Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
m
Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
(oppvask) |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Røykenvik stasjon historisk.jpeg|Røykenvik stasjonsområde.|Ukjent/Jernbanemuseet}} | <onlyinclude>{{thumb|Røykenvik stasjon historisk.jpeg|Røykenvik stasjonsområde.|Ukjent/Jernbanemuseet}} | ||
'''[[Røykenvikbanen]]''' ble bygd som et første ledd i [[Gjøvikbanen]]. Strekningen [[Grefsen stasjon]] i [[Kristiania]] - [[Røykenvik stasjon]] nordvest for [[Brandbu]] ble åpnet [[18. desember]] [[1900]]. Derved ble det opprettet en direkte kontakt mellom hovedstaden og [[Randsfjorden]]s dampskipstrafikk. | |||
Jernbanens fortsettelse mot [[Gjøvik]] ble umiddelbart videreført ut fra [[Jaren stasjon]], først til [[Raufoss stasjon|Raufoss]] i [[1901]] og så helt til Gjøvik i [[1902]]. Navnet '''Røykenvikbanen''' ble deretter brukt kun på sidelinjen fra Jaren via [[Brandbu stasjon|Brandbu]] til Røykenvik. | |||
Jernbanens fortsettelse mot [[Gjøvik]] ble umiddelbart videreført ut fra [[Jaren stasjon]], først til [[Raufoss stasjon|Raufoss]] i [[1901]] og så helt til Gjøvik i [[1902]]. Navnet '''Røykenvikbanen''' ble deretter brukt kun på sidelinjen fra Jaren via Brandbu til Røykenvik. | |||
{{thumb|Røykenvik havn 1903.PNG|Røykenvik havn 1903. Fra venstre jernbanens store pakkhus og dampskipskaien. Videre Bredesens landhandleri, hotellet, jernbanestasjonen med pumpestasjon og lokomotivstall og helt til høyre "Kaffegården".|Ukjent/Røykenvikbanens historie.}} | {{thumb|Røykenvik havn 1903.PNG|Røykenvik havn 1903. Fra venstre jernbanens store pakkhus og dampskipskaien. Videre Bredesens landhandleri, hotellet, jernbanestasjonen med pumpestasjon og lokomotivstall og helt til høyre "Kaffegården".|Ukjent/Røykenvikbanens historie.}} | ||
Banen ble primært brukt til frakt av tømmer, men hadde også en viss persontrafikk, som etter hvert ble utkonkurrert av buss. Ifølge Banedata 2004 var det et daglig persontog frem til [[1949]], samme kilde opplyser at godstrafikken fortsatte til [[1957]]. | Banen ble primært brukt til frakt av tømmer, men hadde også en viss persontrafikk, som etter hvert ble utkonkurrert av buss. Ifølge Banedata 2004 var det et daglig persontog frem til [[1949]], samme kilde opplyser at godstrafikken fortsatte til [[1957]].</onlyinclude> | ||
[[Røykenvik stasjon]] med sin dampskipsbrygge ble et viktig transittpunkt for både gods- og passasjertrafikk. Stasjonen ble åpnet i 1900 med stasjonsbygning i murverk, tegnet av [[Harald Kaas]]. Bygningen ble ødelagt av brann i 1964, og resten ble revet kort tid etter. Fremdeles finnes en lokstall som nå huser et keramikkverksted. Det såkalte Bryggerhuset står der også – det er et laftet uthus som hadde plass til telegrafist i 2. etasje. Et godshus ved Randsfjordens bredder brukes nå av den lokale båtforeningen. Disse trehusene antas å være tegnet av [[Paul Due]] og oppført av [[Strømmen Trævarefabrik]]. | [[Røykenvik stasjon]] med sin dampskipsbrygge ble et viktig transittpunkt for både gods- og passasjertrafikk. Stasjonen ble åpnet i 1900 med stasjonsbygning i murverk, tegnet av [[Harald Kaas]]. Bygningen ble ødelagt av brann i 1964, og resten ble revet kort tid etter. Fremdeles finnes en lokstall som nå huser et keramikkverksted. Det såkalte Bryggerhuset står der også – det er et laftet uthus som hadde plass til telegrafist i 2. etasje. Et godshus ved Randsfjordens bredder brukes nå av den lokale båtforeningen. Disse trehusene antas å være tegnet av [[Paul Due]] og oppført av [[Strømmen Trævarefabrik]]. | ||
| Linje 22: | Linje 21: | ||
{{Samkult}} | {{Samkult}} | ||
[[ | [[Kategori:Gjøvikbanen]] | ||
[[Kategori:Røykenvikbanen| ]] | |||
[[Kategori:Gran kommune]] | [[Kategori:Gran kommune]] | ||
[[Kategori:Brandbu]] | [[Kategori:Brandbu]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1900]] | [[Kategori:Etableringer i 1900]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1957]] | |||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||