49
redigeringer
→Historie
| Linje 8: | Linje 8: | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
I | I 1645 fant Lorentz Lossius, etter anvisning av reinjegeren [[Hans Olsen Aasen (reinjeger)|Hans Olsen Aasen]], kobbermalm i [[Storvola]], omkring ni kilometer nordøst for Røros. Det kom raskt i gang gruvedrift for å hente ut det verdifulle metallet, og i 1646 fikk verket omfattende privilegier. De fikk blant annet definert en cirkumferens med radius på fire gamle mil (45,2 kilometer i dagens måleenheter) med sentrum i [[Gamle Storwartz gruve]] på det opprinnelige funnstedet. Innafor dette området kunne bare verket utnytte mineraler, skog og vassdrag til bergverksdrift. De kunne bruke [[statsallmenning]]ene kostnadsfritt, og de hadde krav på leveranser fra privat skog mot en godtgjørelse. Bøndene ble ilagt plikt til å drive transport og å brenne trekull. Til gjengjeld tilfalt en tiendedel av kobberet kongen. | ||
I 1646 ble den første [[smeltehytte|smeltehytta]] bygd ved | I 1646 ble den første [[smeltehytte|smeltehytta]] bygd ved Hitterelva som renner gjennom Røros. Det ble etter hvert i alt 10 smeltehytter innafor cirkumferensen, og to utafor. Selv om malmen er tyngre enn trekull og ved, var volumet som trengtes for å drive [[smelteverk]]et så stort at det ble lettere å transportere malmen enn å sende alt kullet inn til ei sentral [[smeltehytte]]. | ||
Det enorme behovet for ved og trekull - ikke bare til smelting, men også til [[fyrsetting]] i gruvene - førte til at skogen var uthogd opptil 25 kilometer fra Røros allerede rundt 1670, og fra begynnelsen av 1700-tallet måtte det meste hentes inn fra utafor cirkumferensen. Blant annet ble det i årene 1714 og 1764 gravd [[Fløtningskanalen Femunden-Feragen|en fløtningskanal]] mellom [[Femunden]] og [[Feragen]] gjennom Store og Lille Langtjern, med tilhørende [[tømmerrenne]]r i tre, slik at også trevirket fra de store områdene rundt Femunden også kunne utnyttes. Forbrenninga førte også til betydelig luftforurensning, som i sin tur førte til at skogen ikke vokste skikkelig opp igjen. | Det enorme behovet for ved og trekull - ikke bare til smelting, men også til [[fyrsetting]] i gruvene - førte til at skogen var uthogd opptil 25 kilometer fra Røros allerede rundt 1670, og fra begynnelsen av 1700-tallet måtte det meste hentes inn fra utafor cirkumferensen. Blant annet ble det i årene 1714 og 1764 gravd [[Fløtningskanalen Femunden-Feragen|en fløtningskanal]] mellom [[Femunden]] og [[Feragen]] gjennom Store og Lille Langtjern, med tilhørende [[tømmerrenne]]r i tre, slik at også trevirket fra de store områdene rundt Femunden også kunne utnyttes. Forbrenninga førte også til betydelig luftforurensning, som i sin tur førte til at skogen ikke vokste skikkelig opp igjen. | ||