Veiledere, Administratorer
173 201
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(tillegg) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | |||
{{thumb|Raufoss kirke Hunnselva.jpg|Raufoss kirke med Hunnselva i forgrunnen.|Trond Nygård (2012)}} | {{thumb|Raufoss kirke Hunnselva.jpg|Raufoss kirke med Hunnselva i forgrunnen.|Trond Nygård (2012)}} | ||
'''[[Raufoss]]''' er et tettsted og administrasjonssenter i [[Vestre Toten kommune]]. Stedet ligger ved [[Raufossen (Vestre Toten)|Raufossen]], og har navn etter denne. Navnet kommer enten av norrønt ''raud'', som betyr «rød» og sikter til fargen på elvebunnen, eller av norrønt ''rauði'' som betyr «myrmalm». | '''[[Raufoss]]''' er et tettsted og administrasjonssenter i [[Vestre Toten kommune]]. Stedet ligger ved [[Raufossen (Vestre Toten)|Raufossen]], og har navn etter denne. Navnet kommer enten av norrønt ''raud'', som betyr «rød» og sikter til fargen på elvebunnen, eller av norrønt ''rauði'' som betyr «myrmalm». I 2013 bodde det 6962 personer på Raufoss, noe som tilsvarer litt over halvparten av innbyggertallet i Vestre Toten. | ||
Det er betydelig industri i og ved Raufoss, særlig innen jern- og metallindustri og verkstedindustri. Den første store var [[Rødfos Tændstikfabrik]] fra 1873. Bedriften som | Stedet har vokst fram rundt [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]], som ble etablert her i 1896. I etterkrigstida har det imidlertid blitt mange offentlige arbeidsplasser på Raufoss også, i tillegg til at varehandelen har fått større økonomisk betydning. | ||
== Industristed == | |||
Det er betydelig industri i og ved Raufoss, særlig innen jern- og metallindustri og verkstedindustri. Den første store var [[Rødfos Tændstikfabrik]] fra 1873. Bedriften holdt det gående til 1893, da eierne valgte å selge tomta til staten. Her skulle det nemlig produseres patroner, og beliggenheten litt i landet ble sett på som trygg. På denne tida var det et spent forhold mellom Norge og Sverige, noe som var årsaken til beslutningen om å flytte patronproduksjonen fra [[Akershus festning]] i [[Kristiania]]. | |||
Den har senere blitt oppdelt, og forsvarsdelen av produksjonen holder fortsatt til på Raufoss under navnet [[Nammo]], med norske, finske og svenske eiere. Med sine ca. 700 ansatte er Nammo den største bedriften på Raufoss, mens støtfangerprodusenten Benteler er nest størst (ca. 550 medarbeidere). | |||
Siden 1901 har Raufoss også hatt stasjon på [[Gjøvikbanen]]. | Siden 1901 har Raufoss også hatt stasjon på [[Gjøvikbanen]]. |