Raumafylke: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(avvikler kat.) |
({{bm}}) |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Raumafylke''' | '''Raumafylke''' ([[norrønt]]: ''Raumafylki'') var et administrasjonsområde som tilsvarte [[Distrikter i Norge|distriktene]] [[Romerike]] og [[Glåmdalen]] i det gamle landskapet [[Opplanda]] som tilhørte [[Eidsivatingsloven]]. Den vest- og nordnorske inndelingen i "[[fylke|fylker]]" var etter rikssamlingen blitt spredt til [[Østlandet]], og ble forutsatt å være tilstede da den eldste kristenretten ble bearbeidet på midten av 1200-tallet.<ref>Pedersen, Ellen Anne og Per G. Norseng, ''Østfolds historie'', bd 1, 2003, s. 480.</ref> Raumafylke grenset i nord mot [[Heinafylke]] og [[Østerdalen]], i sør mot [[Vingulmark]], og i vest mot [[Hadafylke]]. | ||
Raumafylke sammenfalt mer eller mindre med et tidligere småkongedømme under navnet "Raumaríki", og var ved rikssamlingen et av [[Norge|Norges]] mest tettbefolkede distrikter. | |||
== | ==Referanser== | ||
<references/> | |||
[[Kategori:Middelalderfylker]] | [[Kategori:Middelalderfylker]] | ||
[[Kategori:Romerike]] | [[Kategori:Romerike]] | ||
[[Kategori:Glåmdalen]] | [[Kategori:Glåmdalen]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 29. nov. 2022 kl. 11:48
Raumafylke (norrønt: Raumafylki) var et administrasjonsområde som tilsvarte distriktene Romerike og Glåmdalen i det gamle landskapet Opplanda som tilhørte Eidsivatingsloven. Den vest- og nordnorske inndelingen i "fylker" var etter rikssamlingen blitt spredt til Østlandet, og ble forutsatt å være tilstede da den eldste kristenretten ble bearbeidet på midten av 1200-tallet.[1] Raumafylke grenset i nord mot Heinafylke og Østerdalen, i sør mot Vingulmark, og i vest mot Hadafylke.
Raumafylke sammenfalt mer eller mindre med et tidligere småkongedømme under navnet "Raumaríki", og var ved rikssamlingen et av Norges mest tettbefolkede distrikter.
Referanser
- ↑ Pedersen, Ellen Anne og Per G. Norseng, Østfolds historie, bd 1, 2003, s. 480.