55 706
redigeringer
-
(satt inn bilde) |
(-) |
||
| Linje 63: | Linje 63: | ||
Fra Seattle reiste Amundsen videre til Norge. Mot slutten av ekspedisjonen adopterte Amundsen to småjenter, [[Kakonitta]] og [[Camilla Carpingdale]] som han møtte i Sibir. I årene 1922-24 bodde jentene på Svartskog og gikk på [[Bålerud skole]]. I 1924 gikk Amundsen imidlertid konkurs og jentene ble sendt til Camillas familie i Canada. Tilbake til 1922: Amundsen var da igjen i Seattle, og tok med seg to fly på «Maud» etter å ha innsett at skipet alene ikke kunne komme seg gjennom det enorme området. Det var et lite fly til rekognosering, og et større til kryssing av Polhavet. Mot slutten av juli delta han ekspedisjonen. «Maud» skulle, med Wisting, Sverdrup og et nytt mannskap forsøke seg på å følge den opprinnelige planen. Samtidig skulle Amundsen brukte det største flyet, og etter en overvintring på Alaskas nordkyst krysse polpunktet. For Amundsen hadde ekspedisjonen så langt vært mislykka. De hadde kommet seg gjennom Nordøstpassasjen, men det hadde to andre ekspedisjoner klart før dem. Sverdrup hadde også samla inn både geofysiske og etnografiske data. Men Amundsen hadde ikke nådd sine egentlige mål. «Maud» kom heller ikke denne gang langt nok mot nord eller vest, og den 22. august 1925 kom skuta igjen til Nome. | Fra Seattle reiste Amundsen videre til Norge. Mot slutten av ekspedisjonen adopterte Amundsen to småjenter, [[Kakonitta]] og [[Camilla Carpingdale]] som han møtte i Sibir. I årene 1922-24 bodde jentene på Svartskog og gikk på [[Bålerud skole]]. I 1924 gikk Amundsen imidlertid konkurs og jentene ble sendt til Camillas familie i Canada. Tilbake til 1922: Amundsen var da igjen i Seattle, og tok med seg to fly på «Maud» etter å ha innsett at skipet alene ikke kunne komme seg gjennom det enorme området. Det var et lite fly til rekognosering, og et større til kryssing av Polhavet. Mot slutten av juli delta han ekspedisjonen. «Maud» skulle, med Wisting, Sverdrup og et nytt mannskap forsøke seg på å følge den opprinnelige planen. Samtidig skulle Amundsen brukte det største flyet, og etter en overvintring på Alaskas nordkyst krysse polpunktet. For Amundsen hadde ekspedisjonen så langt vært mislykka. De hadde kommet seg gjennom Nordøstpassasjen, men det hadde to andre ekspedisjoner klart før dem. Sverdrup hadde også samla inn både geofysiske og etnografiske data. Men Amundsen hadde ikke nådd sine egentlige mål. «Maud» kom heller ikke denne gang langt nok mot nord eller vest, og den 22. august 1925 kom skuta igjen til Nome. | ||
[[Fil:Maud returns home Uranienborg.jpeg|miniatyr|Jan Wanggaard (grå genser) og Bjørn Myrann, Stig Pettersen og Terje Mørkved er teamet som sto bak prosjektet Maud returns home. Maud ble slept fra Cambridge Bay i Canada til Norge med slepebåten Tandberg Polar og lekteren Jensen. Her | [[Fil:Maud returns home Uranienborg.jpeg|miniatyr|Jan Wanggaard (grå genser) og Bjørn Myrann, Stig Pettersen og Terje Mørkved er teamet som sto bak prosjektet Maud returns home. Maud ble slept fra Cambridge Bay i Canada til Norge med slepebåten Tandberg Polar og lekteren Jensen. Her Wanggaard og de andre i gruppa gått i land ved Roald Amundsens hjem 19. august 2018, Maud ses i bakgrunnen. Foto:Siri Iversen]] | ||
Amundsen oppretta høsten 1922 sammen med flygeren [[Oskar Omdal]] en base, Maudheim, ved Wainwright i Alaska. Han dro i desember med hundeslede til Nome, mens Omdal overvintra alene. De prøvde seg på to flygninger våren 1923, og begge ganger ble understellet ødelagt. Dermed måtte de oppgi planen. Vi kommer nå igjen til 1924, og Amundsen hadde store økonomiske problemer. Han tjente en del på en foredragsturné i USA, men alt gikk ikke etter planen. Et problem var at han snakke engelsk med en svært tydelig norsk aksent, og i selvbiografien han ga ut i 1927 omtaler han det hele som pinlig og ydmykende. Etter konkursen i 1924 ble «Maud» i 1925 beslaglagt for å dekke noe av gjelda. Skuta ble solgt til Hudson's Bay Company, og ble liggende som vrak i Cambridge Bay. Først i 2018 ble vraket satt på lekter for overfarten til Norge, der hun skal restaureres ved [[Oslofjordmuseet]] på [[Vollen (Asker)|Vollen]]. | Amundsen oppretta høsten 1922 sammen med flygeren [[Oskar Omdal]] en base, Maudheim, ved Wainwright i Alaska. Han dro i desember med hundeslede til Nome, mens Omdal overvintra alene. De prøvde seg på to flygninger våren 1923, og begge ganger ble understellet ødelagt. Dermed måtte de oppgi planen. Vi kommer nå igjen til 1924, og Amundsen hadde store økonomiske problemer. Han tjente en del på en foredragsturné i USA, men alt gikk ikke etter planen. Et problem var at han snakke engelsk med en svært tydelig norsk aksent, og i selvbiografien han ga ut i 1927 omtaler han det hele som pinlig og ydmykende. Etter konkursen i 1924 ble «Maud» i 1925 beslaglagt for å dekke noe av gjelda. Skuta ble solgt til Hudson's Bay Company, og ble liggende som vrak i Cambridge Bay. Først i 2018 ble vraket satt på lekter for overfarten til Norge, der hun skal restaureres ved [[Oslofjordmuseet]] på [[Vollen (Asker)|Vollen]]. | ||