276 673
redigeringer
m
Robot: Legger til manglende <references />-element
m (Robot: Legger til manglende <references />-element) |
|||
| (20 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Roald Amundsen 1909.jpg|Portrett av Roald Amundsen, ca. 1909|Ukjent/Nasjonalbiblioteket}} | <onlyinclude>{{thumb|Roald Amundsen 1909.jpg|Portrett av Roald Amundsen, ca. 1909|Ukjent/Nasjonalbiblioteket}} | ||
'''[[Roald Amundsen|Roald Engelbregt Gravning Amundsen]]''' (født [[16. juli]] [[1872]] på Hvidsten gård i [[Borge kommune (Østfold)|Borge]], død [[18. juni]] [[1928]] nær [[Bjørnøya]]) var polarforsker, og ble i [[1911]] førstemann på Sydpolen. Han bodde på [[Svartskog]] i villaen [[Uranienborg (Oppegård)|Uranienborg]] ved [[Bålerud brygge]] ved [[Bunnefjorden]] i [[Oppegård]] fra [[1908]] til han forsvant under en flytur i [[1928]]. Amundsen foretrakk en tilbaketrukket tilværelse hjemme når han skulle forberede [[Roald Amundsens medarbeidere på ekspedisjonene|ekspedisjonene]]. Naboen [[Jørgen Stubberud]] var forøvrig med på Sydpolsferden 1910-1912.</onlyinclude> | '''[[Roald Amundsen|Roald Engelbregt Gravning Amundsen]]''' (født [[16. juli]] [[1872]] på Hvidsten gård i [[Borge kommune (Østfold)|Borge]], død [[18. juni]] [[1928]] nær [[Bjørnøya]]) var polarforsker, og ble i [[1911]] førstemann på Sydpolen. Han bodde på [[Svartskog]] i villaen [[Uranienborg (Oppegård)|Uranienborg]] ved [[Bålerud brygge]] ved [[Bunnefjorden]] i [[Oppegård]] fra [[1908]] til han forsvant under en flytur i [[1928]]. Amundsen foretrakk en tilbaketrukket tilværelse hjemme når han skulle forberede [[Roald Amundsens medarbeidere på ekspedisjonene|ekspedisjonene]]. Naboen [[Jørgen Stubberud]] var forøvrig med på Sydpolsferden 1910-1912.</onlyinclude> | ||
{{innhold høyre}} | |||
==Slekt og familie== | |||
{{thumb|Statue Roald Amundsen Tønsberg.jpg|Amundsen-statue i Tønsberg, avduket 1933.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb|Statue Roald Amundsen Tønsberg.jpg|Amundsen-statue i Tønsberg, avduket 1933.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Han var sønn av skipsfører og reder [[Jens Ingebrigt Amundsen (1820–1886)|Jens Ingebrigt Amundsen]] (1820–1886) og [[Hanna Henrikke Gustava Sahlquist (1837–1893)|Hanna Henrikke Gustava Sahlquist]] (1837–1893). De hadde fire sønner, hvorav Roald var den yngste. Selv ble Roald Amundsen ikke gift. | Han var sønn av skipsfører og reder [[Jens Ingebrigt Amundsen (1820–1886)|Jens Ingebrigt Amundsen]] (1820–1886) og [[Hanna Henrikke Gustava Sahlquist (1837–1893)|Hanna Henrikke Gustava Sahlquist]] (1837–1893). De hadde fire sønner, hvorav Roald var den yngste. Selv ble Roald Amundsen ikke gift. | ||
| Linje 19: | Linje 18: | ||
==Den første ekspedisjonen== | ==Den første ekspedisjonen== | ||
