Rognald Berge: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 5: Linje 5:
Berge hadde ei uvanleg ekteskapshistorie. Han vart gift i 1836 med Lukris Persdtr Øren (1800-1851). Berge fekk ein uekte son i 1823 med Ragnhild Larsdtr Berge (1799-1877), men ville ikkje gifte seg då. Etter at han var blitt enkemann og ho enke gifta dei seg 30 år seinare i 1853.  
Berge hadde ei uvanleg ekteskapshistorie. Han vart gift i 1836 med Lukris Persdtr Øren (1800-1851). Berge fekk ein uekte son i 1823 med Ragnhild Larsdtr Berge (1799-1877), men ville ikkje gifte seg då. Etter at han var blitt enkemann og ho enke gifta dei seg 30 år seinare i 1853.  


Søstera Gjøa Nilsdtr Ytre Berge (1800-1883<ref>[1] dødsår frå «Klokkerbok for Vik prestegjeld, Kvamsøy sokn 1878-1895»</ref>) var mor til spelemannen Anders Sagen (1829-1922) som ho fekk med Håvard Jørgenson Lukrheim spelemann frå Valdres. Berge var altså onkel til Anders Sagen. Ifølge Hardingfeleverket Wiki «Slåttar frå Sogn» og Mjølsnes (2015b) var Berge ein av læremesterane til Anders Sagen. Berge skal og ha vore læremester for Sjur Hansson Berge (1848-1930)
Søstera Gjøa Nilsdtr Ytre Berge (1800-1883<ref>[1] dødsår frå «Klokkerbok for Vik prestegjeld, Kvamsøy sokn 1878-1895»</ref>) var mor til spelemannen Anders Sagen (1829-1922) som ho fekk med Håvard Jørgenson Lukrheim spelemann frå Valdres. Berge var altså onkel til Anders Sagen. Ifølge Hardingfeleverket Wiki «Slåttar frå Sogn» og Mjølsnes (2015b) <ref>Einar Mjølsnes, 2015b, omtale av «Slåttar etter Anders sagen» Grappa.no</ref>var Berge ein av læremesterane til Anders Sagen. Berge skal og ha vore læremester for Sjur Hansson Berge (1848-1930)


== Kjempekrefter ==
== Kjempekrefter ==
Linje 11: Linje 11:


== Tradisjonsberar for hardingfele i Sogn ==
== Tradisjonsberar for hardingfele i Sogn ==
Berge er samen med Jens Fresvik rekna som store tradisjonsberarar for hardingfele i Sogn. Berge fekk slåttar frå fleire spelemenn og førte dei vidare til neste generasjon. Arne Bjørndal <ref>Arne Bjørndals Samling - folkemusikksamling | Griegakademiet – Institutt for musikk | [[UiB]]</ref> skreiv ned slåttar frå Anders Sagen i 1916 og 1917, mykje av dette fekk Sagen frå Berge. Notane og korte historier kan finnast i [https://www.nb.no/forskning/feleverkene/ Hardingfeleverket] <ref>Hardingfeleverket. Arne Bjørndal, Truls Ørpen og Eivind Groven med fleire, 1954-1981, «Norsk folkemusikk», 7 bind. Feleverkene | Nasjonalbiblioteket (nb.no)</ref>. Hardingfeleverket brukar konsekvent namnet «Ragnvald Berge».  
Berge er samen med Jens Fresvik rekna som store tradisjonsberarar for hardingfele i Sogn. Berge fekk slåttar frå fleire spelemenn og førte dei vidare til neste generasjon. Arne Bjørndal <ref>Arne Bjørndals Samling - folkemusikksamling | Griegakademiet – Institutt for musikk | [[UiB]]</ref> skreiv ned slåttar frå Anders Sagen i 1916 og 1917, mykje av dette fekk Sagen frå Berge. Einar Mjølsnes si innspilling av "Slåttar etter Anders Sagen" inneheld mange av desse slåttane (Mjølsnes 2015)<ref name=":1">Einar Mjølsnes, 2015, Slåttar etter Anders Sagen». CD, tilgjengeleg på Spotify og på Grappa.no.</ref>. Notane og korte historier kan finnast i [https://www.nb.no/forskning/feleverkene/ Hardingfeleverket] <ref>Hardingfeleverket. Arne Bjørndal, Truls Ørpen og Eivind Groven med fleire, 1954-1981, «Norsk folkemusikk», 7 bind. Feleverkene | Nasjonalbiblioteket (nb.no)</ref>. Hardingfeleverket brukar konsekvent namnet «Ragnvald Berge».


