Røros Kobberverk: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
→‎Direktører: retter lnk
Ingen redigeringsforklaring
m (→‎Direktører: retter lnk)
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 5: Linje 5:
{{thumb|Tømmerrenne Femunden-Feragen.jpg|[[Tømmerrenne]] ved lille Langtjern på [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]].|Henrik Jacob Ielstrup/[[Norsk Skogmuseum]]|1905}}
{{thumb|Tømmerrenne Femunden-Feragen.jpg|[[Tømmerrenne]] ved lille Langtjern på [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]].|Henrik Jacob Ielstrup/[[Norsk Skogmuseum]]|1905}}
'''[[Røros Kobberverk]]''' var et av de største og mest innbringende bergverka i Norge, og var i drift fra 1644 til 1977.  
'''[[Røros Kobberverk]]''' var et av de største og mest innbringende bergverka i Norge, og var i drift fra 1644 til 1977.  
Den første gruvedrifta ved [[Røros]] startet da Lorentz Lossius i 1644 fikk mutingsrett på en malmforekomst i Rauhåmmåren. Det ble etablert et gruveselskap som startet prøvedrift. Drifta ble imidlertid oppgitt etter kort tid. Lossius skjerpet videre i Storvola etter en anvisning av bonden og reinjegeren Hans Olsen Aasen. Lossius fant en rik forekomst, fikk mutingsrett og etablerte i 1645 et nytt gruveselskap som ble til Røros Kobberverk. Røros Kobberverk ble noen år senere (1668) slått sammen med selskapet i Rauhåmmåren. Starten på drifta i Rauhåmmåren regnes derfor som starten for Røros Kobberverk.  
Den første gruvedrifta ved [[Røros]] startet da Lorentz Lossius i 1644 fikk mutingsbrev på en malmforekomst i Rauhåmmåren. Det ble etablert et gruveselskap som startet prøvedrift. Drifta ble imidlertid oppgitt etter kort tid. Lossius skjerpet videre i Storvola etter en anvisning av bonden og reinjegeren Hans Olsen Aasen. Lossius fant en rik forekomst, fikk mutingsbrev og etablerte i 1645 et nytt gruveselskap som ble til Røros Kobberverk. Røros Kobberverk ble noen år senere (1668) slått sammen med selskapet i Rauhåmmåren. Starten på drifta i Rauhåmmåren regnes derfor som starten for Røros Kobberverk.  
Bergstaden og gruveområdene er i dag et [[verdensarven|verdensarvsted]].
Bergstaden og gruveområdene er i dag et [[verdensarven|verdensarvsted]].


Linje 37: Linje 37:
* [[Theodorus Bergmann]], 1699–1719.
* [[Theodorus Bergmann]], 1699–1719.
* [[Hans Bredal]], 1719–1737.
* [[Hans Bredal]], 1719–1737.
* [[Leonhard Christian Borchgrevink]], 1737–1772.
* [[Leonard Christian Borchgrevink (1698–1772)|Leonard Christian Borchgrevink]], 1737–1772.
* [[Peder Hiort]], 1772–1789.
* [[Peder Hiort]], 1772–1789.
* [[Erik Otto Knoph (1764–1818)|Erik Otto Knoph]] og [[Johan Mølmann Lysholm]], 1789–1812.
* [[Erik Otto Knoph (1764–1818)|Erik Otto Knoph]] og [[Johan Mølmann Lysholm]], 1789–1812.
Skribenter
369

redigeringer

Navigasjonsmeny