Amundsens første polarekspedisjon ble ikke et norsk prosjekt, men en belgisk ekspedisjon som Adrien de Gerlache sto bak. Sommeren 1896, omtrent på samme tid som Nansen og «Fram» kom tilbake til Norge, fikk Amundsen vite at han var antatt som ubetalt matros og skikyndig på de Gerlaches ekspedisjon. Den norske hvalskuta «Patria», ombygd og omdøpt til [[Polarskuta Belgica|«Belgica»]], la ut i august 1897. På grunn av vansker med å få egna deltakere hadde Amundsen da blitt forfremma til førstestyrmann. Hans fremste læremester på ekspedisjonen ble legen Frederick Cook, han som senere skulle bruke store deler av sitt liv på å krangle med Robert Peary om hvem av de som som egentlig var først på Nordpolen. Denne ekspedisjonen gikk sørover til Antarktis, der Amundsen fikk viktig erfaring med overlevelse i polarområder og utstyret som trengs. | Amundsens første polarekspedisjon ble ikke et norsk prosjekt, men en belgisk ekspedisjon som Adrien de Gerlache sto bak. Sommeren 1896, omtrent på samme tid som Nansen og «Fram» kom tilbake til Norge, fikk Amundsen vite at han var antatt som ubetalt matros og skikyndig på de Gerlaches ekspedisjon. Den norske hvalskuta «Patria», ombygd og omdøpt til [[Polarskuta Belgica|«Belgica»]], la ut i august 1897. På grunn av vansker med å få egna deltakere hadde Amundsen da blitt forfremma til førstestyrmann. Hans fremste læremester på ekspedisjonen ble legen Frederick Cook, han som senere skulle bruke store deler av sitt liv på å krangle med Robert Peary om hvem av de som som egentlig var først på Nordpolen. Denne ekspedisjonen gikk sørover til Antarktis, der Amundsen fikk viktig erfaring med overlevelse i polarområder og utstyret som trengs. | ||
| Linje 36: | Linje 34: | ||
==Sydpolekspedisjonen med «Fram»== | ==Sydpolekspedisjonen med «Fram»== | ||
Amundsen satte raskt i gang med å planlegge neste ekspedisjon. Allerede høsten 1908 la han fram planene for Det norske geografiske Selskab. Ekspedisjonen skulle bli en gjentakelse og videreføring av Nansens drift over Polhavet. Mot at vitenskapelige undersøkelser ble prioritert skulle han få låne «Fram». Det var håp om at de skulle klare å drive over Nordpolen, og dermed erobre det punktet. Alt så bra ut, inntil både Cook og Peary våren 1909 hevda at de hadde nådd polpunktet. Uansett hvem av dem som hadde rett dalte interessen for Amundsens ekspedisjon; selv om de vitenskapelige planene nok var like interessante, var det ikke lenger et nasjonalt prosjekt for å plante det norske flagget på Nordpolen. Amundsen tok hintet, og begynte i stedet å planlegge en ferd til Sydpolen. | Amundsen satte raskt i gang med å planlegge neste ekspedisjon. Allerede høsten 1908 la han fram planene for Det norske geografiske Selskab. Ekspedisjonen skulle bli en gjentakelse og videreføring av Nansens drift over Polhavet. Mot at vitenskapelige undersøkelser ble prioritert skulle han få låne «Fram». Det var håp om at de skulle klare å drive over Nordpolen, og dermed erobre det punktet. Alt så bra ut, inntil både Cook og Peary våren 1909 hevda at de hadde nådd polpunktet. Uansett hvem av dem som hadde rett dalte interessen for Amundsens ekspedisjon; selv om de vitenskapelige planene nok var like interessante, var det ikke lenger et nasjonalt prosjekt for å plante det norske flagget på Nordpolen. Amundsen tok hintet, og begynte i stedet å planlegge en ferd til Sydpolen. | ||
| Linje 49: | Linje 46: | ||
==Fly og satsing på luftfart== | ==Fly og satsing på luftfart== | ||
{{thumb|Roald Amundsen.jpg|På Kjeller 1914: Oppe i flyet ser vi kaptein Einar Sem-Jacobsen. Roald Amundsen er mannen som bøyer seg mot bensinkanna. MiA.}} | |||
{{utdypende artikkel|Kjeldearkiv:Roald Amundsens aeroplan på Kjeller}} | |||
