Roald Amundsen: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Roald Amundsen|Roald Engelbregt Gravning Amundsen]]''' (født [[16. juli]] [[1872]] på Hvidsten gård i [[Borge kommune (Østfold)|Borge]], død [[18. juni]] [[1928]] nær [[Bjørnøya]]) var polarforsker, og ble i [[1911]] førstemann på Sydpolen. Han bodde på [[Svartskog]] i villaen [[Uranienborg (Oppegård)|Uranienborg]] ved [[Bålerud brygge]] ved [[Bunnefjorden]] i [[Oppegård]] fra [[1908]] til han forsvant under en flytur i [[1928]]. Amundsen foretrakk en tilbaketrukket tilværelse hjemme når han skulle forberede [[Roald Amundsens medarbeidere på ekspedisjonene|ekspedisjonene]]. Naboen [[Jørgen Stubberud]] var forøvrig med på Sydpolsferden 1910-1912.</onlyinclude>

{{thumb|Statue Roald Amundsen Tønsberg.jpg|Amundsen-statue i Tønsberg, avduket 1933.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}

==Slekt og familie==

Amundsen fortalte senere at han som femtenåring, etter å ha lest Sir John Franklins bøker, bestemte seg for å bli polarforsker. To år senere sto han i folkemengden som hylla [[Fridtjof Nansen]] da han kom hjem etter å ha kryssa [[Grønland (øy)|Grønland]]. Da han året etter tok [[examen artium]] var det allikevel medisinstudiet han søkte seg til, i tråd med moras ønsker. Han hadde et ønske om å være med på Nansens  ekspedisjon med [[«Fram» (polarskip)|«Fram»]] i 1893, men valgte å prioritere studiene. Men da mora døde i 1893 avbrøt han straks medisinstudiene for å vie seg til polarforskning. Dette ønsket hadde blitt styrka av Nansens bragder, og av [[Eivind Astrup]]s triumfer i 1892 og 1894. Da så Nansen kom tilbake med «Fram» i 1896 var landet i ekstase. I mellomtida hadde Amundsen forberedt seg gjennom fysisk herding og trening, og gjennom å lese alt han kom over av polarlitteratur. Han kryssa [[Hardangervidda]] på ski i 1893, og i 1894 fikk han erfaring fra seiling i Ishavet da han ble med fangstskuta «Magdalena» på et tokt.

Han fulgte opp toktet med å ta styrmannseksamen og å ta nye hyrer for å få godkjenning som skipsfører. Idéen til dette hadde han fått ved å lese beretninger om tidligere ekspedisjoner. Han så at det var uheldig med to ekspedisjonsledere, en for selve polarekspedisjonen og en skipsfører som frakta ekspedisjonen til utgangspunktet. Ved å selv bli skipsfører kunne han kombinere de to rollene.  

==«Gjøa»==

Amundsen gikk raskt i gang med å planlegge en egen ekspedisjon. Han hadde ingen vitenskapelig utdanning, men samtidig var han fullstendig klar over at ekspedisjonene måtte ha et vitenskapelig formål for å kunne få økonomisk støtte. Hans første mål ble Nordvestpassasjen, som han lenge hadde vært interessert i. Samtidig ville han kartlegge den magnetiske nordpols daværende beliggenhet. Den var påvist på Boothia-halvøya i 1831, men de magnetiske polene endrer over tid posisjon. Nordvestpassasjen var delvis kartlagt av andre ekspedisjoner, men ingen hadde klart å seile hele veien. Amundsens plan fikk tilslutning fra Nansen, og dermed hadde han et sterkt kort på hånda overfor sponsorer. For å kunne utføre det vitenskapelige oppdraget studerte Amundsen i 1900 magnetisme under professor Georg von Neumayer i [[Hamburg]], og senere var han ved observatorier i Wilhelmshaven og Potsdam. I januar 1901 kjøpte han så [[hardangerjakt]]en [[«Gjøa» (polarskip)|«Gjøa»]] i [[Tromsø]]. Skuta ble testa ut under et fem måneders tokt ved Grønland, der han utførte oseanografiske undersøkelser for Nansen.

Den neste ekspedisjonen skulle blant annet lete etter land, som så kunne tas i norsk besittelse, rundt Nordpolen. I tillegg måtte han ha et vitenskapelig formål, og han tok med seg geofysiker [[Harald Ulrik Sverdrup]] som vitenskapelig leder. I tillegg var sju andre med, flere av dem veteraner fra sydpolferden. Da de la ut fra Kristiania 24. juni 1918 var krigen ennå ikke over, og det var fare for tyske ubåter. De seilte inn i Nordøstpassasjen, og skulle følge ruta «Fram» hadde hatt langs kysten av Sibir, og forhåpentligvis komme lenger. Ved Kapp Tsjeljuskin, Eurasias nordligste punkt, ble de fanga av isen. De ble liggende i nesten et år på stedet de kalte Maudhavn. Mot slutten av oppholdet der forlot [[Peter Tessem]] og [[Paul Knudsen]] skipet for å dra med hundeslede til Dickson. Tessem hadde lenge slitt med hodepine, og ville forlate ekspedisjonen, og Knudsen ble med som reisefølge. Det er uklart hva som skjedde, men begge omkom underveis.

