Rolf Andersen
==Rolf Andersen (født 20.6.1888, død 19.11.1942)==
Rolf Andersen var en norsk maskinsjef som var krigsfange i Japan under den annen verdenskrig.
Rolf Andersen ble født på øya Veierland, ved Nøtterøy i Vestfold. Han var ett av de ti barna til skipskaptein og hvalfanger Søren Andersen (født 28.12.1856, død 17.8.1935) og hans hustru Emilie, født Larsen (født 15.8.1855, død 16.12.1920).
Skipsmaskinist
I februar 1904 mønstret han på som førstereisgutt og fyrbøter på D/S Neptun. Året etter ble han konfirmert.
Rolf Andersen tok maskinistskolen i Kristiansand og senere maskinsjefskolen.
Senere var han på hvalfangst i tre sesonger, to til Spitsbergen og én til Ishavet.
Rolf giftet seg med Martha Nilsen Feen på Veierland, i oktober 1911. (Bildet av Martha og Rolf i 1912).
De fikk barna Sigurd, født 1912, død 1991, og Ina Emilie, kalt Mia, født i 1913, død i 1938. Rolf og Martha ble skilt i 1927. (Barnefiolinbildet med de blideste ansiktene og ungdomsbildet av Sigurd og Mia).
Rolf hadde et livslangt arbeidsforhold til rederiet Bruusgaard Kiøsterud og Co i Drammen. Skipene deres gikk i Kinafart. (Bildet av Rolf på D/S Helios).
Fotograf og glad i vakre ting
Rolf var flink til å fotografere, og han tok blant annet bilder av demonstrasjonstog og andre hendelser i forbindelse med borgerkrigen i Kina, som varte fra 1927 til 1952, spesielt fra havnebyen Swatow (nå Shantou) i Kina, i 1920-årene. I borgerkrigen gjorde Mao Tse Tung og hans tilhengere opprør mot Chiang Kai-Sheks regime. (Demonstrasjonstog i byen Swatow, i 2019 Shantou. Midt på bildet er det en kinesisk pike på en hvit hest, utstaffert med blomster og silke. Bildet er tatt av Rolf Andersen.)
Rolf var glad i vakre ting og tok med seg mange kinesiske og japanske gjenstander som han hadde kjøpt, hjem til Norge. Han sendte også fine postkort hjem. (Kinesisk kaffeservise kjøpt av Rolf Andersen og brakt hjem til Norge etter en av mange reiser til Kina).
Rolf Andersen likte også å bygge skipsmodeller. (Bilde av Rolf fra D/S Helios med seilskutemodell som han har bygget selv.)
Kinesisk kjæreste?
Det er mulig at Rolf hadde en familie i Kina. På et bilde i ett av albumene hans er en vakker kvinne med et barn. På bildet er det en hund, som også forekommer på et bilde av Rolf, som er tatt om bord i en av båtene han var på. Denne kvinnen betydde nok noe spesielt for ham. (Bilde av vakker kinesisk kvinne med datter)
I japansk fangenskap
Skipet som Rolf var maskinsjef på, D/S Helios, ble den 8. desember 1941, dagen etter at japanerne hadde bombet Pearl Harbour, oppbrakt av en japansk destroyer utenfor Vung tau i Vietnam. D/S Helios var da på vei fra Hongkong til Bangkok, med 2000 tonn ris, som var tatt inn i Saigon. Skipet ble beslaglagt, og de seks norske offiserene ble tatt til fange, ført til Shanghai og senere internert i Japan, frem til 1942.
Dette var en del av japanernes krigsstrategi, som rammet 900 nordmenn, mest sjøfolk og misjonærer, under den annen verdenskrig. Det var spesielt skipene og de som kunne føre dem, som japanerne var ute etter, slik at de kunne føre sin krig på best mulig måte. Japanerne var på tyskernes side i krigen.
Rolf Andersen satt i japansk krigsfangenskap i ett år. I sjøforklaringen som ble avholdt etter beslagleggelsen av D/S Helios, den 31. mars 1942 i Shanghai, sa skipets norske kaptein, Johannes Hansen, at den behandlingen som de seks norske offiserene fra D/S Helios hadde fått under sitt opphold i Japan var «ytterst dårlig». Maten var elendig, og de ble behandlet som fanger.
På vei mot friheten
I august 1942 ble Rolf Andersen og to av de andre norske offiserene fra D/S Helios frigitt. Den 17. august 1942 reiste de med diplomatpass fra Shanghai, som da var okkupert av japanerne, med repatrieringsskipet Tatuta Maru, med kurs for Mosambiks hovedstad, Lourenço Marques (i 2019 Maputo).
Siste reis
Den 7. september 1942 gikk Rolf Andersen i land i Lourenço Marques. Den 15. september 1942 mønstret han på som maskinsjef på D/S Gunda. To måneder senere, den 19. november 1942, var skipet på vei nordover, fra Lourenço Marques til Zansibar, lastet med kull. Samme dag, mens skipet fortsatt var like utenfor Lourenço Marques, ble det torpedert av en tysk ubåt av typen U-181. De fleste av mannskapet på D/S Gunda omkom. Det gjorde Rolf Andersen også. Han ble 54 år gammel.
Hvorfor?
Hvorfor dro ikke Rolf Andersen rett hjem til Norge, for å treffe sin eneste sønn, Sigurd, etter året i japansk fangenskap?
Kanskje var det noe som trakk i Kina, eller kanskje han bare fortsatte med å gjøre det samme som han hadde gjort før han ble tatt til fange av japanerne, nemlig å være skipsmaskinist og seile på Østen? Kanskje han bare tok turen med D/S Gunda, fordi han var blakk etter oppholdet i Japan og trengte pengene?
Rolf Andersen mottok Krigsmedaljen post mortem for sin innsats som krigsseiler under den annen verdenskrig.
Kilder
Kristian Ottesen: Ingen nåde. Historien om nordmenn i japansk fangenskap. Aschehougs forlag, 1996.
Aage A. Wilhelmsen: Krigsseilere i japansk fangenskap. Pegasus forlag, 2012.
Bruusgaard Kiøsterud & Cos 70-års jubileumsskrift, ved Thorolf Wikborg, 1959.
Sjøforklaringen etter beslagleggelsen av D/S Helios, Shanghai, 31. mars 1942 (på Internett).
Opplysninger om Rolf Andersen fra Utenriksdepartementets arkiv og fra Nortraship-arkivet, begge på Riksarkivet i Oslo
Nasjonalbiblioteket, dødsannonsen og annen omtale i Sandefjords blad i 1942.
Opplysninger fra Krigsseilerregisteret i Kristiansand.
Samtaler med Turid Thorvik, Rolf Andersens barnebarn.