Skribenter
21 209
redigeringer
Endret ingress.
mIngen redigeringsforklaring |
(Endret ingress.) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
| gnr = 22 | | gnr = 22 | ||
| bnr = Umatrikulert | | bnr = Umatrikulert | ||
| type = [[ | | type = Nedlagt [[husmannsplass]] | ||
| bilde = Pustut under Lier Kongsvinger kommune.jpg | | bilde = Pustut under Lier Kongsvinger kommune.jpg | ||
| bildetekst = Hytta ved Pustuttjennet. Hogstfeltet utgjør noe av den dyrka marka på Pustut. Tunet lå noe høyere opp. {{Byline|Per Tore Broen|2021}} | | bildetekst = Hytta ved Pustuttjennet. Hogstfeltet utgjør noe av den dyrka marka på Pustut. Tunet lå noe høyere opp. {{Byline|Per Tore Broen|2021}} | ||
}} | }} | ||
{{thumb|Pustuttjennet Kongsvinger kommune 1887.jpg|Pustuttjennet på kart fra 1887. Husmannsplassen er allerede fraflyttet og ikke markert. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]]}} | {{thumb|Pustuttjennet Kongsvinger kommune 1887.jpg|Pustuttjennet på kart fra 1887. Husmannsplassen er allerede fraflyttet og ikke markert. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]]}} | ||
[[Pustut under Sigernes|'''Pustut''']] | [[Pustut under Sigernes|'''Pustut''']] er en nedlagt [[Husmannsvesen|husmannsplass]] på Speismark liggende under garden Sigernes i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen ble ryddet omkring 1820 og fraflyttet forholdsvis tidlig. | ||
Pustut lå på Hansbråtaberget nær Pustuttjennet på vannskillet mellom Sigernessjøen og Hauksjøen. Når man på veien mot Speismark hadde lagt Holerlia bak seg etter en stigning på om lag 250 høydemeter, var dette et naturlig sted å hvile og puste ut på. Da det ble anlagt en husmannsplass her, fikk den samme navnet som rasteplassen. Husmannsplassen Målet [[Stømnerhøiden (Kongsvinger gnr. 32/8)|(Stømnerhøiden)]] under Stømner har fått navnet sitt på tilsvarende vis. | |||
Hustomta i Pustut kan være eldre en det som først er antatt, for det har en gang på 1600-tallet vært bråtebrenning og rugsåing i det som allerede da het Hansbråtaberget. I 1661 var det en sak på Tinget vedrørende ulovlig bråtehogts/rugfall der Peder Hansen fra Gjermshus og finnen Johan Steffensen var anmeldt av gruepresten Herr Lauritz som mente at ulovlighetene skulle ha foregått på hans eiendom. Herr Lauritz var eier av Strengelsrud, mens Johan og Peder var leilendinger på Sigernes. De to anmeldte ble dømt til å betale erstatning, men det tok visstnok lang tid før de fikk betalt gjelden eller om de overhode fikk gjort opp for seg. Før dette, i 1630 åra, skal det ha vært en Hans Larsen på Sigernes, og kanskje navnet Hansbråtaberget stammer fra den tid? | Hustomta i Pustut kan være eldre en det som først er antatt, for det har en gang på 1600-tallet vært bråtebrenning og rugsåing i det som allerede da het Hansbråtaberget. I 1661 var det en sak på Tinget vedrørende ulovlig bråtehogts/rugfall der Peder Hansen fra Gjermshus og finnen Johan Steffensen var anmeldt av gruepresten Herr Lauritz som mente at ulovlighetene skulle ha foregått på hans eiendom. Herr Lauritz var eier av Strengelsrud, mens Johan og Peder var leilendinger på Sigernes. De to anmeldte ble dømt til å betale erstatning, men det tok visstnok lang tid før de fikk betalt gjelden eller om de overhode fikk gjort opp for seg. Før dette, i 1630 åra, skal det ha vært en Hans Larsen på Sigernes, og kanskje navnet Hansbråtaberget stammer fra den tid? | ||
Pustut skal ha blitt ryddet av Nils Pedersen (1780 – 1841) fra Gaustadvangen i [[Eidskog kommune|Eidskog]]. Nils hadde i 1807 giftet seg med Inger Olsdatter (1785 – 1871) født på Rustad, og plassen er første gang nevnt i kirkebøkene i 1819 da datteren Inger ble hjemmedøpt og senere gravlagt. Før de flyttet til Pustut, hadde paret vært på [[Engelsrud (Kongsvinger gnr. 3/23)| | Pustut skal ha blitt ryddet av Nils Pedersen (1780 – 1841) fra Gaustadvangen i [[Eidskog kommune|Eidskog]]. Nils hadde i 1807 giftet seg med Inger Olsdatter (1785 – 1871) født på Rustad, og plassen er første gang nevnt i kirkebøkene i 1819 da datteren Inger ble hjemmedøpt og senere gravlagt. Før de flyttet til Pustut, hadde paret vært på [[Engelsrud (Kongsvinger gnr. 3/23)|Engelksrud under Hov]] hvor Inger hadde vokst opp og på [[Brenna (Kongsvinger gnr. 6/7)|Brenna]] under [[Skansgarden|Skansgården]]. De hadde med seg datteren Anne født i 1810 og sønnen Ole i 1815 da de kom hit. Disse to var de eneste av parets ti barn som vokste opp. Peder født i 1822 ble bare 3½ år, Inger født i 1819 og Inger født i 1822 døde begge etter hjemmedåp, og to gutter og tre jenter døde ved fødselen. | ||
