Veiledere, Administratorer
173 188
redigeringer
(tillegg) |
(kommunal sektor) |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Raufoss]]''' er et tettsted og administrasjonssenter i [[Vestre Toten kommune]]. Stedet ligger ved [[Raufossen (Vestre Toten)|Raufossen]], og har navn etter denne. Navnet kommer enten av norrønt ''raud'', som betyr «rød» og sikter til fargen på elvebunnen, eller av norrønt ''rauði'' som betyr «myrmalm». I 2013 bodde det 6962 personer på Raufoss, noe som tilsvarer litt over halvparten av innbyggertallet i Vestre Toten. | '''[[Raufoss]]''' er et tettsted og administrasjonssenter i [[Vestre Toten kommune]]. Stedet ligger ved [[Raufossen (Vestre Toten)|Raufossen]], og har navn etter denne. Navnet kommer enten av norrønt ''raud'', som betyr «rød» og sikter til fargen på elvebunnen, eller av norrønt ''rauði'' som betyr «myrmalm». I 2013 bodde det 6962 personer på Raufoss, noe som tilsvarer litt over halvparten av innbyggertallet i Vestre Toten. | ||
Stedet har vokst fram rundt [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]], som ble etablert her i 1896. I etterkrigstida har det imidlertid blitt mange | Stedet har vokst fram rundt [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]] (RA), som ble etablert her i 1896. I etterkrigstida har det imidlertid blitt mange kommunale arbeidsplasser på Raufoss også, i tillegg til at varehandelen har fått større økonomisk betydning. | ||
== Industristed == | == Industristed == | ||
Det er betydelig industri i og ved Raufoss, særlig innen jern- og metallindustri og verkstedindustri. Den første store var [[Rødfos Tændstikfabrik]] fra 1873. Bedriften holdt det gående til 1893, da eierne valgte å selge tomta til staten | Det er betydelig industri i og ved Raufoss, særlig innen jern- og metallindustri og verkstedindustri. Den første store var [[Rødfos Tændstikfabrik]] fra 1873. Bedriften holdt det gående til 1893, da eierne valgte å selge tomta til staten. På denne tida var det et spent forhold mellom Norge og Sverige, og det ble bestemt at patronproduksjonen skulle flyttes fra [[Akershus festning]] i [[Kristiania]] til et tryggere sted, litt inne i landet. Avstandsulempen ble uansett redusert da [[Gjøvikbanen]] åpna i 1901, meg egen stasjon på Raufoss og etter hvert sidespor til fabrikken. | ||
Ved oppstarten i 1896 hadde patronfabrikken 90 ansatte. Under første verdenskrig var tallet på arbeidere oppe i 1000. På grunn av det norske NATO-medlemskapet i 1949 vokste bedriften jamt og trutt fram til 1960, da 2000 personer var ansatt her. RA var da den klart største industribedriften i Gjøvik-området. I de følgende tiåra ble det også satsa en del på sivil produksjon, spesielt bildeler. | |||
Bedriften har senere blitt oppdelt, og forsvarsdelen av produksjonen holder fortsatt til på Raufoss under navnet [[Nammo]], med norske, finske og svenske eiere. Med sine ca. 700 ansatte (pr. 2014) er Nammo den største bedriften på Raufoss, mens støtfangerprodusenten Benteler er nest størst (ca. 550 medarbeidere). | |||
== Kommunal sektor i vekst == | |||
Raufoss | Før andre verdenskrig hadde stedet både folkeskole (Brubakken) og [[Raufoss middelskole|middelskole]]. [[Raufoss sokn]] ble oppretta i 1939, da [[Raufoss kirke]] sto ferdig. Denne erstatta det beskjedne kapellet som sto ved gravlunden. | ||
I etterkrigsåra har den kommunale sektoren fått vesentlig større betydning. Bygginga av Vestre Toten rådhus i 1974, i utkanten av Raufoss sentrum, gjorde for alvor stedet til administrasjonssentrum i kommunen. Like ved rådhuset hadde det også blitt bygd en ny barneskole, og ca. 1 kilometer lenger sør bygde kommunen ungdomsskole. På nabotomta oppretta Oppland fylkeskommune [[Raufoss videregående skole]], den eneste videregående skolen i Vestre Toten. Seinere har det blitt bygd en ny barneskole på vestsida av Raufoss (Korta). | |||
==Kilder== | ==Kilder== |