Rigg og segl: Forskjell mellom sideversjoner

Rigg og segl (vis kilde)

197 byte lagt til , 15. jan. 2016

Omskriving av innleiinga.

114 951

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{thumb|C18347j oselvar og åfjording.jpg|[[Oselvar]] med [[sprisegl]] og [[åfjordsbåt]] med [[råsegl]] under kappseglas på Råseglseminaret 2015 i [[Valsøyfjord|Valsøyfjorden]].|Olve Utne}}
+'''[[Rigg og segl]]''' er eit fellesnamn for dei delene av farkostar som gjer at dei kan bruke vind til framdrift. Basiselementa er [[segl]], som er membranar som fangar opp vinden; [[master|mastrer]], [[rå (nautisk)|rær]] og spryd som utgjer grunnramma for segla; og [[tau]], [[blokk (nautisk)|blekker]] og beslag som held segla på plass og kan brukast til å regulere posisjonar og vinklar for segla. Funn tyder på at segl har vorte bruka på farkostar i alle fall dei siste 6&nbsp;000&ndash;7&nbsp;000 åra. Segl blir oftast sydd av ein faglært handverkar som blir kalla aein [[seglmakar]].
-'''Segl''' {{nbnn}} eller '''seil''' {{nb}} er tøy-, duk eller materialstykke som er skorne og samansette etter [[aerodynamikk|aerodynamiske prinsipp]] for at [[skip]], [[båt]]ar og andre farkostar skal kunna bruke [[vind]] som drivkraft. Funn tyder på at segl har vore bruka på båtar og skip i minst 6&nbsp;000&ndash;7&nbsp;000 år.
-Ein fagmann som kan laga segl blir kalla ein [[seglmakar]].
 ==Materiale==