[[ | Da [[første verdenskrig]] brøt ut i 1914 betydde det en oppbremsing av oppdagelsesferdene, men det førte også til nye teknologiske utviklinger. Amundsen forsto raskt at utviklinga av fly førte til at de ble egna for lengre ferder. Han tok det første sivile flysertifikatet i Norge, og kjøpte også et av de første flyene her i landet. Han tok flytimer på [[Kjeller flyplass]], og 11. juni 1914 fikk han internasjonalt flysertifikat, «patent» nr. 1. Det ble stor dramatikk under første flygning. Instruktør [[Einar Sem-Jacobsen]] demonstrerte motorkutt i lav høyde (30 meter), og styrekablene viklet seg inn i propellen. Det ble krasjlanding. Takket være et reservefly fra Kjeller, besto Amundsen oppflygingen med glans. | ||
Flypioneren Amundsen var første formann i [[Norsk Aeroklubb]], forløperen til [[Norges Luftsportforbund]] (NLF). Med sin interesse for flyging i utforskningen av nye polarområdet var Amundsen en stor inspirasjon for andre norske flypionerer som spilte en stor rolle for de alliertes kamp under [[andre verdenskrig]]. [[Kjeller flyhistoriske forening|Stiftelsen Kjeller flyhistoriske kulturpark]] (KFK) ble etablert 11. juni 2014 kl. 1700 – på den historiske hundreårsdagen for Roald Amundsens flysertifikat nr. 1. Stiftelsen er etablert av et samlet veteranflymiljø for å ta vare på det unike kulturmiljøet for den levende flyhistorien på [[Kjellerhistorien|Kjeller]]. Formålet er blant annet å levendegjøre norsk flyhistorie ved å restaurere, vedlikeholde og operere historiske fly<ref>https://www.flynytt.no/artikler/hundre-ar-siden-amundsen-tok-flysertifikat/277829</ref>. | |||
== «Maud»-ekspedisjonen i Nordøstpassasjen == | == «Maud»-ekspedisjonen i Nordøstpassasjen == | ||
| Linje 74: | Linje 73: | ||
==Luftskipet «Norge»== | ==Luftskipet «Norge»== | ||
{{thumb|Luftskipet Norge fortøyd på Ekeberg 8887663660 d4395b15e5 o.jpg|Luftskipet «Norge» fortøyd på Ekebergsletta i Oslo 14.04.1926. Nasjonalbiblioteket.}} | |||
Amundsen begynte å kikke på luftskip som et alternativ. Disse kunne bære mer, land og lette nær sagt hvor som helst eller henge i ro over et punkt, og de kunne være lenger i lufta. Ellsworth finansierte kjøpet av N1 fra italienske [[Umberto Nobile]], og luftskipet fikk navnet [[«Norge» (luftskip)|«Norge»]]. Nobile ble selv med som fører og tok med seg fem italienske mekanikere. Han fløy luftskipet til Ny-Ålesund, der det var bygd en stor hangar til det. Ekspedisjonen fikk navnet «Amundsen-Ellsworth-Nobile Transpolar Flight». Riiser-Larsen og Wisting ble med, og de rekrutterte også fem andre nordmenn og den svenske metorologen Finn Malmgren. Svensken haddde vært på «Maud» sammen med Sverdrup i tre år. | Amundsen begynte å kikke på luftskip som et alternativ. Disse kunne bære mer, land og lette nær sagt hvor som helst eller henge i ro over et punkt, og de kunne være lenger i lufta. Ellsworth finansierte kjøpet av N1 fra italienske [[Umberto Nobile]], og luftskipet fikk navnet [[«Norge» (luftskip)|«Norge»]]. Nobile ble selv med som fører og tok med seg fem italienske mekanikere. Han fløy luftskipet til Ny-Ålesund, der det var bygd en stor hangar til det. Ekspedisjonen fikk navnet «Amundsen-Ellsworth-Nobile Transpolar Flight». Riiser-Larsen og Wisting ble med, og de rekrutterte også fem andre nordmenn og den svenske metorologen Finn Malmgren. Svensken haddde vært på «Maud» sammen med Sverdrup i tre år. | ||
