Røykomn: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
632 byte lagt til ,  28. okt. 2019
(Ny side: thumb|right|300px|[[Almskårstua er ei røykomnstue frå først på 1800-talet som i dag står på Nordmøre Museum si avdeling i Knudtzondalen...)
 
(13 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:1889 Almskaarstua.jpg|thumb|right|300px|[[Almskårstua]] er ei [[røykomnstue]] frå først på [[1800-talet]] som i dag står på [[Nordmøre Museum]] si avdeling i [[Knudtzondalen]] i [[Kristiansund]]. ''(Foto: [[Olve Utne]])'']]
{{leksikon|Røykovn}}
Ein '''røykomn''' er ein open, mura eldstad utan [[skorstein]]. Røykavtrekket frå ein røykomn er same holet som ein fyrer i, og røyken går rett ut i rommet og opp [[ljore]]n. Det at rommet blir svært røykfylt under sjølve fyringa er den største ulempen med røykomnane. Når omnen først har vorte varm, så held han godt på varmen utover dagen, i motsetnad til [[grue]]r med skorstein, der ein lyt fyre jamt for å halde på temperaturen. I skogfattige bygder og i bygder der det meste av solid treverk gjekk til handel under [[hollendartida]] var brenselseffektiviteten svært viktig. Røykomnar var tidlegare vanlege på [[Vestlandet]] og nordover til [[Nordmøre]].
<onlyinclude>{{thumb|Lund 1910 fig. 1 Røkovn paa Gyl.jpg|Røykomn på [[Gyl]] i [[Tingvoll kommune]] på [[Nordmøre]].|fotograf= Wilhelm Lund}}
Ein '''[[røykomn]]''' {{nn.}} eller ein '''røykovn''' {{nb}} er ein open, mura eldstad utan [[skorstein]]. Røykavtrekket frå ein røykomn er same holet som ein fyrer i, og røyken går rett ut i rommet og opp [[ljore]]n. Det at rommet blir svært røykfylt under sjølve fyringa er den største ulempa med røykomnane. Når omnen først har vorte varm, så held han godt på varmen utover dagen, i motsetnad til [[kåpomn]]ar og [[lysomn]]ar med skorstein, der ein lyt fyre jamt for å halde på temperaturen. I skogfattige bygder og i bygder der det meste av solid treverk gjekk til handel under [[hollendartida]] var brenselseffektiviteten svært viktig. Røykomnar var tidlegare vanlege på [[Vestlandet]] og nordover til [[Nordmøre]] så vel som blant [[skogfinnar]]. </onlyinclude>


På toppen av røykomnen er det ei jamn overflate utan nokon hol, og denne overflata blir god og varm utan å bli brennheit slik jarnomnar blir. Kattar likar gjerne godt å legge seg til der &mdash; særleg når det begynner å bli kaldt i rommet, men det framleis finst varme att på toppen av røykomnen. Dette er opphavet til dei mange visene om kattar (og stundom ungar) som sitt/ligg oppå omnen:
På toppen av røykomnen er det ei jamn overflate utan nokon hol, og denne overflata blir god og varm utan å bli brennheit slik jarnomnar blir. Kattar likar gjerne godt å legge seg til der &mdash; særleg når det begynner å bli kaldt i rommet, men det framleis finst varme att på toppen av røykomnen. Dette er opphavet til dei mange visene om kattar (og stundom ungar) som sitt/ligg oppå omnen:
Linje 8: Linje 9:
* [[Folke-eventyr frå Nordmør - Smørball|«Smørball»]] (eventyr der hovudpersonen gjømmer seg oppå (røyk)omnen)
* [[Folke-eventyr frå Nordmør - Smørball|«Smørball»]] (eventyr der hovudpersonen gjømmer seg oppå (røyk)omnen)


[[kategori:eldstader]]
Da [[jarnomn]]ar vart vanlege utover [[1700-talet]], vart det etterkvart færre røykomnar; og med skikken med å ha to etasjar i heile huset, vart det umuleg å ha [[skorstein]]slause eldstader, og røykomnen vart fortrengt av [[grue (ildsted)|gruer]] og [[jarnomn]]ar.
[[kategori:lokalhistorisk wiki]]
[[image:1889 Almskaarstua.jpg|thumb|left|250px|[[Almskårstua]] er ei [[røykomnstue]] frå først på [[1800-talet]] som i dag står på [[Nordmøre Museum]] si avdeling i [[Knudtzondalen]] i [[Kristiansund]]. {{byline|Olve Utne}}]]
 
{{F1}}
[[kategori:ildsteder]]
[[kategori:Vestlandet]]
[[kategori:Nordmøre]]
[[kategori:finner og kvener]]
[[kategori:røykovnstuer]]
{{nn}}
Veiledere, Administratorer
114 950

redigeringer

Navigasjonsmeny