Skribenter
27 503
redigeringer
→Familie: La til ref./lenke.
Axel Scheel (samtale | bidrag) m (→Familie) |
Axel Scheel (samtale | bidrag) (→Familie: La til ref./lenke.) |
||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
==Familie== | ==Familie== | ||
Povel Leths opphav er ikke kjent. Dette ifølge nærværende artikkel pr. 12. mars 2023, som er «basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka [[Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797]] (Riksarkivet 2014)». Men ifølge Svend Larsen: '''«Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede»''' II (Odense 1965)<ref> https://www.ronlev.dk/ovrige-artikler/2907-studier-over-det-fynske-radsaristokrati-i-det-17de-arhundrede-af-svend-larsen-1965.html </ref>), s. 43f, var han en bror av Jacob Let (d. 1622), rådmann i Odense 1587-1607, borgermester sst. 1607-1622 (mor: Inger Unkersdatter av Jordbjerg-slekten) og Marine Jørgensdatter Mand (d. 1603), datter av kjøpmann Jørgen Andersen Mand (d. 1610) og Karen Jørgensdatter Sommer (d. 1631). Altså var lagmannen i Stavanger av en velkjent familie - ikke minst fordi hans bror, Jacob Let (d. 1622), med sin hustru Marine Jørgensdatter Mand hadde 5 kjente døtre, hvorav den tredje, Inger Letsdatter (1581-1616), ble gift i 1611 med [[Mads Jensen Medelfar]] (1579-1637), sogneprest i Vejle, senere biskop i Lund (~ 2° i 1617 med Margrethe Torlofsdattee [d. 1618]; ~ 3° i 1620 med Mette [[Vibe]] [Wibe], hvis ''sønnesønn'' var stattholderen [[Ditlev Vibe (1670-1731)]]). På s. 44 sies uttrykkelig: «2 ''Poul Let'' nævnes som broder til Jacob Let 1612 (Od. rbg. 1611, 2/11). Hans tjener fik 1596 beseglet et rådstuevidne, eftersom Jacob Let samtykkede, at Poul Let gjorde sin slegfreddatter ægte og til sin arving (Od. mag. indk. br. Beseglingsreg. 1596, 5/3. Han nævnes i lensregnskaberne som købmand og tiltalte 1611 Hans Jensen for betaling for noget humle; af sagen fremgår, at Poul Let i 1607 havde været på rejse i Holland (Od. rbg. 1611, 2/12). Han nævnes som lagmand i Stavanger 1612 (Od. rbg. 1612, 8/6).» Poul Let (Povel Leth) er altså godt dokumentert. | Povel Leths opphav er ikke kjent. Dette ifølge nærværende artikkel pr. 12. mars 2023, som er «basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka [[Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797]] (Riksarkivet 2014)». Men ifølge Svend Larsen: '''«Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede»''' II (Odense 1965)<ref> https://www.ronlev.dk/ovrige-artikler/2907-studier-over-det-fynske-radsaristokrati-i-det-17de-arhundrede-af-svend-larsen-1965.html </ref>), s. 43f, var han en bror av Jacob Let (d. 1622), rådmann i Odense 1587-1607, borgermester sst. 1607-1622 (mor: Inger Unkersdatter av Jordbjerg-slekten) og Marine Jørgensdatter Mand (d. 1603), datter av kjøpmann Jørgen Andersen Mand (d. 1610) og Karen Jørgensdatter Sommer (d. 1631). Altså var lagmannen i Stavanger av en velkjent familie - ikke minst fordi hans bror, Jacob Let (d. 1622), med sin hustru Marine Jørgensdatter Mand hadde 5 kjente døtre, hvorav den tredje, Inger Letsdatter (1581-1616), ble gift i 1611 med [[Mads Jensen Medelfar]] (1579-1637)<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Mads_Jensen_Medelfar </ref>, sogneprest i Vejle, senere biskop i Lund (~ 2° i 1617 med Margrethe Torlofsdattee [d. 1618]; ~ 3° i 1620 med Mette [[Vibe]] [Wibe], hvis ''sønnesønn'' var stattholderen [[Ditlev Vibe (1670-1731)]]). På s. 44 sies uttrykkelig: «2 ''Poul Let'' nævnes som broder til Jacob Let 1612 (Od. rbg. 1611, 2/11). Hans tjener fik 1596 beseglet et rådstuevidne, eftersom Jacob Let samtykkede, at Poul Let gjorde sin slegfreddatter ægte og til sin arving (Od. mag. indk. br. Beseglingsreg. 1596, 5/3. Han nævnes i lensregnskaberne som købmand og tiltalte 1611 Hans Jensen for betaling for noget humle; af sagen fremgår, at Poul Let i 1607 havde været på rejse i Holland (Od. rbg. 1611, 2/12). Han nævnes som lagmand i Stavanger 1612 (Od. rbg. 1612, 8/6).» Poul Let (Povel Leth) er altså godt dokumentert. | ||
Han var gift med [[Else Hansdatter Leth|Else Hansdatter]]. Leth hadde eid Stampegården i Oslo og neste lagmann, [[Peder Laugesen Ravn]], var gift med [[Karen Hansdatter Stampe|Karen Hansdatter]], datter av [[Hans Stampe]]. Det er mulig at Else Hansdatter var søster til Karen Hansdatter, og at Povel Leth og Peder Ravn var svogre. Både Povel Leth og Peder Ravn var trolig fra Danmark. Else Hansdatter ble gift 2. gang med handelsborger [[Østen Villumsen]] i Stavanger, sønn av rådmann [[Willum Jonsen]]. I 1620 er Else Hansdatter nevnt i en sak der det fremgår at Povel Leth hadde kjøpt et stolested i [[Stavanger domkirke|Domkirken]] av [[Tomas Klausen Leth]] og bygget det for sin hustru.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 59.</ref> I 1623 stevnet Else Hansdatter, lagmannens enke, byfogden [[Torn Sørensen]] for gjeld.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 103.</ref> | Han var gift med [[Else Hansdatter Leth|Else Hansdatter]]. Leth hadde eid Stampegården i Oslo og neste lagmann, [[Peder Laugesen Ravn]], var gift med [[Karen Hansdatter Stampe|Karen Hansdatter]], datter av [[Hans Stampe]]. Det er mulig at Else Hansdatter var søster til Karen Hansdatter, og at Povel Leth og Peder Ravn var svogre. Både Povel Leth og Peder Ravn var trolig fra Danmark. Else Hansdatter ble gift 2. gang med handelsborger [[Østen Villumsen]] i Stavanger, sønn av rådmann [[Willum Jonsen]]. I 1620 er Else Hansdatter nevnt i en sak der det fremgår at Povel Leth hadde kjøpt et stolested i [[Stavanger domkirke|Domkirken]] av [[Tomas Klausen Leth]] og bygget det for sin hustru.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 59.</ref> I 1623 stevnet Else Hansdatter, lagmannens enke, byfogden [[Torn Sørensen]] for gjeld.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 103.</ref> | ||