Røykjenessteinen: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «[[Kategori:e» til «[[Kategori:E»
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «[[Kategori:e» til «[[Kategori:E»)
 
(25 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
RØYKJENESSTEINEN
[[Bilde:Røykjenesstein åleine.jpg|thumb|Røykjenessteinen (Foto: Olav Momrak-Haugan, 2010)]]'''[[Røykjenessteinen]]''' står på ein mogleg gamal kyrkjestad på Vik i [[Fyresdal kommune]].


Gamal kyrkjestad Vik?
Fleire skriftlege kjelder frå 1800 og 1900 talet nemner ei kyrkje [[Røykjenes]] under det bratte [[Vikfjellet]] på vestsida av [[Fyresvatn]]. På det flate området her meinte ein å kunne påvise tomta etter kyrkja, og framleis stod ein høg stein som ein meinte hadde runeinnskrift. Denne steinen har ein eit foto av frå [[1910]], og den står framleis på sin plass.


Fleire skriftlege kjelder frå 1800 og 1900 talet nemner ei kyrkje på Røykjenes under det bratte Vikfjelle på vestsida av Fyresvatn. På det flate området her meinte ein å kunne påvise tomta etter kyrkja, og framleis stod ein høg stein som ein meinte hadde runeinnskrift. Denne steinen har ein eit foto av frå 1910, og den står framleis på sin plass. [[Bilde:Eksempel.jpg|thumb|bildetekst (fotograf)]]
På s. 28 i Fyresdal Historie 1912, (fyrste utgåve ferdig 25 år tidlegare),  skriv [[Jon Laurits Qvisling|J. L. Quisling]]:  
 
På s. 28 i Fyresdal Historie 1912, (fyrste utgåve ferdig 25 år tidlegare),  skriv J. L. Quisling:  
<blockquote>
<blockquote>
”Ret overfor kirkebygden paa den vestre side av vandet ligger det før nævnte Vikfjeld, 841 m. eller omkring  2700 fot høit. Over en flat furemo langs stranden, hvor efter et sagn kirken oprindelig skal ha staat, og hvis gamle tomt man endnu mener at kunde paavise, løfter Vikfjeld sig brat og blaat i veiret med frodig løvskog, deriblandt en mængde hassel, et godt stykke opover i fjeldsiden.”
”Ret overfor kirkebygden paa den vestre side av vandet ligger det før nævnte Vikfjeld, 841 m. eller omkring  2700 fot høit. Over en flat furemo langs stranden, hvor efter et sagn kirken oprindelig skal ha staat, og hvis gamle tomt man endnu mener at kunde paavise, løfter Vikfjeld sig brat og blaat i veiret med frodig løvskog, deriblandt en mængde hassel, et godt stykke opover i fjeldsiden.”
</blockquote>
</blockquote>
 
[[Bilde:Runestein på Røykjenes.jpg|thumb|Runesteinen på Røykjenes i 1910 (Foto: Bendik Taraldlien, 1910)]]
På s. 93 skriv han: <blockquote>
På s. 93 skriv han: <blockquote>
”Der er sagn om, at den ældste kirke i Moland stod paa den anden side av Fyresvandet, en fjerdingvei tvert overfor prestegaarden, paa en flat mo indenfor Røykjenes og like under det høie Vikfjeld, og man paaviser der endnu kirkens oprindelige tomt, hvorpaa er opreist en 3-4 alen høi, lang og smal sten med runeindskrift. (Sml. Kraft. III 379[[Bilde:Eksempel.jpg|thumb|bildetekst (fotograf)]]
”Der er sagn om, at den ældste kirke i Moland stod paa den anden side av Fyresvandet, en fjerdingvei tvert overfor prestegaarden, paa en flat mo indenfor Røykjenes og like under det høie Vikfjeld, og man paaviser der endnu kirkens oprindelige tomt, hvorpaa er opreist en 3-4 alen høi, lang og smal sten med runeindskrift. (Sml. Kraft. III s. 379.)
</blockquote>
</blockquote>


Linje 19: Linje 17:
</blockquote>
</blockquote>
<blockquote>
<blockquote>
Nylig viet tempel kneiste
Nylig viet tempel kneiste<br />
midt i Vikfjelds granelund;
midt i Vikfjelds granelund;<br />
fjeldets ryse lange blund
fjeldets ryse lange blund<br />
avbrød og med gru sig reiste.
avbrød og med gru sig reiste.<br />
</blockquote>
</blockquote>


