Veiledere, Administratorer
114 950
redigeringer
Rigg og segl: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
{{nn}}
(Omskriving av innleiinga.) |
({{nn}}) |
||
| (7 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|C18347j oselvar og åfjording.jpg|[[Oselvar]] med [[sprisegl]] og [[åfjordsbåt]] med [[råsegl]] under kappseglas på Råseglseminaret 2015 i [[Valsøyfjord|Valsøyfjorden]].|Olve Utne}} | {{thumb|C18347j oselvar og åfjording.jpg|[[Oselvar]] med [[sprisegl]] og [[åfjordsbåt]] med [[råsegl]] under kappseglas på Råseglseminaret 2015 i [[Valsøyfjord|Valsøyfjorden]].|Olve Utne}} | ||
'''[[Rigg og segl]]''' er eit fellesnamn for dei delene av farkostar som gjer at dei kan bruke vind til framdrift. Basiselementa er [[segl]], som er membranar som fangar opp vinden; [[master|mastrer]], [[rå (nautisk)|rær]] og spryd som utgjer grunnramma for segla; og [[tau]], [[blokk (nautisk)|blekker]] og beslag som held segla på plass og kan brukast til å regulere posisjonar og vinklar for segla. Funn tyder på at segl har vorte bruka på farkostar i alle fall dei siste 6 000–7 000 åra. | '''[[Rigg og segl]]''' er eit fellesnamn for dei delene av farkostar som gjer at dei kan bruke vind til framdrift. Basiselementa er [[segl]], som er membranar som fangar opp vinden; [[master|mastrer]], [[rå (nautisk)|rær]] og spryd som utgjer grunnramma for segla; og [[tau]], [[blokk (nautisk)|blekker]] og beslag som held segla på plass og kan brukast til å regulere posisjonar og vinklar for segla. Funn tyder på at segl har vorte bruka på farkostar i alle fall dei siste 6 000–7 000 åra. Ein faglært handverkar som syr segl blir kalla ein [[seglmakar]]. | ||
==Materiale== | ==Materiale== | ||
Sjølve seglmembranen kallar vi ''seglduk''. Det er viktig at segla har låg vekt og er lette å handtere. Seglduken lyt ha høg strekk- og krympemotstand og vera fast og tett. Han må ta opp minst muleg vatn, og overflata må vera glatt. | |||
Det er viktig at | |||
Opprinneleg | Opprinneleg vart [[seglduk]] gjerne laga av [[ull]], [[brennesle]], [[hamp]] eller [[lin]]. Midt på [[1800-talet]] kom segl av [[bomull]] i bruk. Hundre år seinare dukka dei første kunstfibra opp — først i form av [[polyester]]. | ||
Ein fordel med linsegla var at dei var faste når dei vart våte av [[sjøsprøyt]] eller [[regn]]. Men bomullssegla var lettare og heldt betre på forma. Dei gjorde det muleg å gå høgare opp mot vinden og komma fortare fram. Bomullssegl vart først bruka i Europa på kappseglingsskonnerten [[SS «Amerika»]] i [[1851]]. | |||
På veteranskip og kopiar av eldre båttypar blir det framleis bruka segl i lin og bomull. | På veteranskip og kopiar av eldre båttypar blir det framleis bruka segl i lin og bomull. | ||
<gallery> | |||
Fil:2892r tre seglnaaler.jpg|Tre seglnåler. {{byline|Olve Utne|2007}} | |||
Fil:2877 handflate m seglhanske.jpg|Seglmakarhanske. {{byline|Olve Utne|2007}} | |||
</gallery> | |||
== Skværsegl og sneisegl == | == Skværsegl og sneisegl == | ||
| Linje 22: | Linje 26: | ||
== Samansetting av segl == | == Samansetting av segl == | ||
Kombinasjonen av mastrer og segltypar som er | Kombinasjonen av mastrer og segltypar som er valt for ein båt blir kalla [[rigg]]. Seglskip blir ofte nemnt etter utforminga på riggen, for eksempel [[fullriggar]], [[brigg]], [[barkskip|bark]], [[skonnert]] og [[slupp]]. | ||
Bermudariggen som er dominerande på [[lystbåt]]ar og [[kappsegling]]sbåtar har to karakteristiske segl, begge kileforma. Det er storsegl og fokk. To av sidene på storseglet, masteliket og bomliket, er festa til mastra og bommen. Den tredje sida, akterliket, blir halden oppe i ein svak boge med hjelp av smale spiler som ligg i spileposar. Forseglet til denne riggen blir kalla fokk. Dette seglet kan vera laga i ymse størrelsar, tilpassa varierande vindforhold. Den minste varianten blir kalla [[stormfokk]], så kjem [[kryssarfokk]] (mindre eller normal) og [[genoafokk]] (stor). | Bermudariggen som er dominerande på [[lystbåt]]ar og [[kappsegling]]sbåtar har to karakteristiske segl, begge kileforma. Det er storsegl og fokk. To av sidene på storseglet, masteliket og bomliket, er festa til mastra og bommen. Den tredje sida, akterliket, blir halden oppe i ein svak boge med hjelp av smale spiler som ligg i spileposar. Forseglet til denne riggen blir kalla fokk. Dette seglet kan vera laga i ymse størrelsar, tilpassa varierande vindforhold. Den minste varianten blir kalla [[stormfokk]], så kjem [[kryssarfokk]] (mindre eller normal) og [[genoafokk]] (stor). | ||
| Linje 33: | Linje 37: | ||
{{Wikipedia|nn|Segl}} | {{Wikipedia|nn|Segl}} | ||
[[kategori:rigg og segl]] | [[kategori:rigg og segl| ]] | ||
[[kategori:seglfartøy]] | |||
[[kategori:vindkraft]] | [[kategori:vindkraft]] | ||
[[kategori:tekstil]] | [[kategori:tekstil]] | ||
{{nn}} | |||