Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 640
redigeringer
→Hadeland: korr.
({{nn}}) |
(→Hadeland: korr.) |
||
| Linje 53: | Linje 53: | ||
=== Oppland === | === Oppland === | ||
==== Hadeland ==== | ==== Hadeland ==== | ||
*[[Eilert Sundt]] skildrar eit nærmast klassisk døme på forlagsverksemd på [[Hadeland]] (truleg mest på [[Jevnaker]]). Distriktet hadde lenge vore kjent for heimeveving for | *[[Eilert Sundt]] skildrar eit nærmast klassisk døme på forlagsverksemd på [[Hadeland]] (truleg mest på [[Jevnaker]]). Distriktet hadde lenge vore kjent for heimeveving for sal, aller mest grovt og simpelt tøy som hadde avsetnad blant fattigfolk i Kristiania. Men akkurat på den tida Sundt gjorde sine undersøkjingar, skjedd noko som kunne forandre biletet. I 1863 hadde kjøpmann [[Gunerius Pettersen (1826–1892)|Gunerius Pettersen]] i Kristiania byrja engasjere veversker på Hadeland til produksjon av finare stoff. Han leverte ut farga garn, bestemte mønster og fastsette leveringsfristar og pris. Dette var vellykka, og tøyet hadde fekk avsetnad over store delar av landet, heilt opp til Finnmark. Etter få år - innan Sundt skreiv om dette - hadde Gunerius Pettersen 150 vevstolar i gang med geskjeften på Hadeland.<ref>Sundt, E. 1867:127.</ref> | ||
==== Toten ==== | ==== Toten ==== | ||
Eilert Sundt kalla Toten «landets mest industrielle bygdelag». På handverks- og forlagsbasis vart det | Eilert Sundt kalla Toten «landets mest industrielle bygdelag». På handverks- og forlagsbasis vart det produsert mellom anna vevtøy, blikktøy, karder, ur, kniver, knappar og andre metallprodukt. | ||
*[[Treskjemakerne på Toten]] hadde si storhetstid i andre halvdel av 1800-tallet. Flere titalls personer var da sysselsatt med å gjøre treskjeer, og Toten var regna som landets ledende distrikt for denne produksjonen. De fleste skjemakerne holdt til i grenda [[Nordlihøgda]] og tilgrensende deler av [[Vestre Toten]], den gamle [[Fjellsmarka]]. Bonden [[Ole Skattum]] regnes som foregangsmannen. [[Treskjemakerne på Toten|Les mer om treskjemakerne...]] | *[[Treskjemakerne på Toten]] hadde si storhetstid i andre halvdel av 1800-tallet. Flere titalls personer var da sysselsatt med å gjøre treskjeer, og Toten var regna som landets ledende distrikt for denne produksjonen. De fleste skjemakerne holdt til i grenda [[Nordlihøgda]] og tilgrensende deler av [[Vestre Toten]], den gamle [[Fjellsmarka]]. Bonden [[Ole Skattum]] regnes som foregangsmannen. [[Treskjemakerne på Toten|Les mer om treskjemakerne...]] | ||
| Linje 103: | Linje 103: | ||
== Referansar == | == Referansar == | ||
<references/> | <references /> | ||
[[Kategori:Industri og handverk]] | [[Kategori:Industri og handverk]] | ||
[[Kategori:Metode]] | [[Kategori:Metode]] | ||
{{nn}} | {{nn}} | ||