Raufoss: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Linje 6: Linje 6:
== Industristed ==
== Industristed ==
{{thumb|Raufoss stasjon.jpg|Raufoss stasjon, 317,4 moh.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]|2014}}
{{thumb|Raufoss stasjon.jpg|Raufoss stasjon, 317,4 moh.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]|2014}}
Det er betydelig industri i og ved Raufoss, særlig innen jern- og metallindustri og verkstedindustri. Den første store var [[Rødfos Tændstikfabrik]] fra 1873. Bedriften holdt det gående til 1893, da eierne valgte å selge tomta til staten. På denne tida var det et spent forhold mellom Norge og Sverige, og det ble bestemt at patronproduksjonen skulle flyttes fra [[Akershus festning]] i [[Kristiania]] til et tryggere sted, litt inne i landet. Avstandsulempen ble uansett redusert da [[Gjøvikbanen]] åpna i 1901, meg egen stasjon på Raufoss og etter hvert sidespor til fabrikken.
Det er betydelig industri i og ved Raufoss, særlig innen jern- og metallindustri og verkstedindustri. Den første store var [[Rødfos Tændstikfabrik]] fra 1873. Bedriften holdt det gående til 1893, da eierne valgte å selge tomta til staten. På denne tida var det et spent forhold mellom Norge og Sverige, og det ble bestemt at patronproduksjonen skulle flyttes fra [[Akershus festning]] i [[Kristiania]] til et tryggere sted, litt inne i landet. Avstandsulempen ble uansett redusert da [[Gjøvikbanen]] åpna i 1901, med egen stasjon på Raufoss og sidespor til fabrikken.


Ved oppstarten i 1896 hadde patronfabrikken 90 ansatte. Under første verdenskrig var tallet på arbeidere oppe i 1000. På grunn av det norske NATO-medlemskapet i 1949 vokste bedriften jamnt og trutt fram til 1960, da 2000 personer var ansatt her. RA var da den klart største industribedriften i Gjøvik-området. I de følgende tiåra ble det også satsa en del på sivil produksjon, spesielt bildeler.  
Ved oppstarten i 1896 hadde patronfabrikken 90 ansatte. Under første verdenskrig var tallet på arbeidere oppe i 1000. På grunn av det norske NATO-medlemskapet i 1949 vokste bedriften jamnt og trutt fram til 1960, da 2000 personer var ansatt her. RA var da den klart største industribedriften i Gjøvik-området. I de følgende tiåra ble det også satsa en del på sivil produksjon, spesielt bildeler.  


Bedriften har senere blitt oppdelt, og forsvarsdelen av produksjonen holder fortsatt til på Raufoss under navnet [[Nammo]], med norske, finske og svenske eiere. Med sine ca. 700 ansatte (pr. 2014) er Nammo den største bedriften på Raufoss, mens støtfangerprodusenten Benteler er nest størst (ca. 550 medarbeidere).  
Bedriften har senere blitt oppdelt, og forsvarsdelen av produksjonen holder fortsatt til på Raufoss under navnet [[Nammo]], med norske, finske og svenske eiere. Med sine ca. 700 ansatte (pr. 2014) er Nammo den største bedriften på Raufoss, mens støtfangerprodusenten Benteler er nest størst (ca. 550 medarbeidere).


== Kommunal sektor i vekst ==
== Kommunal sektor i vekst ==
Veiledere, Administratorer
173 140

redigeringer