Veiledere, Administratorer
173 140
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Raufoss | {{thumb|Raufoss Benteler.jpg|Benteler på Raufoss. Bildelprodusenten holder til i Raufoss industripark, på RAs gamle fabrikkområde.|Erlend Bjørtvedt|2012}} | ||
'''[[Raufoss]]''' er et tettsted og administrasjonssenter i [[Vestre Toten kommune]]. Stedet ligger ved [[Raufossen (Vestre Toten)|Raufossen]] i [[Hunnselva]], og har navn etter denne. Navnet kommer enten av norrønt ''raud'', som betyr «rød» og sikter til fargen på elvebunnen, eller av norrønt ''rauði'' som betyr «myrmalm». I 2013 bodde det 6962 personer på Raufoss, noe som tilsvarer litt over halvparten av innbyggertallet i Vestre Toten. | '''[[Raufoss]]''' er et tettsted og administrasjonssenter i [[Vestre Toten kommune]]. Stedet ligger ved [[Raufossen (Vestre Toten)|Raufossen]] i [[Hunnselva]], og har navn etter denne. Navnet kommer enten av norrønt ''raud'', som betyr «rød» og sikter til fargen på elvebunnen, eller av norrønt ''rauði'' som betyr «myrmalm». I 2013 bodde det 6962 personer på Raufoss, noe som tilsvarer litt over halvparten av innbyggertallet i Vestre Toten. | ||
Linje 5: | Linje 5: | ||
== Industristed == | == Industristed == | ||
{{thumb|Raufoss stasjon.jpg|Raufoss stasjon, 317,4 moh.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]|2014}} | |||
Det er betydelig industri i og ved Raufoss, særlig innen jern- og metallindustri og verkstedindustri. Den første store var [[Rødfos Tændstikfabrik]] fra 1873. Bedriften holdt det gående til 1893, da eierne valgte å selge tomta til staten. På denne tida var det et spent forhold mellom Norge og Sverige, og det ble bestemt at patronproduksjonen skulle flyttes fra [[Akershus festning]] i [[Kristiania]] til et tryggere sted, litt inne i landet. Avstandsulempen ble uansett redusert da [[Gjøvikbanen]] åpna i 1901, meg egen stasjon på Raufoss og etter hvert sidespor til fabrikken. | Det er betydelig industri i og ved Raufoss, særlig innen jern- og metallindustri og verkstedindustri. Den første store var [[Rødfos Tændstikfabrik]] fra 1873. Bedriften holdt det gående til 1893, da eierne valgte å selge tomta til staten. På denne tida var det et spent forhold mellom Norge og Sverige, og det ble bestemt at patronproduksjonen skulle flyttes fra [[Akershus festning]] i [[Kristiania]] til et tryggere sted, litt inne i landet. Avstandsulempen ble uansett redusert da [[Gjøvikbanen]] åpna i 1901, meg egen stasjon på Raufoss og etter hvert sidespor til fabrikken. | ||
Ved oppstarten i 1896 hadde patronfabrikken 90 ansatte. Under første verdenskrig var tallet på arbeidere oppe i 1000. På grunn av det norske NATO-medlemskapet i 1949 vokste bedriften | Ved oppstarten i 1896 hadde patronfabrikken 90 ansatte. Under første verdenskrig var tallet på arbeidere oppe i 1000. På grunn av det norske NATO-medlemskapet i 1949 vokste bedriften jamnt og trutt fram til 1960, da 2000 personer var ansatt her. RA var da den klart største industribedriften i Gjøvik-området. I de følgende tiåra ble det også satsa en del på sivil produksjon, spesielt bildeler. | ||
Bedriften har senere blitt oppdelt, og forsvarsdelen av produksjonen holder fortsatt til på Raufoss under navnet [[Nammo]], med norske, finske og svenske eiere. Med sine ca. 700 ansatte (pr. 2014) er Nammo den største bedriften på Raufoss, mens støtfangerprodusenten Benteler er nest størst (ca. 550 medarbeidere). | Bedriften har senere blitt oppdelt, og forsvarsdelen av produksjonen holder fortsatt til på Raufoss under navnet [[Nammo]], med norske, finske og svenske eiere. Med sine ca. 700 ansatte (pr. 2014) er Nammo den største bedriften på Raufoss, mens støtfangerprodusenten Benteler er nest størst (ca. 550 medarbeidere). | ||
== Kommunal sektor i vekst == | == Kommunal sektor i vekst == | ||
{{thumb|Raufoss | {{thumb|Raufoss kirke Hunnselva.jpg|Raufoss kirke med Hunnselva i forgrunnen. Bildet er tatt fra gamle Riksveg 4.}} | ||
{{thumb|Vestre Toten rådhus.jpg|Vestre Toten rådhus, som er tegna av Gjøvik-arkitekten [[Jan Håvar Korshavn]].}} | {{thumb|Vestre Toten rådhus.jpg|Vestre Toten rådhus, som er tegna av Gjøvik-arkitekten [[Jan Håvar Korshavn]].}} | ||
Før andre verdenskrig hadde stedet både folkeskole (Brubakken) og [[Raufoss middelskole|middelskole]]. [[Raufoss sokn]] ble oppretta i 1939, da [[Raufoss kirke]] sto ferdig. Denne erstatta det beskjedne kapellet som sto ved gravlunden. | Før andre verdenskrig hadde stedet både folkeskole (Brubakken) og [[Raufoss middelskole|middelskole]]. [[Raufoss sokn]] ble oppretta i 1939, da [[Raufoss kirke]] sto ferdig. Denne erstatta det beskjedne kapellet som sto ved gravlunden. | ||
Linje 25: | Linje 26: | ||
Handelen på Raufoss besto lenge av småbutikker langs daværende Riksveg 4, som fungerte som storgate. I 2007 åpna [[Raufoss kjøpesenter]], det første av sitt slag på Raufoss. Her etablerte blant annet [[Raufoss vinmonopol|Vinmonopolet]] et nytt utsalg. Tanken bak kjøpesenteret var å forhindre handelslekkasje til Gjøvik og senteret [[CC Gjøvik|CC]], som ligger bare 12 kilometer lenger sør. | Handelen på Raufoss besto lenge av småbutikker langs daværende Riksveg 4, som fungerte som storgate. I 2007 åpna [[Raufoss kjøpesenter]], det første av sitt slag på Raufoss. Her etablerte blant annet [[Raufoss vinmonopol|Vinmonopolet]] et nytt utsalg. Tanken bak kjøpesenteret var å forhindre handelslekkasje til Gjøvik og senteret [[CC Gjøvik|CC]], som ligger bare 12 kilometer lenger sør. | ||
Senteret på Raufoss var imidlertid ganske lite, med 15 butikker, og i 2013 ble det utvida til det mer enn dobbelte. Senteret ligger lengst sør i Raufoss sentrum, på vestsida av den gamle riksvegen. I samband med utvidelsen bytta | Senteret på Raufoss var imidlertid ganske lite, med 15 butikker, og i 2013 ble det utvida til det mer enn dobbelte. Senteret ligger lengst sør i Raufoss sentrum, på vestsida av den gamle riksvegen. I samband med utvidelsen bytta kjøpesenteret navn til ''Amfi Raufoss''. | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== |