Prinsdal (strøk): Forskjell mellom sideversjoner

lenke
(retter lenke)
(lenke)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>[[Bilde:LHR-040318-03liten.jpg|thumb|Prinsdal sett sørfra.  {{byline|Leif-H. Ruud (2004)}}]]'''[[Prinsdal (strøk)|Prinsdal]]''' er et [[strøk]] i [[bydel Søndre Nordstrand]] i [[Oslo]].  Strøket avgrenses av [[Hauketo (strøk)|Hauketo]] i nord, [[Holmlia (strøk)|Holmlia]] i vest, [[Grønliåsen]] i øst og [[Oppegård]] i sør.
<onlyinclude>[[Bilde:LHR-040318-03liten.jpg|thumb|Prinsdal sett sørfra.  {{byline|Leif-H. Ruud (2004)}}]]'''[[Prinsdal (strøk)|Prinsdal]]''' er et [[strøk]] i [[bydel Søndre Nordstrand]] i [[Oslo]].  Strøket avgrenses av [[Hauketo (strøk)|Hauketo]] i nord, [[Holmlia (strøk)|Holmlia]] i vest, [[Grønliåsen]] i øst og [[Oppegård]] i sør.


Frem til [[2. verdenskrig]] var Prinsdal et jordbruksområde med tre bondegårder, noen ganske få villaer og et betydelig antall sommerhytter. Etter at [[Aker kommune]] ble slått sammen med Oslo 1. januar 1948, skjøt imidlertid utviklingen fart i Prinsdal.  Noenlunde midtveis mellom [[Ljabru|Ljabru Hovedgård]] og grensen mot Oppegård ligger nemlig [[Lerdal (Oslo)|Lerdal gård]], som var blitt kjøpt opp av Aker kommune i 1920. Like etter kommunesammenslutningen ble gårdens innmark regulert til boligformål, og et stort antall horisontal- og vertikaldelte [[typehus]], såkalte «svenskehus» ble oppført på Lerdal i perioden 1948-50 i regi av [[OBOS]].</onlyinclude> [[Fil:Sveavegen i Oslo horisontaldelte svenskehus.jpg|thumb|Horisontaldelte svenskehus i [[Sveavegen (Oslo)|Sveavegen]]. {{byline|Leif-H. Ruud (2010)}}]][[Fil:Nedre Prinsdals vei i Oslo vertikaldelte svenskehus.jpg|thumb|Vertikaldelte svenskehus i [[Nedre Prinsdals vei]]. {{byline|Leif-H. Ruud (2010)}}]]
Frem til [[2. verdenskrig]] var Prinsdal et jordbruksområde med tre bondegårder, noen ganske få villaer og et betydelig antall sommerhytter. Etter at [[Aker kommune]] ble slått sammen med Oslo 1. januar 1948, skjøt imidlertid utviklingen fart i Prinsdal.  Noenlunde midtveis mellom [[Ljabru|Ljabru Hovedgård]] og grensen mot Oppegård ligger nemlig [[Lerdal (Oslo gnr. 189/1)|Lerdal gård]], som var blitt kjøpt opp av Aker kommune i 1920. Like etter kommunesammenslutningen ble gårdens innmark regulert til boligformål, og et stort antall horisontal- og vertikaldelte [[typehus]], såkalte «svenskehus» ble oppført på Lerdal i perioden 1948-50 i regi av [[OBOS]].</onlyinclude> [[Fil:Sveavegen i Oslo horisontaldelte svenskehus.jpg|thumb|Horisontaldelte svenskehus i [[Sveavegen (Oslo)|Sveavegen]]. {{byline|Leif-H. Ruud (2010)}}]][[Fil:Nedre Prinsdals vei i Oslo vertikaldelte svenskehus.jpg|thumb|Vertikaldelte svenskehus i [[Nedre Prinsdals vei]]. {{byline|Leif-H. Ruud (2010)}}]]


<onlyinclude>Foruten svenskehusene ble det også bygd et betydelig antall småhus i regi av private utbyggere. Takket være et samarbeid mellom Oslo kommune og Husbanken fikk nemlig småbarnsfamilier anledning til å bygge tomannsboliger på kommunale festetomter.</onlyinclude>   
<onlyinclude>Foruten svenskehusene ble det også bygd et betydelig antall småhus i regi av private utbyggere. Takket være et samarbeid mellom Oslo kommune og Husbanken fikk nemlig småbarnsfamilier anledning til å bygge tomannsboliger på kommunale festetomter.</onlyinclude>   
Veiledere, Administratorer
173 366

redigeringer