Rebekka Holtan: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
m (Robot: Endrer mal: Spire1)
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
Linje 3: Linje 3:
Hun var datter av slakter og pølsemaker [[Thedor Julius Holtan (f. 1858)|Thedor Julius Holtan]] (f. 1858) og [[Elida Mathilde Holtan (f. 1862)|Elida Mathilde Holtan]] (f. 1862). Hun ble født i Drammen, men i 1900 finner vi familien bosatt i [[Urtegata (Oslo)|Urtegata]] 20 i Kristiania. Ti år senere var de i [[Horten]], der de bodde i [[Apotekergata (Horten)|Apotekergata]] 1b. Innen 1920 hadde hun flytta til Lillehammer og var fotografassistent.  
Hun var datter av slakter og pølsemaker [[Thedor Julius Holtan (f. 1858)|Thedor Julius Holtan]] (f. 1858) og [[Elida Mathilde Holtan (f. 1862)|Elida Mathilde Holtan]] (f. 1862). Hun ble født i Drammen, men i 1900 finner vi familien bosatt i [[Urtegata (Oslo)|Urtegata]] 20 i Kristiania. Ti år senere var de i [[Horten]], der de bodde i [[Apotekergata (Horten)|Apotekergata]] 1b. Innen 1920 hadde hun flytta til Lillehammer og var fotografassistent.  


Hun drev en tid sammen med [[Karen Grythe]] det atelieret ([[Charlotte Barths Atelier]]) som var startet av [[Josephine Grundseth]] ca. 1865, overtatt av [[Charlotte Barth|Charlotte]] og [[Inger Barth]] og bestyrt av [[Karen Grythe]] fra ca. 1890. Hun bodde på Lillehammer sammen med [[Marie Holthe]].<ref>«Rebekka Holtan til minne» i ''Dagningen'' 1952-07-28. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_dagningen_null_null_19520728_26_171_1}}.</ref> Hun flyttet til Oslo før det ble overtatt av [[Einar Valdø]] i 1935.  
Hun drev en tid sammen med [[Karen Grythe]] det atelieret ([[Charlotte Barths Atelier]]) som var startet av [[Josephine Grundseth]] ca. 1865, overtatt av [[Charlotte Barth|Charlotte]] og [[Inger Barth]] og bestyrt av [[Karen Grythe]] fra ca. 1890. Hun bodde på Lillehammer sammen med [[Marie Holthe]].<ref>«Rebekka Holtan til minne» i ''Dagningen'' 1952-07-28. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagningen_null_null_19520728_26_171_1}}.</ref> Hun flyttet til Oslo før det ble overtatt av [[Einar Valdø]] i 1935.  


Etter dette drev hun atelier i Oslo i seksten år, inntil sin død i 1952.<ref>«Rebekka Holtan til minne» i ''Dagningen'' 1952-07-28. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_dagningen_null_null_19520728_26_171_1}}.</ref>
Etter dette drev hun atelier i Oslo i seksten år, inntil sin død i 1952.<ref>«Rebekka Holtan til minne» i ''Dagningen'' 1952-07-28. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagningen_null_null_19520728_26_171_1}}.</ref>


==Referanser==
==Referanser==