Reingjelding: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 8: | Linje 8: | ||
* Johnsen, Katarina Goldfain: [http://www.ranablad.no/nyheter/article6464953.ece «Kastrerer rein med tennene»], ''[[Rana Blad]]'', publ. 26.01.2013 | * Johnsen, Katarina Goldfain: [http://www.ranablad.no/nyheter/article6464953.ece «Kastrerer rein med tennene»], ''[[Rana Blad]]'', publ. 26.01.2013 | ||
[[kategori: | [[kategori:rein]] | ||
{{f1}} | {{f1}} |
Sideversjonen fra 17. jun. 2013 kl. 12:30
Reingjelding eller reinkastrering blir utført på hannreinar, gjerne i treårsalderen, som skal trenast opp til kjørerein, og dessutan ofte òg andre hannreinar som skal vera med på å skapa ro i større reinflokkar. Tradisjonelt har reingjelding vorte utført ved at ein bit over testiklane med for- og hjørnetenner til sædstrengene sprikk med eit hørbart knepp, og deretter mosar sund testiklane mellom fingrane. To fordeler med denne metoden er at skinnet ikkje blir punktert, noko som minskar infeksjonsfaren; og at testikkelvevet til ein viss grad er intakt, slik at ein minimal testosteronproduksjon framleis kan finne stad. Reinen viser gjerne teikn til å vera uvel i to–tre dagar etter inngrepet.[1] Frå andre halvdelen av 1900-talet har denne metoden vorte ulovlig, og i dag går gjeldinga normalt for seg med burdizzo-tong, som knusar vevet i sædstrengen.[2]
Fotnotar
- ↑ Rönnow, Carlo: Renskötseln hos Arjeplogs fjällsamer med särskild hänsyn till Arjeplogs lappby : naturgeografiska förutsättningar och utformning. (Meddelanden från Lunds Universitets Geografiska Institution; 219) 1944.
- ↑ Ot.prp. nr. 68 (1999-2000), 3.2.2.: Kastrering
Lenkjer
- Johnsen, Katarina Goldfain: «Kastrerer rein med tennene», Rana Blad, publ. 26.01.2013