da gården Nedre Harstad i årene 1688-[[1696]]. Oppgaven var å innkreve bispens betydelige landskyldsinntekter i Nord-Norge. Den siste delen av denne perioden var det sønnene nils og deretter Povel Juel som ivaretok oppgavene i Harstad. Nils hadde fått teologisk utdannelse og ble i 1693 kalt til Nidarosdomen som kapellan, mens Povel kun hadde lært å regne og skrive, da faren hadde utsett ham til å ta over forretningene hans. Det er grunn til å tro at han utførte oppdraget etter samme oppskrift som faren. | ||
== Hekse-beskyldninger mot Juel-familien == | == Hekse-beskyldninger mot Juel-familien == | ||
I [[1673]] ble en fattig samiskættet kvinne, Kirsten Iversdatter («Finn-Kirsten»), | I [[1673]] ble en fattig samiskættet kvinne, Kirsten Iversdatter («Finn-Kirsten»), dømt til døden i [[Støren kommune|Støren]] etter en omfattende rettergang der hun ble straffetfor unnlatelse av kirkegang, hor og omstreiferi. Etter tortur hadde hun tilstått å ha gitt seg til djevelen og øvet trolldomskunst. | ||
Beskyldningene mot Guri kom opp for retten i [[ | Før hun ble henrettet som heks på et bål i Trondheim i 1674, hadde hun også angitt en rekke andre personer som skulle ha drevet med de samme syndene, både fattige og rike. Deriblant Thomas Juels svigermor, enke Guri Hansdatter. Dette var nok et hardt slag for elitefamilien Juel og Thomas Juel selv, som hadde opparbeidet seg tillit hos biskopen i Trondheim og slått seg opp som storkar i Nordlandene amt (Nordland og Troms) og tjente store penger på det. | ||
Beskyldningene mot Guri kom opp for retten i [[1674]] og ble i første instans ledet av underfogden i Trondheim, Jacob Jonsen, som opprinnelig var bøkker (tønnemaker). Han hadde ikke domsmyndighet, men innstilte på at Guri var delaktig i djevelkunst, basert på Finn-Kirstens vitneutsagn. Thomas Juel opptrådte på vegne av svigermoren, og det heter at han kjøpte Guri fri fra arrest ved bestikkelse eller kausjon. Men ryktene om Guri som trollkvinne ble bare forsterket og nådde utover Trondheims grenser. Saken mot Guri endte med frifinnelse for Guri, og underfogd Jonsen ble fjernet fra sin stilling. Dette var en seier for Juel, men han var likevel ikke fornøyd og anket saken til overhoffretten. Han ville ha Jonsen dømt æresløs for på den måten å fri seg fra folkesnakket om ryktene mot Guri. Han vant frem i retten og Jonsen ble dømt æreløs, og han døde kort tid etterpå. Men sladderen lot seg ikke stoppe og tullet heller på seg – også utenfor Trondheim. Thomas Juels mange fiender må ha frydet seg over at familien var innblandet i trolldom og samrøre med djevelen. | |||
Da ryktene ble for ille for Thomas, stevnet han en kvinne i som holdt til i Flesnes (Sør-Troms) for lagtinget i Nordland for ryktespredning mot Guri. Dommen gikk i familien Juels favør og kvinnen måtte betale Juel oppreisning og saksomkostninger samt en pengesum til de fattige. | Da ryktene ble for ille for Thomas, stevnet han en kvinne i som holdt til i Flesnes (Sør-Troms) for lagtinget i Nordland for ryktespredning mot Guri. Dommen gikk i familien Juels favør og kvinnen måtte betale Juel oppreisning og saksomkostninger samt en pengesum til de fattige. | ||