Midt oppi forberedelsene ankom amerikanske Richard Byrd Ny-Ålesund sammen med flygeren Floyd Bennett og flyet «Josephine Ford». De fløy nordover 9. mai 1926, og neste ettermiddag kunne de melde at de hadde kryssa polpunktet. Kort tid senere ble det påstått at de ikke hadde kryssa selve polpunktet. Så sent som i 1996, da Byrds dagbok ble offentliggjort, viste det seg at de hadde snudd et godt stykke unna Nordpolen. Amundsen la uansett ikke stor vekt på dette, ettersom det for ham ikke var et kappløp mot Nordpolen; han mente at Cook og/eller Peary uansett hadde nådd polpunktet mer enn et tiår tidligere. Hans plan innebar også mer enn en krysning av polpunktet; han skulle kartlegge hele Polhavet fram til Alaska. | Midt oppi forberedelsene ankom amerikanske Richard Byrd Ny-Ålesund sammen med flygeren Floyd Bennett og flyet «Josephine Ford». De fløy nordover 9. mai 1926, og neste ettermiddag kunne de melde at de hadde kryssa polpunktet. Kort tid senere ble det påstått at de ikke hadde kryssa selve polpunktet. Så sent som i 1996, da Byrds dagbok ble offentliggjort, viste det seg at de hadde snudd et godt stykke unna Nordpolen. Amundsen la uansett ikke stor vekt på dette, ettersom det for ham ikke var et kappløp mot Nordpolen; han mente at Cook og/eller Peary uansett hadde nådd polpunktet mer enn et tiår tidligere. Hans plan innebar også mer enn en krysning av polpunktet; han skulle kartlegge hele Polhavet fram til Alaska. | ||
Den 11. mai 1926 letta luftskipet «Norge», og dagen etter nådde de Nordpolen. Det norske flagget ble kasta ned på polpunktet, og deretter fulgte de amerikanske og italienske flaggene. Amundsen og Wisting ble denne dagen de første som hadde sett både Nord- og Sydpolen. Trolig var de også de første som var ved polpunktet; verken Cooks eller Pearys krav ser ut til å holde vann, og vi vet som nevnt at Byrd aldri fløy så langt. De landa ved Teller i Alaska den 13. mai, uten å ha sett nytt land. Luftskipet ble demontert, og deltakerne reiste hjem til store hyllester. Dessverre var det uenighet mellom Amundsen og Nobile om hvem som hadde mest av æra, og da denne krangelen ble offentlig ødela den mye for begge. Selv om ingen hadde gjennomført flere bragder i polare strøk enn Amundsen, var han da han skrev sin selvbiografi i 1927 bitter og ensom. Økonomien var kronisk vanskelig, og det var vanskelig å finne nye mål for ekspedisjoner. Han hadde også blitt 55 år gammel, en høy alder om man skal legge ut i isødet. Han hadde mye hjelp fra broren Leon, og også Riiser-Larsen var viktig for ham i denne tida. | Den 11. mai 1926 letta luftskipet «Norge», og dagen etter nådde de Nordpolen. Det norske flagget ble kasta ned på polpunktet, og deretter fulgte de amerikanske og italienske flaggene. Amundsen og Wisting ble denne dagen de første som hadde sett både Nord- og Sydpolen. Trolig var de også de første som var ved polpunktet; verken Cooks eller Pearys krav ser ut til å holde vann, og vi vet som nevnt at Byrd aldri fløy så langt. De landa ved Teller i Alaska den 13. mai, uten å ha sett nytt land. Luftskipet ble demontert, og deltakerne reiste hjem til store hyllester. Dessverre var det