Rikard Kaarbøs plass: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|Tingstua 1880.jpg|Slik så Rikard Kaarbøs plass ut fra ca. 1880 til 1904. Den het da Olafs plass. Til venstre [[Søren Hartvigsen]]s hus der han siden bygde det som senere skulle gå under betegnelsen Bothner-gården. Til høyre Tingstua som ble revet for å gi plass til Harstad øl- og vinsamlag som seinere ble [[Harstad Sparebank]]. Til høyre ser vi fanen til [[Trondenes Skytterlag]] fra 1890. [[Sør-Troms Museum]] har i sitt bildearkiv tidfestet fotoet til 1904, men oppgir ikke at Harald Hanssen er fotograf.}}

{{thumb høyre|Rikard kaarbøs plass 1940-åra.jpg|Rikard Kaarbøs plass 1940-åra |Mittet.}}

{{thumb høyre|1. mai i 1940-åra.jpg|1. mai i 1940-åra. |Ukjent fotograf.}}

{{thumb høyre|Rikard_Kaarbøs_plass_juni_2012.JPG|Rikard_Kaarbøs plass juni 2012|Gunnar Reppen.}}

{{thumb høyre|Rikard_Kaarbøs_plass_jan._2013.JPG|Rikard_Kaarbøs plass januar 2013|Gunnar Reppen.}}

{{thumb høyre|Rikard_Kaarbøs_plass_3 og 3 B.jpg|Rikard_Kaarbøs plass_3 og 3 B|Ukjent fotograf.}}

{{thumb høyre|Rikard_Kaarbøs_plass_17._mai_1914.jpg|Rikard_Kaarbøs_plass_17._mai_1914. Fossum-gården ligger mellom Helga Lind-gården og Rønning-gården, som ennå er plassert et stykke ut i gata. Fossum-gården ble revet like etter 1914 og Evensen-gården ble bygd på tomta. |Ukjent fotograf.}}

'''[[Rikard Kaarbøs plass]]''' i [[Harstad]] regnes som byens mest sentrale sted med bygninger som har særpreget stedet gjennom 100 år. Plassen har fått navn etter byens grunnlegger, [[Rikard Kaarbø]] (1850-1901), etter at den i begynnelsen bar navnet Olafs plass. Det var rundt denne plassen byens første forretningsbebyggelse fant sted. (I enkelte av Bygningskommisjonens nedtegnelser før 1910 ble plassen betegnet som «St. Olavs plass», mens Olafs plass forekommer oftest og er det navnet vi finner på reguleringskart fra den tiden.) Mye tyder på at navneendringen til Rikard Kaarbøs plass kan ha skjedd ca. 1910.

|Frem mot [[1900]] skjøt det opp en rekke hus i [[Harstadsjøen]] (som var det opprinnelige navnet på Harstad sentrum), og husmannsønnen [[Søren Hartvigsen]] kunne innkassere storparten av festeavgiftene. Han kjøpte et hus i [[Harstadhamn]] og flyttet det til sentrum. I [[1907]] ble huset revet og i [[1909]] oppførte han en av de første større murgårdene i Harstad, som har fått adressen Rikard Kaarbøs plass 1. «[[Telegrafverket i Harstad|Telegrafen]]» hadde i mange år sine lokaler i andre etasje, og første etasje ble bortleid til manufakturforretningene [[Tollef Olsen]] (Tofta) og [[Torolf Enga]] samt , urmaker [[Gunder Eriksen]]. I tredje etasje hadde familen Hartvigsen leilighet. I 1915 ble det bygd et to etasjes tilbygg i mur. Fra [[1926]] leide [[Brødr. Bothner A/S]] første etasje, og i [[1935]] kjøpte gründeren [[Søren Bothner]] gården – derav navnet Bothner-gården. Gården hadde opprinnelig [[Mansardtak|mansardtak]], med det ble ødelagt av en storm i 1940 og ombygd.  <br />

|[[Rikard Kaarbøs plass 3 (Harstad)|3]]

|Opprinnelig bygde snekker Ole Fossum hus på tomta. Musikkløytnant [[Alfred Evensen]] kjøpte huset, rev det og bygde i 1918 nytt bygg som i alle sine år gikk under navnet «Evensen-gården». Arkitekt var [[Sigurd Bjørhovde]]. I første etasje hadde Evensen trykkeri og bokbinderi med [[Peder L. Hanssen]] som daglig leder. Leietaker etter at trykkeriet var nedlagt var [[Harstad Papirforretning]] (opprinnelig etabl 1902, senere eid av Arne Corneliussen)., Harstad Lærhandel (etabl. 1920) ved Johan Ulle, Fotograf [[Øyvind Hagebakken]]. Huset ble totalskadet i brann [[1992]] og er bygd opp igjen i ny stil.<br />

|Huset ble bygd i 1896 av Oluf Neeraas. Han var gift med Kima Lund, datter av klokker [[Aage Jonassen Lund|Aage Lund]]. Deres barn endret huset i 1898 og [[Johan Andersen]] flyttet sin butikk hit. Samtidig flyttet K. Wikans enke bakeributikken sin til Andersens butikk. Sannsynligvis mens hun bygde ny bakeribygning i [[Rikard Kaarbøs gate (Harstad)|Rikard Kaarbøs gate]] 11. I 1916 var [[Johan Andersen]] fra Nordvik i [[Sørvik, Harstad|Sørvik]] eier av gården. Han søkte Bygningskommisjonen om å få dele tomta, men fikk avslag. I 1917 var kjøpmann Peter Hay Nilsen eier og innredet systue her. Fra 1920 drev han frukt- og tobakksforretning i lokalene. Fra 1933 leide [[Elias Weltzien-Holst]] lokalene til sin kolonialforretning, og på 1930-tallet kjøpte han gården. Barbermester Wilhelm Jensen leide fra 1935 lokale til sin frisersalong med inngang fra [[Rikard Kaarbøs gate]]. Citykaféen med Borghild Stangnes som innehaver holdt i mange år til i andre etasje. Gunnar Nilsen hadde leketøysforretning og etter han ble det igjen kafédrift i huset ved kafeen Kaffe'r Noka.