Pustut under Sigernes: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 11: Linje 11:
[[Pustut under Sigernes|'''Pustut''']] var en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] som ble ryddet omkring 1820 under Sigernes i tidligere [[Vinger kommune]] og fraflyttet forholdsvis tidlig.  
[[Pustut under Sigernes|'''Pustut''']] var en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] som ble ryddet omkring 1820 under Sigernes i tidligere [[Vinger kommune]] og fraflyttet forholdsvis tidlig.  


Plassen lå på Hansbråtaberget nær Pustuttjennet på vannskillet mellom Sigernessjøen og Hauksjøen. Når man på veien mot Speismark hadde lagt Holerlia bak seg etter en stigning på om lag 250 høydemeter, var dette et naturlig sted å hvile og puste ut på. Da det ble anlagt en husmannsplass her, fikk den også navnet Pustut. Husmannsplassen Målet [[Stømnerhøiden (Kongsvinger gnr. 32/8)|(Stømnerhøiden)]] under Stømner har fått navnet sitt på tilsvarende vis.
Plassen lå på Hansbråtaberget nær Pustuttjennet på vannskillet mellom Sigernessjøen og Hauksjøen. Når man på veien mot Speismark hadde lagt Holerlia bak seg etter en stigning på om lag 250 høydemeter, var dette et naturlig sted å hvile og puste ut på. Da det ble anlagt en husmannsplass her, fikk den samme navnet som rasteplassen. Husmannsplassen Målet [[Stømnerhøiden (Kongsvinger gnr. 32/8)|(Stømnerhøiden)]] under Stømner har fått navnet sitt på tilsvarende vis.


Hustomta i Pustut kan være eldre en det som først er antatt, for det har en gang på 1600-tallet vært bråtebrenning og rugsåing i det som allerede da het Hansbråtaberget. I 1661 var det en sak på Tinget vedrørende ulovlig bråtehogts/rugfall der Peder Hansen fra Gjermshus og finnen Johan Steffensen var anmeldt av gruepresten Herr Lauritz som mente at dette skulle ha foregått på hans eiendom. Herr Lauritz var eier av Strengelsrud, mens Johan og Peder var leilendinger på Sigernes. De to anmeldte ble dømt til å betale erstatning, men det tok visstnok lang tid før de fikk betalt gjelden eller om de overhode fikk gjort opp for seg. Før dette, i 1630 åra, skal det ha vært en Hans Larsen på Sigernes, og kanskje navnet Hansbråtaberget stammer fra den tid?
Hustomta i Pustut kan være eldre en det som først er antatt, for det har en gang på 1600-tallet vært bråtebrenning og rugsåing i det som allerede da het Hansbråtaberget. I 1661 var det en sak på Tinget vedrørende ulovlig bråtehogts/rugfall der Peder Hansen fra Gjermshus og finnen Johan Steffensen var anmeldt av gruepresten Herr Lauritz som mente at dette skulle ha foregått på hans eiendom. Herr Lauritz var eier av Strengelsrud, mens Johan og Peder var leilendinger på Sigernes. De to anmeldte ble dømt til å betale erstatning, men det tok visstnok lang tid før de fikk betalt gjelden eller om de overhode fikk gjort opp for seg. Før dette, i 1630 åra, skal det ha vært en Hans Larsen på Sigernes, og kanskje navnet Hansbråtaberget stammer fra den tid?
Skribenter
21 209

redigeringer