678
redigeringer
Ridabu tettsted flyttet til Ridabu
(Bilde) |
(Ridabu tettsted flyttet til Ridabu) |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Førsteleddet Rida kommer av gammalnorsk ''riða'', «ferdes til hest, reise, å kjøre». Fra den urnordiske formen ''raiðu'' har vi fått en diftongforenkling til ''ridu'', som med språkutviklingen har blitt til ''rida'' i yngre urnordisk tid. Etter de gamle skriftene er sisteleddet oftest skrevet med ''–bo'', det skulle tyde på at navnet er fra gammalnorsk ''boð'': «lite hus telt» også «det å oppholde seg, tilhold, midlertidig tilholdssted». ''Riðabod'' må etter denne tydningen være flyttbare bo eller telt, lignende det som ble brukt som ble brukt ved ting en tjeldet bolig, tjeldbu, et teppe som man la over en oppbygd mur, overbredsel altså et tak av seilduk. Det er her ikke tale om om permanent bebyggelse, men flyttbare telt. Man kan si at en reiste lett og bodde i telt, og at tydning av ordet ''raiðu'' er en riktig tolkning. | Førsteleddet Rida kommer av gammalnorsk ''riða'', «ferdes til hest, reise, å kjøre». Fra den urnordiske formen ''raiðu'' har vi fått en diftongforenkling til ''ridu'', som med språkutviklingen har blitt til ''rida'' i yngre urnordisk tid. Etter de gamle skriftene er sisteleddet oftest skrevet med ''–bo'', det skulle tyde på at navnet er fra gammalnorsk ''boð'': «lite hus telt» også «det å oppholde seg, tilhold, midlertidig tilholdssted». ''Riðabod'' må etter denne tydningen være flyttbare bo eller telt, lignende det som ble brukt som ble brukt ved ting en tjeldet bolig, tjeldbu, et teppe som man la over en oppbygd mur, overbredsel altså et tak av seilduk. Det er her ikke tale om om permanent bebyggelse, men flyttbare telt. Man kan si at en reiste lett og bodde i telt, og at tydning av ordet ''raiðu'' er en riktig tolkning. | ||
Da Vang kommunestyre bestemte seg for å bygge ny folkeskole i Kirkekretsen etter 2. verdenskrig, bl.a. på grunn av den omfattende boligbyggingen på Åker, fikk den nye skolen navnet Ridabu. Dette navnet ble etter hvert brukt om selve området rundt Vang kirke. | |||
== Bosetting og utbygging på Ridabu == | |||
Noe tettsted var det ikke på Ridabu før etter andre verdenskrig, men området har både vært gammelt maktsenter med Åker gård som har en sentral rolle i norgeshistorien fra Vikingetiden og framover. | |||
I området finner en også gårder for ulike «maktpersoner» som gnr. 7 Åker, gnr. 8 Finsal, gnr. 9 Vang klokkergård, gnr. 10 Vang prestegård samt en del av dagens gnr. 20 Sælid, gnr. 20, bnr.3 Ener. Den tidlige bosettingen ser en også ved mange gravhauger og fornminnefunn i området. Her ble også kommunehuset bygd ved kirka og og den første faste skolen i kommunen var her. Ikke minst var dette sentrum før Hamar ble etablert i 1849. | |||
Men tettbebyggelse ble det først her etter andre verdenskrig. Ved Hamars byutvidelse i 1946 ble 4000 innbyggere i byggebeltet rundt Hamar overført fra Vang til Hamar. Dette omfattet bl a Briskebyen og Storhamar. Vang kommune var da ute etter å etablere nye utbyggingsområder for å skaffe skatteinntekter. Åker gård ble kjøpt inn og utbyggingen av Åker hageby startet. Distriktskomando Østlandet ble også etablert her som en stor arbeidsplass. | |||
Diskusjon om utbygging av Vang prestegård kunne begynne etter 1954 da presten fikk fast lønn og ikke lenger fikk inntekten av de store prestegårdene. Utbyggingen startet på 1960-tallet. Senere har tettstedet blitt utvidet med arealer fra Sælid, Ener, Finsal, Klokkergården og Torshov. De siste arealene som er godkjent er området ved Li. | |||
== Private og offentlige tilbud == | |||
Ridabuområdet har mange tilbud og muligheter, men funksjonene ligger spredt. Det opprinnelige sentrum i tettstedet der Åker alle kommer ned til RV-25 har fått redusert betydning ved at butikk, legesenter og helsestasjon er nedlagt og dagligvarebutikker er etablert andre steder i tettstedet. Definisjonsmessig er ikke Ridabu eget tettsted og fremstår mer som en bydel i Hamar. | |||
Ridabu barneskole ved Vang kirke er et meget gammelt skolested. Mer skolehistorie finner du i boka Vilje til vekst I tillegg har en ungdomsskole på Ener og Toneheim folkehøyskole på Ridabu. Av offentlige institusjoner har en ikke minst Finsalsentret, barnehager og Hamar bibliotek avdeling Vang. | |||
Åker gård har hatt ulike funksjoner i sin over 1000-årige historie. Etter at Brunstad menighet for få år siden ble eier av Åker gård har stedet blitt offentlig tilgjengelig med kaffe, lokaler for ulike organisasjoner, selskapslokaler og kontorer. | |||
Overnevnte institusjoner utgjør flertallet av arbeidsplassene i området. Men det er også mange mindre bedrifter og noen større slik som Felleskjøpet med flere på Sælid | |||
I videoarkivet på Vang historielags hjemmeside finner du videoer om flere av de gamle gårdene i området. | |||
== Litratur og kilder == | |||
* Stedsanalyse Ridabu. Hamar kommune. Kapittel historisk utvikling Ridabu skrevet av Per-Øivind Sandberg. | |||
* Nabolaget. En historie om Hamars bydeler skrevet av Per-Øivind Sandberg. | |||
[[Kategori:Hamar kommune]] | [[Kategori:Hamar kommune]] | ||
| Linje 15: | Linje 42: | ||
[[kategori:Vang på Hedmarken]] | [[kategori:Vang på Hedmarken]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
[[Kategori:Digital bygdebok for Vang i Hedmark]] | |||