uenighet mellom Amundsen og Nobile om hvem som hadde mest av æra, og da denne krangelen ble offentlig ødela den mye for begge. Selv om ingen hadde gjennomført flere bragder i polare strøk enn Amundsen, var han da han skrev sin selvbiografi i 1927 bitter og ensom. Økonomien var kronisk vanskelig, og det var vanskelig å finne nye mål for ekspedisjoner. Han hadde også blitt 55 år gammel, en høy alder om man skal legge ut i isødet. Han hadde mye hjelp fra broren Leon, og også Riiser-Larsen var viktig for ham i denne tida. | ||
==Siste reis== | ==Siste reis== | ||
| Linje 100: | Linje 99: | ||
På [[Bygdøynes]], ved Frammuseet og Norsk maritimt museum, står [[Sydpolmonumentet]] med fem bronseskulpturer av Amundsen og hans ekspedisjonsmedlemmer. | På [[Bygdøynes]], ved Frammuseet og Norsk maritimt museum, står [[Sydpolmonumentet]] med fem bronseskulpturer av Amundsen og hans ekspedisjonsmedlemmer. | ||
==Galleri== | |||
<gallery> | |||
Fil:Amundsenbyste på Kolbotn.jpeg|Bysten av Roald Amundsen står ved Jan Baalsruds plass på Kolbotn i Nordre Follo. Bysten ble avduket i 2022 og ble reist på initiativ av Oppegård historielag som samlet inn midler til utførelsen. Anledningen var Roald Amundsens 150-årsdag 16.7.2022. Bysten er utført av kunstneren Leon Roald. Siri Iversen (2022). | |||
Fil:Roald Amundsen statue ved RA vgs.jpeg|Statue ved Roald Amundsens videregående skole, Sofiemyr i Nordre Follo kommune. Statue er en kopi av Arne Vigelands statue fra 1972 ved Bålerud brygge på Svartskog, like ved Roald Amundsens hjem. Denne kopien sto tidligere i nærheten av Kolbotn stasjon, men ble flyttet til nåværende plassering da Oppegård videregående skole skiftet navn til Roald Amundsens videregående skole i 2012. Siri Iversen (2022). | |||
Fil:Roald Amundsen skulptur Arne Vigeland.jpeg|Arne Vigelands statue av Roald Amundsen ble reist ved 100-års jubileet i 1972 og avduket av kong Olav V. Statuen står ved Bålerud brygge på Svartskog i Nordre Follo kommune, like ved Roald Amundsens hjem. Siri Iversen (2009) | |||
Fil:Roald Amundsen Poarmuseet Tromsø.jpg|Byste av Roald Amundsen ved Polarmuseet i Tromsø. Reist i 1994 da Tromsø hadde 200-års jubileum. Siri Iversen (2019) | |||
Fil:Roald Amundsen byste Fredrikstad.jpeg|Byste av Roald Amundsen i Fredrikstad, reist av Fredrikstad kommune i 1975. Siri Iversen (2016) | |||
</gallery> | |||
==Les mer== | ==Les mer== | ||
| Linje 105: | Linje 112: | ||
==Bibliografi== | ==Bibliografi== | ||
===Reisebeskrivelser=== | ===Reisebeskrivelser=== | ||
*Amundsen, Roald: ''Nordvestpassasjen : beretning om Gjøa-ekspedisjonen 1903-1907'', 1907. {{ | *Amundsen, Roald: ''Nordvestpassasjen : beretning om Gjøa-ekspedisjonen 1903-1907'', 1907. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014112108066}} | ||
*Amundsen, Roald: ''Sydpolen : den norske sydpolsferd med Fram 1910-1912''. – Første gang utgitt 1912. {{ | *Amundsen, Roald: ''Sydpolen : den norske sydpolsferd med Fram 1910-1912''. – Første gang utgitt 1912. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007031301069}} | ||
*Amundsen, Roald: ''Nordostpassasjen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920'', 1921. {{ | *Amundsen, Roald: ''Nordostpassasjen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920'', 1921. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008040804010}} | ||
