Skribenter
369
redigeringer
Røros Kobberverk: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
→Direktører: retter lnk
m (→Direktører: retter lnk) |
|||
| (8 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
{{thumb|Smelthytta på Røros 48.JPG|Kobberbarre på museet på Røros.|Chris Nyborg|2014}} | {{thumb|Smelthytta på Røros 48.JPG|Kobberbarre på museet på Røros.|Chris Nyborg|2014}} | ||
{{thumb|Tømmerrenne Femunden-Feragen.jpg|[[Tømmerrenne]] ved lille Langtjern på [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]].|Henrik Jacob Ielstrup/[[Norsk Skogmuseum]]|1905}} | {{thumb|Tømmerrenne Femunden-Feragen.jpg|[[Tømmerrenne]] ved lille Langtjern på [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]].|Henrik Jacob Ielstrup/[[Norsk Skogmuseum]]|1905}} | ||
'''[[Røros Kobberverk]]''' var et av de største og mest innbringende bergverka i Norge, og var i drift fra 1644 til 1977. Det | '''[[Røros Kobberverk]]''' var et av de største og mest innbringende bergverka i Norge, og var i drift fra 1644 til 1977. | ||
Den første gruvedrifta ved [[Røros]] startet da Lorentz Lossius i 1644 fikk mutingsbrev på en malmforekomst i Rauhåmmåren. Det ble etablert et gruveselskap som startet prøvedrift. Drifta ble imidlertid oppgitt etter kort tid. Lossius skjerpet videre i Storvola etter en anvisning av bonden og reinjegeren Hans Olsen Aasen. Lossius fant en rik forekomst, fikk mutingsbrev og etablerte i 1645 et nytt gruveselskap som ble til Røros Kobberverk. Røros Kobberverk ble noen år senere (1668) slått sammen med selskapet i Rauhåmmåren. Starten på drifta i Rauhåmmåren regnes derfor som starten for Røros Kobberverk. | |||
Bergstaden og gruveområdene er i dag et [[verdensarven|verdensarvsted]]. | |||
==Historie== | ==Historie== | ||
Det kom raskt i gang gruvedrift for å hente ut det verdifulle metallet, og i 1646 fikk Kobberverket omfattende privilegier. De fikk blant annet definert en cirkumferens med radius på fire gamle mil (45,2 kilometer) med sentrum i [[Gamle Storwartz gruve]] på det opprinnelige funnstedet. Innafor dette området kunne bare verket utnytte mineraler, skog og vassdrag til bergverksdrift. De kunne bruke [[statsallmenning]]ene kostnadsfritt, og de hadde krav på leveranser fra privat skog mot en godtgjørelse. Bøndene ble ilagt plikt til å drive transport og å brenne trekull. Til gjengjeld tilfalt en tiendedel av kobberet kongen. | |||
I 1646 ble den første [[smeltehytte|smeltehytta]] bygd ved | I 1646 ble den første [[smeltehytte|smeltehytta]] bygd ved Hitterelva 9 km sørvest for funngruva. Bergstaden Røros vokste etter hvert fram rundt smeltehytta. I alt ble det etablert 10 smeltehytter innafor cirkumferensen, og to utafor. Selv om malmen er tyngre enn trekull og ved, var volumet som trengtes for å drive [[smelteverk]]et så stort at det ble lettere å transportere malmen enn å sende alt kullet inn til ei sentral [[smeltehytte]]. | ||
Det enorme behovet for ved og trekull - ikke bare til smelting, men også til [[fyrsetting]] i gruvene - førte til at skogen var uthogd opptil 25 kilometer fra Røros allerede rundt 1670, og fra begynnelsen av 1700-tallet måtte det meste hentes inn fra utafor cirkumferensen. Blant annet ble det i årene 1714 og 1764 gravd [[Fløtningskanalen Femunden-Feragen|en fløtningskanal]] mellom [[Femunden]] og [[Feragen]] gjennom Store og Lille Langtjern, med tilhørende [[tømmerrenne]]r i tre, slik at også trevirket fra de store områdene rundt Femunden også kunne utnyttes. Forbrenninga førte også til betydelig luftforurensning, som i sin tur førte til at skogen ikke vokste skikkelig opp igjen. | Det enorme behovet for ved og trekull - ikke bare til smelting, men også til [[fyrsetting]] i gruvene - førte til at skogen var uthogd opptil 25 kilometer fra Røros allerede rundt 1670, og fra begynnelsen av 1700-tallet måtte det meste hentes inn fra utafor cirkumferensen. Blant annet ble det i årene 1714 og 1764 gravd [[Fløtningskanalen Femunden-Feragen|en fløtningskanal]] mellom [[Femunden]] og [[Feragen]] gjennom Store og Lille Langtjern, med tilhørende [[tømmerrenne]]r i tre, slik at også trevirket fra de store områdene rundt Femunden også kunne utnyttes. Forbrenninga førte også til betydelig luftforurensning, som i sin tur førte til at skogen ikke vokste skikkelig opp igjen. | ||
| Linje 16: | Linje 18: | ||
Verket kjøpte opp betydelige eiendommer, og i 1819 er det notert at [[Rørosgodset]] besto av 248 skyldsatte bruk. Skogen og eiendommene ble solgt til staten i 1936. | Verket kjøpte opp betydelige eiendommer, og i 1819 er det notert at [[Rørosgodset]] besto av 248 skyldsatte bruk. Skogen og eiendommene ble solgt til staten i 1936. | ||
I 1977 måtte | I 1977 måtte Røros Kobberverk erklære seg konkurs. I løpet av tida det hadde blitt drevet var det henta ut 110 000 tonn kobber og 525 000 tonn svovelkis. I tillegg til kobberkis og svovelkis fører ertsforekomstene i området også sinkblende og magnetkis. | ||
==Direktører== | ==Direktører== | ||
| Linje 35: | Linje 37: | ||
* [[Theodorus Bergmann]], 1699–1719. | * [[Theodorus Bergmann]], 1699–1719. | ||
* [[Hans Bredal]], 1719–1737. | * [[Hans Bredal]], 1719–1737. | ||
* [[ | * [[Leonard Christian Borchgrevink (1698–1772)|Leonard Christian Borchgrevink]], 1737–1772. | ||
* [[Peder Hiort]], 1772–1789. | * [[Peder Hiort]], 1772–1789. | ||
* [[Erik Otto Knoph (1764–1818)|Erik Otto Knoph]] og [[Johan Mølmann Lysholm]], 1789–1812. | * [[Erik Otto Knoph (1764–1818)|Erik Otto Knoph]] og [[Johan Mølmann Lysholm]], 1789–1812. | ||