Prestegårdsveien (Sandefjord)

Prestegårdsveien i Sandefjord går sørover fra Gokstadveien, passerer Preståsveien og ender i bebyggelsen ved nr. 7. Den er 280 meter lang.

Prestegårdsveien sett sørover fra Gokstadveien.
Foto: Roy Olsen (2017).

Veien har navn etter Sandar prestegård og ble navnsatt i 1931.

Sandar prestegård har en svært gammel historie, og da forgjengeren til dagens bygning ble revet i 1847, heter det i besiktigelsen at den var «saare gammel». Dagens bygning sto ferdig til innflytting i 1848, oppført i to fulle etasjer med valmtak. Sandar kommune kjøpte eiendommen av Kirkedepartementet i 1917, og ny sogneprestbolig ble bygd i Prestegårdsveien. Den var klar til innflytting i 1918.

Prestegården var drevet som et vanlig gårdsbruk, og sto for en del av prestens inntekter, men ved kommunens kjøp, ble driften avviklet. I 1917 ble det annonsert auksjon på blant annet 14 kyr og en rekke bygninger som skulle rives. Den store hovedbygningen fikk i 1922 et tilbygg i vinkel i to etasjer. Annen etasje inneholdt kommunestyresalen. Denne salen, «Sandar», var en mye brukt festsal gjennom en lang rekke år. Den ble et viktig sted for foreningsaktiviteter, konfirmantforberedelser og politiske møter og juletrefester.

  • 1 B: Sogneprestboligen (Kapellanboligen) fra 1918.

Kilder

  • Kartverket, norgeskart.no
  • Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, lokalhistorisk stedsnavnsleksikon, Sandar Historielag 2008.
  • Tollnes, Roar L.: Sandar – den gamle prestegården, Sandar historielag, høst 2000.


Koordinater: 59.13415° N 10.22847° Ø