Ringebu historielag

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 6. sep. 2021 kl. 07:39 av Kallrustad (samtale | bidrag) (Råtekst fra 2019-undersøkelsen.)
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Ringebu historielag er et historielag i Ringebu kommune i Gudbrandsdalen. Laget ble stifta i 1932 og har utgitt årboka Hemgrenda siden 1977.

1. Lagets navn: Ringebu Historielag 2. Eventuelle tidligere navn: ----- 3. Stiftelsesår/dato: 12.juni 1932 - på årsmøtet i Gudbrandsdalens historielag på Gudbrandsdal Fylkesskule 4. Lagets ledere, fra oppstart til nå: Aksel Hattestad (1932-1955), Einar Hovdhaugen (1955-1960), Bernhard Hovstad (1960-1964), Ola Rønningen (1964-1972), Jon Ødegård (1972-1983), Per Åsmundstad (1083-1993), Johannes Haugstad (1993-1997), Atle Aarnes (1997-2000), Einar Høystad (2000-2015), Olaug Widme (2015- 5. Andre viktige personer, samt begrunnelse: Kristian P. Åsmundstad, lærer og klokker og var medlem i Gudbrandsdal historielag på stiftelsestidspunktet, likeså bør nevnes Ola Vigerust og Aksel Hattestad (1.formann), henholdsvis skolestyrer og lærer og svært interessert i lokalhistorie og derfor viktige for at det ble danna et lag her. Ivar Kleiven hadde skrevet «Gamal bondekultur i Gudbrandsdalen». Han var svært ettertrakta etter å skrive bygdebøker, og John Mæhlum var drivkrafta for at Kleiven tok fatt på Ringebu så tidlig som han gjorde. Einar Hovdhaugen (leder i flere år) var «ein stolpe i Ringebu Historielag frå starten og heilt fram til han døde», sier Jon Ødegård. Han var en kunnskapskilde, forfatter og stor inspirator. Halvor Aaby har stått i bresjen for å skrive bygdebøker, ei for hver krets i bygda, Heim og folk, Ringebu. Den 6. er under skriving nå, og 5 er kommet ut og er i salg. Det skal bli minst to til om alt går etter planen. Halvor får nå hjelp av Ola Hauge til å skrive. Jon Ødegård (formann i mange år) er en svært dyktig lokalhistoriker, og har redigert Hemgrenda (årboka) i lang tid, noen år sammen med Per Åsmundstad og nå sammen med Åge Knuts. Erling Raubakken har samlet inn mange bilder for avfotografering. Dette ble særlig aktuelt i arbeidet med «Bygda vår» og det årlige arbeidet med Hemgrenda.

Innen foto har vi fotograf J.N.Elstad og amatørfotograf Paul Kolstad som har gitt fra seg mange bilder som er viktige i det lokalhistoriske arbeidet. Einar Høystad (mangeårig leder) har vært daglig leder i Stiftelsen Ringebu Prestegard, som historielaget var med å kjøpe (sammen med flere) i 2005 og har permanent stavkyrkjeutstilling der. Anne Thea Høye Olafsen og Knut Olafsen har samlet gjenstander fra de mange nedlagte grendeskolene i bygda, flere tusen gjenstander, og registrert disse.

6. Formålsparagraf/målsetting: Ringebu Historielag har som formål å samle og spre kunnskap om bygdas historie på de forskjellige felter og vekke interesse for kulturen til folk i Ringebu gjennom tidene. 7. Eventuelle tidligere formålsparagrafer: - 8. Medlemstall: Underkant av 700. Livsvarig medlemsskap. Betaler kontingent ved innmelding, men ikke årlig. Kjøper Hemgrenda til redusert pris. 9. Utviklingen av medlemstall: Det holder seg noenlunde stabilt. Det har nok gått bort flere ved naturlig avgang enn det har kommet til av nye medlemmer, men det kommer da inn noen nye også. 10. Annen relevant informasjon (endringer i organisasjonen, perioder med inaktivitet etc.):

Del 2: Lagets arbeid Svar gjerne utfyllende på disse punktene 11. Hva har vært hovedaktiviteten til laget?: Bokproduksjon. Fotosamling med registrering, scanning, digitalisering. Skolesamling (Se for øvrig om Anne Thea og Knut Olafsen). 12. Hvilke publikasjoner har laget utgitt?: Gardar og Slekter i Ringebu. Utvandreboka også i revidert utgave. Frå det gamle arbeidslivet. Seterboka. Ringebu heim og folk. Hemgrenda hvert år. 13. Har/drifter laget digitale ressurser? (Bildesamlinger på nett, wikier e.l.): Ja. 14. Øvrig historikk (viktige arrangement, prosjekt, merkeår): 50-årsjubileum i 1982. Utvandrerdager i 2005

Eksterne lenker