Veiledere, Administratorer
173 776
redigeringer
retter lenke til Rasta
(→Se også: fjerner død lenke) |
(retter lenke til Rasta) |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
|bildetekst=Robsrud i 1961.{{byline|[[Akershusmuseet]]}} | |bildetekst=Robsrud i 1961.{{byline|[[Akershusmuseet]]}} | ||
|gnr=105}} | |gnr=105}} | ||
'''[[Robsrud (Lørenskog)|Robsrud]]''' er en matrikkelgård i [[Lørenskog kommune]], gnr. 105. Robsrud (Rufsrud) har i vest og nordvest grense mot [[Oslo kommune|Oslo]] langs [[Ellingsrudelva]]. I sør er [[Røykås (Lørenskog)|Røykås]], [[ | '''[[Robsrud (Lørenskog)|Robsrud]]''' er en matrikkelgård i [[Lørenskog kommune]], gnr. 105. Robsrud (Rufsrud) har i vest og nordvest grense mot [[Oslo kommune|Oslo]] langs [[Ellingsrudelva]]. I sør er [[Røykås (Lørenskog)|Røykås]], [[Rasta]] og [[Rolvsrud (Lørenskog)|Rolvsrud]] nabogårder, i øst [[Kjenn (Lørenskog)|Kjenn]] og i nord [[Skårerødegården (Lørenskog)|Skårerødegården]]. | ||
Gamle navneformer mangler, men i utgangspunktet kan navnet ha vært ''Refsruð'', og i så fall er gårdsnavnet sammensatt av mannsnavnet Refr (Rev) og rydning. Gammel uttale er ''ru´ffsrú''. Gården ble ryddet i kristen [[middelalder]]. Etter [[svartedauden]] lå den øde, men fra omkring [[1620]] ble gårdsdrifta tatt opp på nytt. Eierforholdene er ukjente fram til [[1600-tallet]], da [[Skedsmo prestebol]] var eier. Gårdens sagbruk var attraktivt for borgere, som stort sett var eiere mellom [[1672]] og [[1850]], da det kom en selveier på halve gården. Resten fikk ikke brukeren skjøte på før i [[1909]]. | Gamle navneformer mangler, men i utgangspunktet kan navnet ha vært ''Refsruð'', og i så fall er gårdsnavnet sammensatt av mannsnavnet Refr (Rev) og rydning. Gammel uttale er ''ru´ffsrú''. Gården ble ryddet i kristen [[middelalder]]. Etter [[svartedauden]] lå den øde, men fra omkring [[1620]] ble gårdsdrifta tatt opp på nytt. Eierforholdene er ukjente fram til [[1600-tallet]], da [[Skedsmo prestebol]] var eier. Gårdens sagbruk var attraktivt for borgere, som stort sett var eiere mellom [[1672]] og [[1850]], da det kom en selveier på halve gården. Resten fikk ikke brukeren skjøte på før i [[1909]]. | ||