Ragnvald Teien: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Ragnvald Teien legitimasjon.jpg|Milorg oppfordret Ragnvald Teien til å jobbe på det tyskkontrollerte skipsverftet i Horten. Slik så den unge sabotøren ut på legitimasjonskortet han fikk i 1941.|Borre historielag/Svend Aage Madsen}}'''[[Ragnvald Teien]]''' (født 25. oktober 1924 i Borre, [[Horten]], død samme sted 7. mars 2020) var motstandsmann under andre verdenskrig. I 1944 lyktes han med å ødelegge et marinefartøy som var i ferd med å bli ferdigstilt etter bygging på marineverftet i Horten, men som på grunn av skipssabotasjen aldri kom i tysk tjeneste.  

Teien utdannet seg til ingeniør etter krigen og var ved Horten verft hele yrkeslivet. </onlyinclude>

==Sabotasjeaksjonen ved Marinens hovedverft i Horten i 1944==

{{thumb|Teien Legiimasjon marineverftet.JPG|Ragnvald Teien ble hedret for sin sabotasjeaksjon på Horten verft under krigen. Dette er legitimasjonskortet som ga ham adgang til Kriegsmarineverft Horten i 1945.}} Da skipsbyggeriet på Horten ble omdannet til Krieges-Marinewerft Horten i 1942, var mulighetene for lønnet arbeid utenom verftet små i Horten. Teien kom i arbeid for tyskerne etter ønske fra [[Milorg]]. Han hadde fullført [[artium]], og jobbet i hemmelighet også som ordonnans. Innsatsen han la ned, inkludert lange sykkelturer til «gutta på skauen» i [[Høyjord]] og [[Hvittingfoss]], gjorde at Milorg ba han ta jobb på «Verven» - Marinens Hovedverft - for å fortsette kurerjobben innafor.

{{thumb|Skipssabotørene Ragnvald Teien og Henry Hansen fra Horten.jpeg|Etter krigen poserte Ragnvald Teien (foran) og Henry Hansen på vraket av det tyske skipet de senket på Horten Verft i september 1944. Ragnvald bar sprengstoffet om bord i båten. Kameraten Henry Hansen på snekkerverkstedet hadde laget en kasse som sprengstoffet ble plassert i.|Borre historielag/Svend Aage Madsen}} I mai 1941 hadde en marinejager på 1700 tonn dødvekt, blitt sjøsatt som bygg nummer 129. Den var ferdig fra verftets hånd senhøstes 1944. Det ble kjent blant arbeiderne at den skulle slepes til Tyskland og settes inn i krigen mot de allierte i løpet av få dager. Planene bekymret Teien. For Milorg i Horten ble det viktig å forhindre tauingen, og Teien fikk beskjed om at han var den rette for jobben.

Den 26. september 1944 gikk unggutten på jobb med 10-12 kilo sprengstoff i en veske. For seg selv sa 19-åringen takk og farvel til alle den morgenen. Han var forberedt på både fangenskap, tortur og at han til slutt ville bli skutt. Han bar sprengstoffet om bord i båten. Kameraten Henry Hansen på snekkerverkstedet hadde laget en kasse som sprengstoffet ble plassert i. Den låste kassen ble plassert i maskinrommet på jageren. Teien hadde bare fått en teoretisk opplæring i bruk av sprengstoff og tennere, men tenkte at det gikk rett til himmels, da han dro ut splinten av detonator-blyanten og knakk blyanten med syrerøret.

Etter at sprengstoffet var plassert, gikk Ragnvald tilbake til lagsjefen sin Børre Høver, og ga beskjed om at sprengladningene var plassert. Planen var at eksplosjonen skulle skje om natten, men kaldt vær gjorde at ladningen først gikk av neste morgen.

Tidlig på morgenen 27. september 1944 våknet folk i Horten av en voldsom eksplosjon. Sprengladningen som var plassert om bord i jageren, var kraftig nok til å slå hull i bunnen av skipet, slik at jageren veltet og sank.  

 

«Jeg fikk beskjed om å holde kjeft, og vi gjorde det. Den dagen skipet sank, gikk både jeg og Henry på jobb som vanlig. Men vi snakket aldri mer om det vi hadde gjort. Ikke engang våre egne foreldre fikk vite noe, før etter krigen», sa 91 år gamle Ragnvald da han og kona Sonja ble intervjuet av ukebladet Se og Hør i 2015.

 

De to ungdommene var selvsagt livredde for at noen hadde sett hva de hadde gjort. Men de merket også lettelsen blant kollegaene over at krigsskipet aldri kom i tysk tjeneste. Ingen mistanke ble rettet mot de to, som begge hadde «dødspilla» i lomma og var innstilt på å ta den om de ble pågrepet.  

Tyskerne arresterte samme dag direktør Johannes Ottesen Sandberg, ingeniør Birger Mostue Husebye, formann i Horten jern og metall, Johan Andersen og klubbformann Fritz Juel Hansen. For alle ble det ett par måneder på Grini. Milorg på sin side hadde forutsett at tyskerne raskt ville konsentrere seg om en mann, overingeniør Haugen, som tyskeren hadde gitt sparken ett par dager tidligere. Tyskerne mente han var ansvarlig for «gå sakte» aksjonene på verftet.

Etter krigen utdannet Teien seg til ingeniør, og arbeidet ved Horten verft frem til han ble pensjonist.

I 1952 giftet han seg med Sonja.  

* 2015: Som 91-åring fikk han regjeringens minnemedalje.

* «Den norske deltakermedaljen» for sine fem år som motstandsmann i årene 1940-45.

Fil:Skipssabotør Ragnvald Teien og kona Sonja bryllupsbilde 1952.jpeg|Skipssabotør Ragnvald Teien fra Horten giftet seg med sin kjære Sonja i 1952.

==Kilder og litteratur==

*[http://forsvaretsmuseer.no/Forsvarets-museer/Forsvarets-historie/To-verdenskriger/Sjoeforsvaret-i-krig-1939-1945/Horten-Marinebasen-og-verftet-under-krigen/Skipssabotasjen-27.september-1944 Forsvarets museer: «Skipssabotasjen 27. september 1944».] (død lenke)

*''Gjengangeren 2015.08.08''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_gjengangeren_null_null_20150808_1_132_1|side=10}}.

*Stamsø, Trond. ''Skipsbygging på Horten gjennom 150 år''. ''1818-1968.'' 1968. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012100106077|side=285}}.