Rev: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)
m (Robot: Legger til {{Bm}})
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +))
Linje 18: Linje 18:
== Mikkel Rev ==
== Mikkel Rev ==
[[Fil:Mikkels henrettelse.jpg|miniatyr|Mikkel planlegger hevn på vei mot galgen. ]]
[[Fil:Mikkels henrettelse.jpg|miniatyr|Mikkel planlegger hevn på vei mot galgen. ]]
Tilnavnet Mikkel er første gang nevnt i Herman Weigeres ''En Ræffue Bog'' fra 1555'','' en dansk versjon av den satiriske fortellinga ''Roman de Renart.'' Om navnet ble skapt for denne boka, eller om Weigerer valgte et [[noanavn]] som allerede var i bruk er ikke mulig å påvise. Selv om navnet Mikkel har opphav i erkeengelen Mikael som i på gammelnorsk ble kalt blant annet ''Mikil'', har det historisk vært brukt nedsettende, blant annet i sammensetninger som "dustemikkel" og "lusemikkel". Reveboka er oversatt fra tysk, som alt på 1500-tallet brukte Mikkel nedsettende på samme måte. Reven har historisk også hatt andre noanavn som raudkar, litle-katten og rove-stackin.<ref>Nordhagen, Rolf. ''Mikkelsbær, mikkelsfisk og Mikkel rev''. Utg. Universitetet i Bergen. no#. 1950. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007061301018}}. s 10-13, 26</ref>
Tilnavnet Mikkel er første gang nevnt i Herman Weigeres ''En Ræffue Bog'' fra 1555'','' en dansk versjon av den satiriske fortellinga ''Roman de Renart.'' Om navnet ble skapt for denne boka, eller om Weigerer valgte et [[noanavn]] som allerede var i bruk er ikke mulig å påvise. Selv om navnet Mikkel har opphav i erkeengelen Mikael som i på gammelnorsk ble kalt blant annet ''Mikil'', har det historisk vært brukt nedsettende, blant annet i sammensetninger som "dustemikkel" og "lusemikkel". Reveboka er oversatt fra tysk, som alt på 1500-tallet brukte Mikkel nedsettende på samme måte. Reven har historisk også hatt andre noanavn som raudkar, litle-katten og rove-stackin.<ref>Nordhagen, Rolf. ''Mikkelsbær, mikkelsfisk og Mikkel rev''. Utg. Universitetet i Bergen. 1950. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007061301018}}. s 10-13, 26</ref>


''En Ræffue Bog'' er en parodi på høvisk dikning og har et satirisk blikk på samtidas samfunn. I boka følger vi den slu ''Mickel ræff'' mens han snor seg ut av situasjon etter situasjon og lurer, beseirer og stjeler fra de andre dyra, blant andre hans venn [[Grevling|grevlingen]], [[Ulv|ulven]] Isegrim, [[Bjørn|bjørnen]] Brun og [[Kanin|kanina]] Lampe. Mellom kapitlene får leseren en leksjon i hva vi kan lære av de ulike historiene.<ref>''Ræffue Bog som kaldes paa Tyske Reinicke Foss''. Utg. Prentet aff Jørgen Richolff. xx#. 1555. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013110624001}}.</ref>  I første kapitel holder kongen herredag. Mickel er stevna for den urett han har gjort de andre dyra. Han hadde blant annet voldtatt ulvens kone og gjort barna hans blinde ved å pisse i øynene deres. Han hadde prøvd å drepe kanina. Ulven sier til kongen at de andre dyra "Frycte merr Reffuen end edes naade", mens panteren forteller at:<blockquote>Ufi Ræffuen er slet ingen ære/
''En Ræffue Bog'' er en parodi på høvisk dikning og har et satirisk blikk på samtidas samfunn. I boka følger vi den slu ''Mickel ræff'' mens han snor seg ut av situasjon etter situasjon og lurer, beseirer og stjeler fra de andre dyra, blant andre hans venn [[Grevling|grevlingen]], [[Ulv|ulven]] Isegrim, [[Bjørn|bjørnen]] Brun og [[Kanin|kanina]] Lampe. Mellom kapitlene får leseren en leksjon i hva vi kan lære av de ulike historiene.<ref>''Ræffue Bog som kaldes paa Tyske Reinicke Foss''. Utg. Prentet aff Jørgen Richolff. xx#. 1555. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013110624001}}.</ref>  I første kapitel holder kongen herredag. Mickel er stevna for den urett han har gjort de andre dyra. Han hadde blant annet voldtatt ulvens kone og gjort barna hans blinde ved å pisse i øynene deres. Han hadde prøvd å drepe kanina. Ulven sier til kongen at de andre dyra "Frycte merr Reffuen end edes naade", mens panteren forteller at:<blockquote>Ufi Ræffuen er slet ingen ære/