138
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(Opprettet siden Rørstad prestegård) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Rørstad prestegård, Nordland - Riksantikvaren-T413 01 0048.jpg|miniatyr|Den tidligere prestegården etter salget i 1906. Hovedbygningen t.v. er den gamle storstuebygningen. Den lange bygningen til venstre inneholdt blant annet den gamle sameskolen. T.h. sees Rørstad kirke. Eier: Riksantikvaren]] | [[Fil:Rørstad prestegård, Nordland - Riksantikvaren-T413 01 0048.jpg|miniatyr|Den tidligere prestegården etter salget i 1906. Hovedbygningen t.v. er den gamle storstuebygningen. Den lange bygningen til venstre inneholdt blant annet den gamle sameskolen. T.h. sees Rørstad kirke. Eier: Riksantikvaren]] | ||
'''Rørstad prestegård''' (også kalt '''Folden prestegård''') på [[Rørstad]] i nåværende [[Sørfold kommune]] var prestegård for det gamle [[Folden prestegjeld]] fram til 1906. Prestegården var i sin tid det største gårdsbruket i Folden prestegjeld, men ble forbigått av gårdsbruket ved [[Kjerringøy handelssted]] utover siste halvdel av 1800-tallet. Stedet lå sentralt til ved utløpet av fjorden [[Sørfolda]] og med kortest mulig avstand til fjordbunnene i både [[Nordfolda|Nord-]] og Sørfolda. Like ved prestegården står den gamle Rørstad kirke fra 1761. | '''Rørstad prestegård''' (også kalt '''Folden prestegård''') på [[Rørstad]] i nåværende [[Sørfold kommune]] var prestegård for det gamle [[Folden prestegjeld]] fram til 1906. Prestegården var i sin tid det største gårdsbruket i Folden prestegjeld, men ble forbigått av gårdsbruket ved [[Kjerringøy handelssted]] utover siste halvdel av 1800-tallet. Stedet lå sentralt til ved utløpet av fjorden [[Sørfolda]] og med kortest mulig avstand til fjordbunnene i både [[Nordfolda|Nord-]] og Sørfolda. Like ved prestegården står den gamle Rørstad kirke fra 1761. Før den nåværende kirken har det stått flere kirker på samme sted og trolig har det stått kirke på stedet alt i middelalderen. Den første kjente kapellan på Rørstad var Maurits Madsen Rasch som kom til gården i 1598. Erich Werlauff ble den første sognepresten på Rørstad i 1770 etter utskillelsen fra Bodø prestegjeld. Rundt 1900 flyttet den siste presten fra Rørstad og prestegården ble solgt til private i 1906, etter at det var bygget ny prestegård i Røsvik<ref name=":0">Lind, Asbjørn P.: ''Sørfold bygdebok''. Utg. Sørfold kommune. 1998. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009011304031}}.</ref>. Ved salget ble gården splittet opp i en rekke mindre bruk og mesteparten av den gamle bebyggelsen er med årene revet. | ||
== Navnet == | |||
Gårdsnavnet ble i 1567 skrevet Rorstaa, i 1661 Røersta og senere Rørstad. Navnet skal komme av mannsnavnet Rærekr og gårdsnavnet skal opprinnelig da ha vært Rærekstadir<ref name=":0" />. | |||
== Matrikkelen == | |||
Gården var i gammel tid skyldsatt til 4 våg. Ved matrikkelen i 1838 ble skylda revidert til 8 skylddaler 4 ort. Ved matrikkelen i 1886 ble gården tillagt 21 skyldmark 29 øre. | |||
== Eiendommen == | == Eiendommen == | ||
Prestegården var en stor eiendom i utstrekning og strakk seg lagt innover i Sagfjorden nord for selve hovedgården. Innmarka på gården omfattet hele Rørstad og denne består av ei stor strandflate ved utløpet av Sørfolda. Til gården hørte flere husmannsplasser innover i Sagfjorden, herunder klokkergården Refsnes, Botten og Sagfjorden. Videre hørte både Rørstaddalen og Prestmåsøya til prestegården. Ved salget av prestegården i 1906 ble gården splittet opp i mange mindre bruk og husmannsplassene ble solgt til brukerne. Selve hovedgården ble delt i to omtrent like store deler, Søndre og Nordre Rørstad. Nordre Rørstad ble like etter ytterligere oppdelt i tre bruk. Det gamle tunet med mesteparten av bygningene ble stående på Søndre Rørstad, til denne parten fulgte også Prestmåsøya | Prestegården var en stor eiendom i utstrekning og strakk seg lagt innover i Sagfjorden nord for selve hovedgården. Innmarka på gården omfattet hele Rørstad og denne består av ei stor strandflate ved utløpet av Sørfolda. Til gården hørte flere husmannsplasser innover i Sagfjorden, herunder blant annet klokkergården Refsnes, Botten og Sagfjorden. Videre hørte både Rørstaddalen og Prestmåsøya til prestegården. Ved salget av prestegården i 1906 ble gården splittet opp i mange mindre bruk og husmannsplassene ble solgt til brukerne. Selve hovedgården ble delt i to omtrent like store deler, Søndre og Nordre Rørstad. Nordre Rørstad ble like etter ytterligere oppdelt i tre bruk. Det gamle tunet med mesteparten av bygningene ble stående på Søndre Rørstad, til denne parten fulgte også Prestmåsøya. Videre ble klokkergården Refsnes fradelt og solgt under ett. Botten ble delt i to like deler og solgt til brukerne. Sagfjorden ble delt i fire omtrent like deler, hvorav den ene av disse ble holdt unna som Klokker- og lærergård. Staten ved Opplysningsvesenets fond holdt unna Rørstad- og Leirpolldalen, som ble fradelt som selvstendig eiendom.<ref name=":0" /> | ||
== Bebyggelsen == | == Bebyggelsen == | ||