*Amundsen, Roald: ''Gjennem luften til 88 0 nord : Amundsen-Ellsworth polflyvning 1925'', 1925. {{ | *Amundsen, Roald: ''Gjennem luften til 88 0 nord : Amundsen-Ellsworth polflyvning 1925'', 1925. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009020402002}} | ||
*Amundsen, Roald: ''Den første flukt over polhavet'', 1926. {{ | *Amundsen, Roald: ''Den første flukt over polhavet'', 1926. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012071105110}} | ||
*Blichfeldt, Per Chr.: ''Polarskuta Maud''. Utg. [[Asker museum]]. 2002. 43 s. | *Blichfeldt, Per Chr.: ''Polarskuta Maud''. Utg. [[Asker museum]]. 2002. 43 s. | ||
*Hanssen, Helmer: ''Gjennem isbaksen : atten år med Roald Amundsen'', 1941. {{ | *Hanssen, Helmer: ''Gjennem isbaksen : atten år med Roald Amundsen'', 1941. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007021501086}} | ||
*Helland-Hansen, Bjørn: Amundsens sydpolsfærd : dens videnskabelige betydning. I: ''Naturen''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1912. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071381045_001}}. | *Helland-Hansen, Bjørn: Amundsens sydpolsfærd : dens videnskabelige betydning. I: ''Naturen''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1912. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071381045_001}}. | ||
| Linje 126: | Linje 132: | ||
*Kristensen, Monica: ''Amundsens siste reise''. Utg. Forlaget Press. 2017. 351 s. ISBN 978-82-328-0024-7. | *Kristensen, Monica: ''Amundsens siste reise''. Utg. Forlaget Press. 2017. 351 s. ISBN 978-82-328-0024-7. | ||
*Nobile, Umberto: ''Med ”Norge” over Nordpolen'', 1976. {{ | *Nobile, Umberto: ''Med ”Norge” over Nordpolen'', 1976. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013042306180}} | ||
*Opsund, Enok: "Nordmenn i polheimene". Utg. Gyldendal. 1948. 237 s. {{ | *Opsund, Enok: "Nordmenn i polheimene". Utg. Gyldendal. 1948. 237 s. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008042404006}} | ||
*Wisting, Oscar: ''16 år med Roald Amundsen : fra pol til pol'', 1930. {{ | *Wisting, Oscar: ''16 år med Roald Amundsen : fra pol til pol'', 1930. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009061213001}} | ||
===Biografier=== | ===Biografier=== | ||
*Amundsen, Roald: ''Mitt liv som polarforsker'', 1927. {{ | *Amundsen, Roald: ''Mitt liv som polarforsker'', 1927. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008041004030}} | ||
*Barr, Susan: ''Roald Amundsen : tidenes polfarer'', 2005. | *Barr, Susan: ''Roald Amundsen : tidenes polfarer'', 2005. | ||
| Linje 139: | Linje 145: | ||
*Bastiansen, Jonny og Ibi Engsbye: ''Uranienborg. Roald Amundsens hjem''. Utg. Follo museum og Oppegård kommune. 2014. 32 s. ISBN 978-82-992741-4-2. | *Bastiansen, Jonny og Ibi Engsbye: ''Uranienborg. Roald Amundsens hjem''. Utg. Follo museum og Oppegård kommune. 2014. 32 s. ISBN 978-82-992741-4-2. | ||
*Bomann-Larsen, Tor: ''Roald Amundsen : en biografi'', 1995. {{ | *Bomann-Larsen, Tor: ''Roald Amundsen : en biografi'', 1995. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008082100043}} | ||
*Gynnild, Olav: ''Den hvite ørnen : himmelseileren Roald Amundsen'', 2002. | *Gynnild, Olav: ''Den hvite ørnen : himmelseileren Roald Amundsen'', 2002. | ||
