Skribenter
278
redigeringer
m
→Landsforræderi og straff: mer fjerning av historisk presens
(→Utnevnt til amtmann – nye konflikter: korrektur og retting) |
m (→Landsforræderi og straff: mer fjerning av historisk presens) |
||
| Linje 47: | Linje 47: | ||
Men den ærgjerrige Juel slo seg ikke til ro med boksuksessen og ble atter besatt av prosjektmakeri og handleevne uten frykt for vanskeligheter eller konsekvenser. | Men den ærgjerrige Juel slo seg ikke til ro med boksuksessen og ble atter besatt av prosjektmakeri og handleevne uten frykt for vanskeligheter eller konsekvenser. | ||
Han | Han skrev til regjeringen og tilbyr seg å «beseile» Grønland, kolonisere landet for dansk regjering og utvide fordeler ved opprettelsen av et handelsselskap til fremme for samhandelen med Danmark. (Året før hadde Hans Egede dratt dit for å kristne befolkningen). Selskapet ble etablert, og det såkalte «grønlandske Lotteri» ble opprettet. Det skulle gjøres forsøk på å befolke landet ved hjelp av forbrytere slik som i Finnmark. Men Juel var ille ansett i regjeringskontorene, noe hans tidligere opptredener nok var skyld i. | ||
Bitterheten mot regjeringen fikk ny næring, og da Juel kom i kontakt med den svenske baron og generalmajor [[Gustav Wilhelm Coyet]] ([[1678]]-[[1730]]), fant han en meningsfelle. Generalen hadde nemlig under krigen blitt offer for danske soldater som hadde ødelagt hans gods i [[Skåne]] uten at det ble gitt noen erstatning. Coyet fikk sansen for Juels grønlandsprosjekt og la det frem for svenske myndigheter – uten å få respons. Nå fikk herrene ideen om å henvende seg til danskenes verste fiende, [[Peter den store]] av Russland ([[1672]]-[[1725]]) og den unge svenske tronpretendenten [[Karl Fredrik av Holstein-Gottorp]] ([[1700]]-[[1739]]), som nylig hadde tapt sine besittelser i [[Slesvig]] til Danmark. Dennes utsending, den svenske majoren Hörling, tok så kontakt med Juel og Coyet – dermed etablerte de en konspirasjonsgruppe som ikke bare hadde Grønland som mål. Men også Island, Færøyene og Norge inngikk i en plan om at Russland skulle okkupere disse landene, og at Karl Fredrik av Holstein skulle innsettes som konge i Norge. For å gjennomføre planen ble det også lagt frem krav om forskuddsbetaling fra russerne. I dette prosjektet ble det skrevet en god del brev, der det selvsagt var Juel som førte pennen. | Bitterheten mot regjeringen fikk ny næring, og da Juel kom i kontakt med den svenske baron og generalmajor [[Gustav Wilhelm Coyet]] ([[1678]]-[[1730]]), fant han en meningsfelle. Generalen hadde nemlig under krigen blitt offer for danske soldater som hadde ødelagt hans gods i [[Skåne]] uten at det ble gitt noen erstatning. Coyet fikk sansen for Juels grønlandsprosjekt og la det frem for svenske myndigheter – uten å få respons. Nå fikk herrene ideen om å henvende seg til danskenes verste fiende, [[Peter den store]] av Russland ([[1672]]-[[1725]]) og den unge svenske tronpretendenten [[Karl Fredrik av Holstein-Gottorp]] ([[1700]]-[[1739]]), som nylig hadde tapt sine besittelser i [[Slesvig]] til Danmark. Dennes utsending, den svenske majoren Hörling, tok så kontakt med Juel og Coyet – dermed etablerte de en konspirasjonsgruppe som ikke bare hadde Grønland som mål. Men også Island, Færøyene og Norge inngikk i en plan om at Russland skulle okkupere disse landene, og at Karl Fredrik av Holstein skulle innsettes som konge i Norge. For å gjennomføre planen ble det også lagt frem krav om forskuddsbetaling fra russerne. I dette prosjektet ble det skrevet en god del brev, der det selvsagt var Juel som førte pennen. | ||