Den 12. september 1919 seilte «Maud» videre, men etter bare elleve dager frøs skuta fast igjen ved Ajonøya. Amundsen var da fysisk svekka etter å ha vært gjennom et komplisert brudd i overarmen, isbjørnangrep og kullosforgiftning. Han hadde det ikke godt under neste overvintring, men Harald Ulrik Sverdrup fikk utført viktige etnografiske studier blant tsjuksjerne. Hanssen og Wisting ble sendt ut for å krysse Beringstredet slik at de kunne sende telegrammer fra Nome i Alaska. Det viste seg at isen i stredet ikke var farbar, og på russisk side var det revolusjon. I Anadyr fikk de endelig sendt telegrammene. De tilbakela 1500 kilometer, og var tilbake på skipet etter seks måneder.

Fra Seattle reiste Amundsen videre til Norge. Mot slutten av ekspedisjonen adopterte Amundsen to småjenter, [[Kakonitta]] og [[Camilla Carpingdale]] som han møtte i Sibir. I årene 1922-24 bodde jentene på Svartskog og gikk på [[Bålerud skole]]. I 1924 gikk Amundsen imidlertid konkurs og jentene ble sendt til Camillas familie i Canada. Tilbake til 1922: Amundsen var da igjen i Seattle, og tok med seg to fly på «Maud» etter å ha innsett at skipet alene ikke kunne komme seg gjennom det enorme området. Det var et lite fly til rekognosering, og et større til kryssing av Polhavet. Mot slutten av juli delta han ekspedisjonen. «Maud» skulle, med Wisting, Sverdrup og et nytt mannskap forsøke seg på å følge den opprinnelige planen. Samtidig skulle Amundsen brukte det største flyet, og etter en overvintring på Alaskas nordkyst krysse polpunktet. For Amundsen hadde ekspedisjonen så langt vært mislykka. De hadde kommet seg gjennom Nordøstpassasjen, men det hadde to andre ekspedisjoner klart før dem. Sverdrup hadde også samla inn både geofysiske og etnografiske data. Men Amundsen hadde ikke nådd sine egentlige mål. «Maud» kom heller ikke denne gang langt nok mot nord eller vest, og den 22. august 1925 kom skuta igjen til Nome.

Amundsen oppretta høsten 1922 sammen med flygeren [[Oskar Omdal]] en base, Maudheim, ved Wainwright i Alaska. Han dro i desember med hundeslede til Nome, mens Omdal overvintra alene. De prøvde seg på to flygninger våren 1923, og begge ganger ble understellet ødelagt. Dermed måtte de oppgi planen. Vi kommer nå igjen til 1924, og Amundsen hadde store økonomiske problemer. Han tjente en del på en foredragsturné i USA, men alt gikk ikke etter planen. Et problem var at han snakke engelsk med en svært tydelig norsk aksent, og i selvbiografien han ga ut i 1927 omtaler han det hele som pinlig og ydmykende. Etter konkursen i 1924 ble «Maud» i 1925 beslaglagt for å dekke noe av gjelda. Skuta ble solgt til Hudson's Bay Company, og ble liggende som vrak i Cambridge Bay. Først i 2018 ble vraket satt på lekter for overfarten til Norge, der hun skal restaureres ved [[Oslofjordmuseet]] på [[Vollen (Asker)|Vollen]].  

==Bibliografi==

{{thumb|Amundsen litteratur.jpeg|Utstilling av litteratur om Roald Amundsen, Oppegård bibliotek.|Siri Iversen, 2011}}

===Reisebeskrivelser===

*Amundsen, Roald: ''Nordvestpassasjen : beretning om Gjøa-ekspedisjonen 1903-1907'', 1907. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014112108066}}

*Nobile, Umberto: ''Med ”Norge” over Nordpolen'', 1976. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013042306180}}

*Wisting, Oscar: ''16 år med Roald Amundsen : fra pol til pol'', 1930. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2009061213001}}

*Huntford, Roland: ''Scott og Amundsen'', 1980.

*Kvam, Ragnar jr.: ''De fire store og hvordan de ledet sine menn'', 2000.  

===Romaner===

*Bainbridge, Beryl: ''Gutteselskap : en roman om Scotts ekspedisjon til Sydpolen'', 2000.

*Ytreberg, Espen: ''Amundsen : en roman''. Utg. Tiden Norsk forlag. 2016. ISBN 978-82-10-05513-3.

===Filmer===

*''Frosset hjerte : dokumentarfilm om Roald Amundsen''. Regi og manus Stig Andersen, 1999. Varighet 90 min.

*''Roald Amundsens "Maud"-ekspedisjon 1922-1925 : med Roald Amundsens nordpolsekspedition til første vinterkvarter (1923) : med Maud over Polhavet (1926)''. Digitalt restaurert. Utg. Nasjonalbiblioteket og Høgskolen i Lillehammer. 2013. Varighet 61 min og 82 min.

===Museer og samlinger===

*Roald Amundsens hjem, R. Amundsens vei 192, 1420 Svartskog.  

*Roald Amundsen senter, Framvn. 7, 1659 Torp.  

* {{hbr1-1|pf01036371002571|Roald Amundsen}}.

{{oppegård leksikon}}