Linje 39: Linje 37:
Dette er ein sandmo, og spor av kyrkje og kyrkjegard vert fort skipla med åra. Når kyrkjestaden i tilfelle gjekk ut av bruk veit ein ikkje, men ein har her  den tradisjonelle segna om flytting: Risen i Vikfjellet orka altså ikkje lyden av kyrkjeklokkene og ei natt flytta han kyrkja over til andre sida av vatnet der Moland kyrkje nå er. Dette kan heller ha vore ein kamp mellom mektige bønder slik J. L. Qvisling skriv.  Dette er skildra i Moland - presten W. H. Buch sitt verk ”Maidagen paa fjeldet”, som han kalder en ”sagnidyl”.  
Dette er ein sandmo, og spor av kyrkje og kyrkjegard vert fort skipla med åra. Når kyrkjestaden i tilfelle gjekk ut av bruk veit ein ikkje, men ein har her  den tradisjonelle segna om flytting: Risen i Vikfjellet orka altså ikkje lyden av kyrkjeklokkene og ei natt flytta han kyrkja over til andre sida av vatnet der Moland kyrkje nå er. Dette kan heller ha vore ein kamp mellom mektige bønder slik J. L. Qvisling skriv.  Dette er skildra i Moland - presten W. H. Buch sitt verk ”Maidagen paa fjeldet”, som han kalder en ”sagnidyl”.  


Wilhelm Henrik Buch var sokneprest i Fyresdal 1826 – 1834 og var ein kjend ”leilighetsdikter” og skreiv mellom anna ”Maidagen paa fjeldet, en sagnidyl.” medan han var i Fyresdal.
[[Wilhelm Henrik Buch]] var sokneprest i Fyresdal 1826 – 1834 og var ein kjend ”leilighetsdikter” og skreiv mellom anna ”Maidagen paa fjeldet, en sagnidyl.” medan han var i Fyresdal.
   
   
I ”Norske Gaardnavne” 1914 ved O. Rygh står det under ”Nedlagte Kirker” på s. 400:
I ”Norske Gaardnavne” 1914 ved O. Rygh står det under ”Nedlagte Kirker” på s. 400:
Linje 48: Linje 46:
Fiskeretten utanfor Røykjenes har frå eldgamal tid høyrt til Moland gard (Fyresdal prestegard).”: J. L. Qvisling skriv: Fiskeriet utenfor den gamle kirkemo eller paa Røykjenesgrundene tilhører fra eldgammel tid Molands prestebol, hvorved muligens riktigheten av sagnet bekræftes, forsaavidt nemlig som Røykjenes derav ses at have været i en slags forbindelse med prestegaarden.”
Fiskeretten utanfor Røykjenes har frå eldgamal tid høyrt til Moland gard (Fyresdal prestegard).”: J. L. Qvisling skriv: Fiskeriet utenfor den gamle kirkemo eller paa Røykjenesgrundene tilhører fra eldgammel tid Molands prestebol, hvorved muligens riktigheten av sagnet bekræftes, forsaavidt nemlig som Røykjenes derav ses at have været i en slags forbindelse med prestegaarden.”


== Kjelder og litteratur ==
* Kraft, Jens: Topografisk - Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge af Jens Kraft:
** Tredie Deel: Anden omarbeidede Udgave. Christianssand 1838
** Tredje Deels første Hefte. Anden omarbeidede Udgave. Christiania 1837
* Kraft, Jens: ''Historisk - topografisk Haandbog over Kongeriget Norge Udarbeidet af Jens Kraft'' 1845-1848 Christiania.
* [[Qvisling, J. L.]]: ''Fyresdals Historie.'' 1912. Ny utgåve 2001.
* [[Rygh, O.]]: ''Norske gaardnavne'', syvende bind, Bratsberg Amt, bearbeidet af A. Kjær, W. C. Fabritius & Sønner A/S Kristiania 1914
* [[Taraldlien, Bendik]]: ''Fyresdal'' 1910.
* «Kyrkja på Røykjeneset.» s. 59 i ''[[Sjå deg attyvi]]'', [[Fyresdal sogelag]] 1990. Her er og diktet til W. H. Buch.


== Kjelder og litteratur ==
== Ekstern lenke ==


* Topografisk - Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge af Jens Kraft:
* {{kulturminne|96360}}
* Tredie Deel: Anden omarbeidede Udgave Christianssand 1838
* Tredje Deels første Hefte. Anden omarbeidede Udgave Christiania 1837
* Historisk - topografisk Haandbog over Kongeriget Norge Udarbeidet af Jens Kraft 1845-  1848 Christiania.
* Bendik Taraldlien. ”Fyresdal” 1910.
* J. L. Qvisling: Fyresdals Historie. 1912. Ny utgåve 2001.
* ”Norske gaardnavne” af  O. Rygh, syvende bind, Bratsberg Amt, bearbeidet af A. Kjær,
W. C. Fabritius & Sønner A/S Kristiania 1914
* Sjå deg attyvi” Fyresdal sogelag 1990 s. 59:. ”Kyrkja på Røykjeneset.” Her er og diktet til W. H. Buch.


[[Kategori:Fyresdal kommune][Kategori: Runestener][Kategori:Fornminner]]
[[Kategori:Fyresdal kommune]]
[[Kategori:Runesteiner]]
[[Kategori:Fornminner]]
[[Kategori:Kirkeindikasjoner]]
[[Kategori:Eventyr og sagn]]
{{nn}}
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer