Ragnar Sigvald Skancke: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 10: Linje 10:
==Ingeniørkarrieren==
==Ingeniørkarrieren==


Etter å ha tatt [[examen artium]] ved [[Ragna Nielsens latin- og realskole]] i [[Oslo|Kristiania]] i 1908 begynte han på en teknologisk utdannelse. En kort tid var han i praktisk på [[Thunes mek. Verksted]] i Kristiania. I 1913 ble han diplomingeniør ved høyskolen i Karlsruhe i Tyskland. Han ble så dosent ved [[Norges tekniske høgskole|Norges tekniske høiskole]] (NTH) i [[Trondheim]], der han var til 1918 da han ble ansatt som overingeniør ved [[Elektrisk Bureau]] i Kristiania.  
Etter å ha tatt [[examen artium]] ved [[Ragna Nielsens latin- og realskole]] i [[Oslo|Kristiania]] i 1908 begynte han på en teknologisk utdannelse, og i [[folketellinga 1910]] finner vi han som «Elek. Candidat» hjemme hos foreldrene på gården Sørås.<ref>{{folketelling|pf01036369000766|Ragnar Skanke|1910|Ås herred}}.</ref> En kort tid var han i praksis på [[Thunes mek. Verksted]] i Kristiania. I 1913 ble han diplomingeniør ved høyskolen i Karlsruhe i Tyskland. Han ble så dosent ved [[Norges tekniske høgskole|Norges tekniske høiskole]] (NTH) i [[Trondheim]], der han var til 1918 da han ble ansatt som overingeniør ved [[Elektrisk Bureau]] i Kristiania.  


Etter noen år i næringslivet ønska han seg tilbake til forskning, og i 1923 ble han professor i elektronikk ved NTH. Han skrev flere vitenskapelige avhandlinger, artikler og lærebøker. Han hadde også noen patenter. Han underviste i svakstrømsteknikk, som var et nytt fag. I 1932 markerte han seg innen dette feltet med publikasjonen av ''Theorie der Wechselstrommaschinen'', der han hadde bearbeida et etterlatt manuskript av [[O.S. Bragstad]]. Han var formann i [[Norsk elektroteknisk forskning]]s trondheimsgruppe i 1926–1927, og medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]].
Etter noen år i næringslivet ønska han seg tilbake til forskning, og i 1923 ble han professor i elektronikk ved NTH. Han skrev flere vitenskapelige avhandlinger, artikler og lærebøker. Han hadde også noen patenter. Han underviste i svakstrømsteknikk, som var et nytt fag. I 1932 markerte han seg innen dette feltet med publikasjonen av ''Theorie der Wechselstrommaschinen'', der han hadde bearbeida et etterlatt manuskript av [[O.S. Bragstad]]. Han var formann i [[Norsk elektroteknisk forskning]]s trondheimsgruppe i 1926–1927, og medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]].
Veiledere, Administratorer
172 820

redigeringer