Rådhusgata 1 (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

I Branntakstforberedelsene i 1766 var Jørgen Pedersen registrert som eier av eiendommen. Dette kan være den samme Jørgen Pedersen som i Borgerboka for Christiania 13 februar 1738 fikk bevilling til å drive som kjøpmann.<ref>[https://www.oslo.kommune.no/OBA/resultpage.asp?page=2&table=borger&language=nor&searchtype=advanced&order=aar&fornavn=j%F8rgen&etternavn=&aar=&naring= Borgerbok for Christiania 1745-1799], Oslo byarkiv</ref> Eiendommen var samlet taksert til 2200 riksdaler. Den bestod av en toetasjes forbygning (taksert til 1430 riksdaler) av bindingsverk, en toetasjes bakbygning av bindingsverk (taksert til 350 riksdaler) og fem leiekjellere (taksert til 420 riksdaler) hver av grunnmur, altså stein, og på en etasje. Leiekjellerne var, slik navnet tilsier, til leie og lå trolig oppå bakken da dette var et område nær havna som relativt nylig var fylt ut på midten/ slutten av 1600-tallet. Denne delen av Store Strandgate, som lå i nærheten av [[Sadelmakerhullet]] og fiskemarkedet var kjent som mer "tarvelig" enn resten av gata, og et sted der sjøfolk og fiskere fant logi, men også utsjenkingssteder.<ref>[1] Alf Collet, Gamle Christiania-billeder, Christiania; Cappelen, 1909.

I folketellingen i 1801 var det 6 husstander på denne eiendommen. Yrkessammensetningen var variert: kjøpmann, vraker, procurator, to loser, styrmann, skipsdreng og en apotekersvenn. Tre av husholdsoverhodene var kvinner (enker). De var oppført med «tilleje» som familiestilling, noe som tilsier at de var leieboere.