Etter Nils Pedersens død i 1841, overtok sønnen Ole. Han giftet seg året etter med Anne Jakobsdatter født i 1805 fra Børslungen søndre. Sammen hadde de datteren Inger født i 1842. Ole døde 48 år gammel i 1863, og i 1865 er Anne husmor og "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]" på Pustut. Sammen med henne bor datteren Inger som ”Bestyrer Husholdningen for sin Moder”, svigermoren Inger Olsdatter og ”Tjenestekarl” Berger Arnesen født i 1838 år fra Fjellbubråten i Eidskog. | Etter Nils Pedersens død i 1841, overtok sønnen Ole. Han giftet seg året etter med Anne Jakobsdatter født i 1805 fra Børslungen søndre. Sammen hadde de datteren Inger født i 1842. Ole døde 48 år gammel i 1863, og i 1865 er Anne husmor og "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]" på Pustut. Sammen med henne bor datteren Inger som ”Bestyrer Husholdningen for sin Moder”, svigermoren Inger Olsdatter og ”Tjenestekarl” Berger Arnesen født i 1838 år fra Fjellbubråten i Eidskog. | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
Inger Olsdatter og Berger Arnesen giftet seg i 1866, og i 1875 har de barna Oline født i 1867, Andreas i 1869, Marthea i 1872 og Anna i 1875. Ved folketellingen dette året er Berger innerst og dagarbeider, de har ”Intet Kreaturhold, Ingen Udsæd”. | Inger Olsdatter og Berger Arnesen giftet seg i 1866, og i 1875 har de barna Oline født i 1867, Andreas i 1869, Marthea i 1872 og Anna i 1875. Ved folketellingen dette året er Berger innerst og dagarbeider, de har ”Intet Kreaturhold, Ingen Udsæd”. | ||
Familien flyttet før 1878 fra Pustut, og barna Inga ble født på [[Noringsrud under Ellingsrud|Noringsrud]] i 1878, Sigvart i 1881 og Betsy på Kurud i 1885. I 1891 bodde Inger og Berger og de fire yngste barna på Norsengen. Trolig hadde de tilhold i en av de to [[Sundstuen (Kongsvinger gnr. 27/6)|Sundstuene]] under Nor vestre siden Berger på den tiden skal ha livnært seg blant annet som sundmann. Berger døde i 1900 og Inger i 1904. | Familien flyttet før 1878 fra Pustut, og barna Inga ble født på [[Noringsrud under Ellingsrud|Noringsrud]] i 1878, Sigvart i 1881 og Betsy på Kurud i 1885. I 1891 bodde Inger og Berger og de fire yngste barna på Norsengen. Trolig hadde de tilhold i en av de to [[Sundstuen (Kongsvinger gnr. 27/6)|Sundstuene]] under Nor vestre siden Berger på den tiden skal ha livnært seg blant annet som sundmann. Berger døde i 1900 og Inger i 1904. Pustut var fraflyttet ved folketellingen i 1891. | ||
Pustut var fraflyttet ved folketellingen i 1891. | |||
Våningshuset i Pustut lå nordøst for Pustuttjennet. Der kan man fortsatt se rester etter fyrstedet og skorsteinen. I skråningen ned mot tjernet ligger en rekke rydningsrøyser. Nede ved flata ligger ei hytte som lærer Simon Monsen Sandvik på Lier skole i sin tid bygde. Sandvik var en periode bosatt i [[Gropa (Kongsvinger gnr. 12/4)|Gropa]]. Hytta hans ble senere brukt som skogshusvære. Peter Marius Ludvigsen (1904 – 1988) hadde ei tid tilhold i hytta inntil han flyttet til Hov Aldershjem på Kongsvinger. | Våningshuset i Pustut lå nordøst for Pustuttjennet. Der kan man fortsatt se rester etter fyrstedet og skorsteinen. I skråningen ned mot tjernet ligger en rekke rydningsrøyser. Nede ved flata ligger ei hytte som lærer Simon Monsen Sandvik på Lier skole i sin tid bygde. Sandvik var en periode bosatt i [[Gropa (Kongsvinger gnr. 12/4)|Gropa]]. Hytta hans ble senere brukt som skogshusvære. Peter Marius Ludvigsen (1904 – 1988) hadde ei tid tilhold i hytta inntil han flyttet til Hov Aldershjem på Kongsvinger. | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 468. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=471}} | *[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 468. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=471}} | ||
*{{Folketelling | *Arbeidsdokumentet ''"Speismarkfolket"'' av Finn Sollien, Kongsvinger | ||
*{{Folketelling | *{{Folketelling|pf01038039007806|Anne Jakobsdatter, Pustud|1865|Vinger prestegjeld|}} | ||
*{{Folketelling|pf01052067002288|Berger Arnesen, Pustut|1875|Vinger prestegjeld|}} | |||
*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=332977.78&lat=6668714.93&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Pustut&markerLat=6668714.925292974&markerLon=332977.7781710029&p=searchOptionsPanel Norgeskart] | |||
[[Kategori:Husmannsplasser]] | [[Kategori:Husmannsplasser]] | ||
[[Kategori:Kongsvinger kommune]] | [[Kategori:Kongsvinger kommune]] | ||
{{Artikkelkoord|60.12115|N|11.99317|Ø}} | {{Artikkelkoord|60.12115|N|11.99317|Ø}} | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
[[Kategori:Vinger]] | |||