Gangaren eller vandreslåtten «Gudvangen» i Sogn kalla Luråsen, fekk Berge av Knut Lurås i 1835 og gav den vidare til Anders Sagen i 1840.  
Gangaren eller vandreslåtten «Gudvangen» i Sogn kalla Luråsen, fekk Berge av Knut Lurås i 1835 og gav den vidare til Anders Sagen i 1840.  
Linje 18: Linje 18:


== Slåttar etter Berge ==
== Slåttar etter Berge ==
To slåttar er omtalt etter Berge. Ifølge tradisjonane på Berge i Høyanger og Leirnes med fleire (1963)<ref name=":0" /> er Berge kjend for «Tobbegilslåtten frå dei underjordiske». På veg heim frå ein spelejobb tidleg på 1800 talet tok Berge den bratte stien frå Bergsvika opp til garden på Berge. Han var litt på ein snurr og måtte kvile på veg opp Tobbegjelet (Tobbegilet) og la seg derfor til på Tobbegjelsknausen. Berge vakna av at nokon spelte ein fin lausdans. Og der han låg kunne det ikkje være andre enn dei underjordiske som spela. Berge lærte seg slåtten ved dette og spelte den ofte sidan.  Den har ifølge bygdeboka vore mykje spela og tralla på Kyrkjebø, og var kjend så seint som i 1919.   
To slåttar er omtalt etter Berge. Ifølge tradisjonane på Berge i Høyanger og Leirnes med fleire (1963)<ref name=":0" /><ref name=":0" /> er Berge kjend for «Tobbegilslåtten frå dei underjordiske». På veg heim frå ein spelejobb tidleg på 1800 talet tok Berge den bratte stien frå Bergsvika opp til garden på Berge. Han var litt på ein snurr og måtte kvile på veg opp Tobbegjelet (Tobbegilet) og la seg derfor til på Tobbegjelsknausen. Berge vakna av at nokon spelte ein fin lausdans. Og der han låg kunne det ikkje være andre enn dei underjordiske som spela. Berge lærte seg slåtten ved dette og spelte den ofte sidan.  Den har ifølge bygdeboka vore mykje spela og tralla på Kyrkjebø, og var kjend så seint som i 1919.   


«Stegaslåtten» er nedskreven etter Anders Sagen, som skal ha fått denne frå Berge ifølge Hardingfeleverket. I denne historia så har Berge vore på dansespeling på Austrheim vel 2km frå heim garden på Ytre Berge. Dette var om vinteren og det låg snø på marka. På heimvegen om formiddagen då han kom fram til Eide-stigen, la han seg ned trøytt og søvnig i snøen. Han sovna med hodet på feleskrinet. Då han vakna etter eit bel, ljoma ein ny slått i hovudet. Berge og andre spelemenn spelte denne slåtten mykje. spelte på seinare skreiv ned.  Eide må vere ei referanse til Nordeide. Kan Eidestigen kan være den gamle stigen frå Nordeide opp til garden til Rognald Berge. Stegaslåtten er innspelt av Einar Mjølsnes (2015).  
«Stegaslåtten» er nedskreven etter Anders Sagen, som skal ha fått denne frå Berge ifølge Hardingfeleverket. I denne historia så har Berge vore på dansespeling på Austrheim vel 2km frå heim garden på Ytre Berge. Dette var om vinteren og det låg snø på marka. På heimvegen om formiddagen då han kom fram til Eide-stigen, la han seg ned trøytt og søvnig i snøen. Han sovna med hodet på feleskrinet. Då han vakna etter eit bel, ljoma ein ny slått i hovudet. Berge og andre spelemenn spelte denne slåtten mykje. spelte på seinare skreiv ned.  Eide må vere ei referanse til Nordeide. Kan Eidestigen kan være den gamle stigen frå Nordeide opp til garden til Rognald Berge. Stegaslåtten er innspelt av Einar Mjølsnes (2015).<ref name=":1" />


Historiene om Tobbegjelslåtten og Stegaslåtten er påfallande like. Det er ikkje mogeleg å påvise om det er same opphavet til desse.
Historiene om Tobbegjelslåtten og Stegaslåtten er påfallande like. Det er ikkje mogeleg å påvise om det er same opphavet til desse.
193

redigeringer