| Linje 158: | Linje 164: | ||
===Dagbøker=== | ===Dagbøker=== | ||
*Amundsen, Roald: ''Dagboken fra Belgica-ekspedisjonen 1897-99 : Roald Amundsens første ferd til Antarktis''. Utg. Vågemot miniforlag. 1998. 100 s. {{ | *Amundsen, Roald: ''Dagboken fra Belgica-ekspedisjonen 1897-99 : Roald Amundsens første ferd til Antarktis''. Utg. Vågemot miniforlag. 1998. 100 s. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010081608024}} | ||
===Romaner=== | ===Romaner=== | ||
| Linje 164: | Linje 170: | ||
*Holt, Kåre: ''Kappløpet'', 1974. | *Holt, Kåre: ''Kappløpet'', 1974. | ||
Om kappløpet mellom Roald Amundsen og Robert Scott til Sydpolen 1911. {{ | Om kappløpet mellom Roald Amundsen og Robert Scott til Sydpolen 1911. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014103008116}} | ||
*Rytcheu, Jurij: ''Magiske tall'', 2003. | *Rytcheu, Jurij: ''Magiske tall'', 2003. | ||
| Linje 185: | Linje 191: | ||
===Musikk=== | ===Musikk=== | ||
*[https://en.wikipedia.org/wiki/Sinfonia_antartica Williams, Ralph Vaughan: ''Sinfonia antartica''. 1952.] | *[https://en.wikipedia.org/wiki/Sinfonia_antartica Williams, Ralph Vaughan: ''Sinfonia antartica''. 1952.] Symfonien er inspirert av kappløpet mellom briten Robert F. Scott og Roald Amundsen til Sydpolen i 1911-1912. | ||
===Museer og samlinger=== | ===Museer og samlinger=== | ||
*Frammuseet, Bygdøynesveien 36, 0286 Oslo. Tlf: 22 43 83 70. http://www.fram.museum.no | *Frammuseet, Bygdøynesveien 36, 0286 Oslo. Tlf: 22 43 83 70. http://www.fram.museum.no | ||
| Linje 200: | Linje 204: | ||
*Roald Amundsen senter, Framvn. 7, 1659 Torp. | *Roald Amundsen senter, Framvn. 7, 1659 Torp. | ||
**Åpent i sommerhalvåret. Tlf: 69 34 83 26. | **Åpent i sommerhalvåret. Tlf: 69 34 83 26. | ||
==Galleri== | |||
<gallery> | |||
Maud (skip) faksimile Times 2016.jpg|Faksimile fra den britiske avisen «The Times» 11. oktober 2016: artikkel om hevingen av «Maud» i Canada. | |||
Amundsen litteratur.jpeg|Utstilling av litteratur om Roald Amundsen, Oppegård bibliotek.Siri Iversen, 2011 | |||
Roald Amundsen utstilling Colosseum filmpremiere.jpg|Utstilling på Colosseum kino ved premieren på filmen Amundsen, februar 2019.Siri Iversen, 2019 | |||
</gallery> | |||
== Referanser == | |||
<references /> | |||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
| Linje 223: | Linje 237: | ||
[[Kategori:Fredrikstad kommune]] | [[Kategori:Fredrikstad kommune]] | ||
[[Kategori:Borge (Fredrikstad)]] | [[Kategori:Borge (Fredrikstad)]] | ||
[[ | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Frogner]] | [[Kategori:Bydel Frogner]] | ||
[[Kategori:Uranienborg]] | [[Kategori:Uranienborg]] | ||
| Linje 229: | Linje 243: | ||
[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)]] | [[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)]] | ||
[[Kategori:Polarutforskere]] | [[Kategori:Polarutforskere]] | ||
[[ | [[Kategori:St. Olavs Orden]] | ||
[[Kategori:Medaljen for borgerdåd]] | [[Kategori:Medaljen for borgerdåd]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1872]] | [[Kategori:Fødsler i 1872]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1928]] | [[Kategori:Dødsfall i 1928]] | ||
{{F1}}{{bm}} | {{F1}}{{bm}} | ||