Rena kartongfabrikk: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 2: Linje 2:
{{thumb|Rena Kartonfabrik Kristofer Lange.jpg|Fabrikken etter gjenoppbyggingen i 1943, ark.: [[Kristofer Lange]]|Eirik Nustad/[[Norsk Teknisk Museum]]}}
{{thumb|Rena Kartonfabrik Kristofer Lange.jpg|Fabrikken etter gjenoppbyggingen i 1943, ark.: [[Kristofer Lange]]|Eirik Nustad/[[Norsk Teknisk Museum]]}}
{{thumb|Osfaldet Kraftstasjon - no-nb digifoto 20150810 00094 bldsa PK29993.jpg|[[Osfaldet kraftverk]] etter ulykken i 1916. Dette dambruddet var et av de få i Norge som førte til tap av liv da ett menneske i damvokterboligen (t.v.) mistet livet.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1916}}
{{thumb|Osfaldet Kraftstasjon - no-nb digifoto 20150810 00094 bldsa PK29993.jpg|[[Osfaldet kraftverk]] etter ulykken i 1916. Dette dambruddet var et av de få i Norge som førte til tap av liv da ett menneske i damvokterboligen (t.v.) mistet livet.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1916}}
<onlyinclude>'''[[Rena kartongfabrikk|Rena Kartonfabrik A/S]]''' ble startet på [[Rena (tettsted)|Rena]] i 1913 som ''Rena Træsliperi'' </onlyinclude>. Bedriften produserte hovedsakelig papir og kartong og hadde på det meste rundt 550 ansatte, men gikk etter en større satsing, konkurs i 1996 og ble avviklet etter refinansiering og ny konkurs i 1998. Bedriften hadde ved nedleggelsen 170 ansatte.  
<onlyinclude>'''[[Rena kartongfabrikk|Rena Kartonfabrik A/S]]''' ble startet på [[Rena (tettsted)|Rena]] i 1913 som ''Rena Træsliperi''.
</onlyinclude>Bedriften produserte hovedsakelig papir og kartong og hadde på det meste rundt 550 ansatte, men gikk etter en større satsing, konkurs i 1996 og ble avviklet etter refinansiering og ny konkurs i 1998. Bedriften hadde ved nedleggelsen 170 ansatte.  


== Historie ==
== Historie ==
=== Bakgrunn ===
=== Bakgrunn ===
<onlyinclude>Fabrikken var basert på tømmer fra [[Østerdalen|østerdalsregionen]]. Det sto tunge lokale aktører bak etableringen, en pådriver var [[Tollef Kilde]] (1853-1947) og han fikk med seg en av den tidens mektigste næringslivsmenn og investorer, [[Elias C. Kiær]] (1863-1939), som ble den andre hovedeieren av fabrikken. Kilde var skogbruker, gårdbruker og politiker, og hadde i mange år vært pådriver for en rekke andre nærings- og kommunikasjonsfremmende tiltak i Østerdalen og Rena, herunder forslag om kanalisering av [[Glomma]] og jernbane til [[Trysil]] for å knyte regionen nærmere kysten og havnene. </onlyinclude>
<onlyinclude>Fabrikken var basert på tømmer fra [[Østerdalen|østerdalsregionen]]. Det sto tunge lokale aktører bak etableringen. En pådriver var [[Tollef Kilde]] (1853-1947), og han fikk med seg en av den tidens mektigste næringslivsmenn og investorer, [[Elias C. Kiær]] (1863-1939), som ble den andre hovedeieren av fabrikken. Kilde var skogbruker, gårdbruker og politiker, og hadde i mange år vært pådriver for en rekke andre nærings- og kommunikasjonsfremmende tiltak i Østerdalen og Rena, herunder forslag om kanalisering av [[Glomma]] og jernbane til [[Trysil]] for å knyte regionen nærmere kysten og havnene. </onlyinclude>


Før fabrikken kom i drift, produserte tresliperiet slipemasse av tømmer, og sendte dette videre til papp- og papirfabrikker i andre regioner. Selve fabrikken kom ikke i drift før i [[1916]] da den ble forsinket av [[første verdenskrig]].  
Før fabrikken kom i drift, produserte tresliperiet slipemasse av tømmer, og sendte dette videre til papp- og papirfabrikker i andre regioner. Selve fabrikken kom ikke i drift før i [[1916]] da den ble forsinket av [[første verdenskrig]].  
Veiledere, Administratorer
172 831

redigeringer

Navigasjonsmeny