Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Rodi''' er eit språk som tradisjonelt har vore bruka av den undergruppa av romanifolket som tradisjonelt er basert langs kysten av Noreg (småvandriar, fantar) og som ofte reise...) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
|} | |} | ||
Dei personlege pronomena i rodi skil seg tydeleg ut frå [[rommani]]: Medan rodi har den typiske [[angloromani]] og [[sintikes]]-forma ''mander'', har rommani normalt forma ''miro''. For å unngå samanfall mellom eintal og fleirtal har ein så i | Dei personlege pronomena i rodi skil seg tydeleg ut frå [[rommani]]: Medan rodi har den typiske [[angloromani]] og [[sintikes]]-forma ''mander'', har rommani normalt forma ''miro''. For å unngå samanfall mellom eintal og fleirtal har ein så i rommani teke i bruk fleirtalsforma ''vorsnus'' eller ''vårsnus''. | ||
Dei [[personlege pronomen]]a følgjer eit forenkla blandingssystem med indiske, romanske og germanske trekk: I eintal har første person gjennomført ''m-'' og andre person gjennomført ''d-'' — parallelt til ''m-'' og ''t-'' i [[indoariske språk]]. Tredje person eintal liknar på ''l-''formene ein finn i moderne [[romanske språk]], men kjem faktisk av oblike former i [[romanés]]. Endingsvokalen i 3. person eintal er ''-o'' for hannkjønn og ''-i'' for hokjønn i tråd med generell [[morfologi]] i [[sigøynarspråk]]a. I fleirtal er den eldre [[vestnorsk]]e motsetnaden ''m-'' | ''-'' | ''d-'' bruka. Det er tendens til generelt samanfall mellom objektsform og eigeform, og med unntak av 1. person eintal er denne oblike forma markert ved s-ending. | Dei [[personlege pronomen]]a følgjer eit forenkla blandingssystem med indiske, romanske og germanske trekk: I eintal har første person gjennomført ''m-'' og andre person gjennomført ''d-'' — parallelt til ''m-'' og ''t-'' i [[indoariske språk]]. Tredje person eintal liknar på ''l-''formene ein finn i moderne [[romanske språk]], men kjem faktisk av oblike former i [[romanés]]. Endingsvokalen i 3. person eintal er ''-o'' for hannkjønn og ''-i'' for hokjønn i tråd med generell [[morfologi]] i [[sigøynarspråk]]a. I fleirtal er den eldre [[vestnorsk]]e motsetnaden ''m-'' | ''-'' | ''d-'' bruka. Det er tendens til generelt samanfall mellom objektsform og eigeform, og med unntak av 1. person eintal er denne oblike forma markert ved s-ending. | ||
| Linje 74: | Linje 74: | ||
[[kategori:romanifolk]] | [[kategori:romanifolk]] | ||
[[kategori: | [[kategori:romani]] | ||