Ragna Rytter: Forskjell mellom sideversjoner

(Ny side: {{under arbeid}} {{thumb|IOGT-bilder 6.jpg|Ragna Rytter. Foto frå boka ''Godtemplarordenen i Norge 1927-1977'' (1976).}} '''Ragna Rytter''' (født 26. juli 1885 i Verdal, død 7…)
 
Linje 4: Linje 4:


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Rytter vart fødd i Verdal, og var dotter av [[Berit Prestbakken]] frå [[Melhus]] og [[Johan Gunnerius Ryther]] (1858-1900) frå [[Kristiansund]]. Faren arbeidde som lærar i ulike bygder i Trøndelag: frå 1882 i Verdal, frå 1886 i Melhus, og frå 1893 i [[Stadsbygd]]. Rytter skriv sjølv om si eiga oppvekst at ho «arbeidde ved strikkemaskina om vintrane og på allslags utearbeid hos bøndene om somrane».<ref>Rytter 1956, side 91.</ref> I 1917 byrja ho å studere ved [[Levanger lærarskule]], og ho tok eksamen her i 1919.
Rytter vart fødd i Verdal, og var dotter av [[Berit Prestbakken]] frå [[Melhus]] og [[Johan Gunnerius Ryther]] (1858-1900) frå [[Kristiansund]]. Faren arbeidde som lærar i ulike bygder i Trøndelag: frå 1882 i Verdal, frå 1886 i Melhus, og frå 1893 i [[Stadsbygd]]. Rytter skriv sjølv om si eiga oppvekst at ho «arbeidde ved strikkemaskina om vintrane og på allslags utearbeid hos bøndene om somrane».<ref>Rytter 1956, side 91.</ref> I slutten av tjueåra byrja ho å utdanne seg: Ho gjekk eit år på [[Voss folkehøgskule]] i 1913/1914, og i 1917 gjekk ho på [[Elen Ofstads handarbeidskule]] i Trondheim. Same året byrja ho å studere ved [[Levanger lærarskule]], og ho tok eksamen her i 1919.<ref>''Gauldal folkehøgskule 75 år'', side 56.</ref>


I 1919 vart [[Gauldal folkehøgskule]] i Melhus (i dag Trøndertun) grunnlagt, og Rytter vart tilsett frå starten av. Ho verka som lærar i teoretiske og praktiske fag fram til 1950. I løpet av desse åra tok ho etterutdanning ved ei lærarhøgskule i åra 1926/1927, og tok elles ymse kurs om somrane. Rytter var òg engasjert i fråhaldssaka, og var rådsmedlem i Uttrøndelag distriktslosje av [[IOGT]] i over tretti år, samt at ho redigerte meldingsbladet ''Solveg'' i den same losjen i åra 1932-1954.
Rytter var ein av dei som tok initiativ til å grunnlegge [[Gauldal folkehøgskule]] i Melhus (i dag Trøndertun) i 1919,<ref>''Gauldal folkehøgskule 75 år'', side 31.</ref> og ho verka som lærar her frå starten av og fram til 1950. Ho hadde «ymse bokfag, serleg norsk og helselære. Men det var handarbeid - vev og saum - som tok hennar timar. På dette feltet, og elles med, markerte ho seg som ein sjeldan intens lærar - rik på idear og glødande i sin idealisme.»<ref>''Gauldal folkehøgskule 75 år'', side 66.</ref> I løpet av desse åra tok ho etterutdanning ved ei lærarhøgskule i åra 1926/1927, og tok elles ymse kurs om somrane. Rytter var òg engasjert i fråhaldssaka, og var rådsmedlem i Uttrøndelag distriktslosje av [[IOGT]] i over tretti år, samt at ho redigerte meldingsbladet ''Solveg'' i den same losjen i åra 1932-1954.


Ho skreiv seks diktsamlingar i løpet av livet. Den fyrste, ''Fjeldets sange'' (1910), var skriven på dansk, men dei fem neste skreiv ho på landsmål.
Ho skreiv seks diktsamlingar i løpet av livet. Den fyrste, ''Fjeldets sange'' (1910), var skriven på dansk, men dei fem neste skreiv ho på landsmål.
29 014

redigeringer